Hvordan være en ordentlig familie?

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn på 2år. Oppveksten min var veldig ustabil og turbulent, og jeg opplevde aldri noen reelle familiesituasjoner, typ middager, fredagskvelder, helgeturer, bursdagsselskaper, julemiddager osv. Og jeg vet ikke hva eller hvordan jeg skal gjøre det? Hva som skal til og hva som kan være koselig for sønnen min at vi gjør sammen? 

Hvordan lage tradisjoner eller hvordan fungerer middager etter barnehagen? Prater man om ting, eller bare spiser også ferdig - er det vanlig å spille noe på kveldene i helgene, eller bare se TV osv? Høres sikkert dumt ut, men jeg har aldri opplevd noe sånt..

Anonymkode: 51d64...754

[AnonymBruker]

Du burde nok ha mer hjelp enn det du spør om her inne. For dette høres ikke ut som et godt grunnlag til å oppdra et barn på. Merker jeg blir bekymret på begges vegne. 

Anonymkode: ec37c...795

[-lykke-]

Skjerpe deg! 

For et dustete svar. Ts spør om hva som er vanlig å gjøre i familiesituasjoner fordi hun selv ikke har opplevd et normalt familieliv. Bare det at hun spør viser at hun ønsker å gi barnet sitt et godt familieliv og skape gode minner som hun selv aldri fikk. Det vitner om omsorg med andre ord.

Når det skal være sagt så kan ingen ut fra dette vite om hun som mor ikke gjør en "god nok" jobb. Poenget er at det blir helt vilt å trekke denne konklusjonen ut fra dette innlegget. Da skulle man hatt en del mer informasjon.

Uansett, er du alene med barnet ditt ts?

Jeg er alene med jenta mi på 5. Mye av hverdagen er rett og slett - hverdag. Jeg pleier å lage middag etter skole/jobb, og så spiser vi sammen. Vi snakker sammen og koser oss. Noen ganger (kanskje litt for mange ganger når det er hektisk) blir det tv-titting også når vi spiser. Dette er ved dager hvor jeg er veldig sliten og trenger å koble av litt (jenta mi er en skikkelig skravlebøtte, noe som stort sett er veldig koselig, men det kan bli slitsomt til tider). Men prøver å begrense tv-tittingen. Og så leker hun gjerne litt før og etter middag. Vi finner noen ganger på noe morsomt (se tingene jeg nevner under) etter barnehagen, men det er ikke kjempe ofte. Rett og slett pga tidsklemma. Noen ganger får vi besøk av andre barn fra barnehagen som bor like ved, og noen ganger besøker hun de.

I helgene pleier vi å spise en god frokost sammen og finne på noe. Vi går da tur/mater ender, står på skøyter, drar i svømmehallen, lekeland, drar til parken/stranda og lignende. Noen ganger tar vi det bare helt med ro og blir inne (hvis det er veldig kaldt på vinteren for eksempel), og baker litt, spiller spill, leser bok, ser en film og lignende. Nå er hun såpass stor også at hun leker en del alene, når hun var mindre så måtte jeg aktivisere henne mer. Vi prøver forresten å møte andre venner av meg som har barn så barna kan leke sammen.

Hver kveld når jeg legger henne pleier jeg å lese enten en kort bok, eller en mindre del av en lengre bok. Så synger jeg en eller to nattasanger. Alt dette tar vel mellom 10-15 minutter bare, men det er en veldig hyggelig stund for oss begge. 

Det var det jeg kom på nå. Men jeg tror det er viktig å huske at det ikke må skje noe spennende eller stort hver dag. I hverdagen får man jo ikke alltid plass til så mye. Men det er viktig for barn å oppleve at hverdagen er forutsigbar, og da er det greit å ha noen rutiner. Hva disse rutinene er får være opp til deg 😊 

 

[AnonymBruker]

Nå har jeg hatt litt mer stabile forhold enn du høres ut til å ha hatt, men det var likevel endel ting som manglet når jeg vokste opp av rammer og tradisjoner/normale settinger. Jeg så jo hvordan andre hadde det og hva jeg ønsket selv - og så har jeg også realitetsorientert meg litt fra de "dagdrømmene" en hadde når en var barn og trodde voksenlivet var noe helt annet enn det jo er.

Nå har jeg helt annerledes rammer rundt mitt barn enn jeg hadde - og livet er helt normalt nå også for meg med jobb/familie etc. Familien ellers er og normal(altså som de fleste familier) så det blir vel annerledes enn for deg slik jeg oppfatter deg. Men jeg vil anbefale deg å ta kontakt med Homestart og fortelle om dine behov - og at du ønsker en familie å bli kjent med som kan ha kontakt med dere og få være med på helt normale familietid så du kan lære slike vanlige hverdagssituasjoner og velge deg ut noen som du ønsker viderebringe til ditt barn?

Jeg vil si det finnes mange måter å være en familie på. Og tradisjoner kan variere veldig. 

Men det som er hyggelig og sunt for dere, og føles som en trygg og god hverdag - det er nok det du leter litt etter.

Det er viktig for barn å ha faste rammer, også når de ikke nødvendigvis ser nytten av det selv(eksempelvis spise middag sammen). Voksne skal gi trygge faste rammer, og akseptere at barn gjerne kan være vanskelige å få med på alt. Og det er OK. 

Jeg kan fortelle hva vi pleier normalt å gjøre iløpet av ei uke:

UKEDAGER:

- Fast rutine morgen med tannpuss osv, han ser på Barne-TV i en 20 min tid før vi går(dette gir oss foreldre tid til å stelle oss, lage matpakker osv). Han spiser frokost i barnehagen, men kunne like gjerne spist hjemme. 

- Vi henter i barnehagen, og det varierer hva vi gjør. Noen ganger leker vi ute, noen ganger går vi på butikken, andre ganger er det hjem for å leke. Vi spiser middag sammen(han er vanskelig i matveien, og derfor bruker vi både tv og bok for å få i ham mat. Ikke ideelt, men det viktigste er at han spiser). Om vi spiser under barneTV så leker vi etterpå, og har en liten kvelds. Da får han et eventyr fra en bok eller tre. Når jeg var barn likte jeg å bli lest for på sengen(skjedde sjeldent), mitt barn trenger ro ved legging og derfor skjer lesing først. 

- Fast leggerutine hver kveld, og så synger jeg en sang. Når han var vanskelig å legge var det jo bare hyl og skrål, så da var han ikke så interessert i sang. Nå er det veldig populært. 

- Vi drar han ikke særlig mye rundt på besøk og slikt, barn er som regel slitne nok etter lang dag i barnehagen. Hadde jeg vært alene hadde jeg sikkert gjort en aktivitet ut av klesvask/klesbretting eller matlaging om barnet synes det var OK. 

- Vi kan sitte litt på mobil og PC når han ser barneTV, men sitter ikke på den ellers. Mye mentalt fravær er "forbudt" - og vi forsøker blande mellom å leke sammen og la han leke selv.

HELG: Faste rutiner da også på soving osv, ser litt mer på barneTV og leker utendørs resten av dagen eller tar en cafe/skogstur. Noen ganger et teaterstykke for barn, eller andre gratis/billige aktiviteter tilrettelagt for barn avogtil. 

BURSDAGER: Lager kake, kjøper presang og pynter litt. TIl nå har vi ikke hatt familieselskap fordi de bor langt unna, men fra og med nå som han snart fyller tre begynner vi å tenke på mer feiring siden han forstår mer. Ikke mange, men kanskje familie eller selskap i barnehagen etterhvert. Da får han sikkert bestemme kake eller mat selv, og om vi skulle vært alene ville jeg gjort litt ekstra ut av det med å se en koselige tegnefilm eller dra i skogen for å grille pølser/bake noe hjemme eller noe sånt. 

JUL: Lage egne tradisjoner, lage en liten pakkekalender eller lage snølykter utendørs. Lage litt julepynt kanskje, eller pepperkaker sammen. Tradisjon med risengrynsgrøt med mandel i og marsipangris på lillejulaften(eller julaften, noen velger risgrøt eller annet), og faste tradisjoner på type bakst eller mat. Kanskje gå på julegudstjeneste eller en konsert for barn. Lage pepperkakehus med barnet, og pynte juletre. 

Alle disse tingene trenger jo ikke skje hele tiden, men man kan velge ut noen ting ma synes er koselig og barnet virker å like, og så gjør man det.

Samspill med barnet er viktig, så om du synes det er vanskelig ville jeg faktisk bedt helsestasjonen om et foreldrekurs. Det er kjempepositivt, og det kan være du får bekreftet at du har tenkt mange riktige ting.

 

 

 

Anonymkode: 2c90a...0c1

[AnonymBruker]

Tenk litt etter hvordan du ville hatt det, og for eksempel hva de gjorde hos venninner og andre. Det var det jeg begynte med her. Gjør det som du føler passer dere og som du syns har virket koselig, er veldig fint å lage egne tradisjoner.  din sønn er to år, så er jo litt begrenset, men det meste blir jo kos og gode relasjoner. Dere kan lese sammen, tegne, spille memo\lotto sammen. Se litt tegneserier sammen. Ofte, så er en enkel kos å sitte sammen i sofaen og lese litt.  Det er jo og koselig å være ute sammen. Ta lunsjen på en lokal lekeplass, strand, skogen.. Ta kveldsmaten ute i hagen. Vi har bålpanne, og det hender ofte at vi sitter rundt den, og spiser kveldsmat. En gang innimellom lager jeg pannekaker til kvelds som vi steker der. Enkelt og greit.  

Her er litt om hvordan vi gjør det, og hatt det sånn siden eldste var liten:

I ukedagene har vi hverdagsmiddag pga jobb og aktiviteter. Vi snakker selvsagt når vi spiser. Vi forteller litt om vår dag, og ungene om sin. Vi snakker om hva vi skal den dagen, eller ting i bær fremtid som vi gleder oss til. I helgene har vi litt bedre\innviklet middag. (Eller så får ungene velge mat selv -pølse og stappe, så spiser jeg og mannen en bedre middag når de sover.. )

Det hender vi ser film på ettermiddagen i helga, for eksempel på fredagene for å roe ned etter en hektisk uke. Da sitter vi alle i sofaen, med dyner, i pyjamas og koser oss. De er for små til at de er oppe på kvelden på fredag\lørdag, men prøver å gjøre noe ut av ettermiddagene, spes nå på høsten og vinteren. Spill gjør vi på innedager og søndagene ofte. Kommer litt an på. Mine er mye ute og har ikke tid til å spille, tror og håper det endrer seg når man blir eldre.

På bursdagen vekkes (eller ved frokosten, siden mine alltid har våknet lenge før oss..  ) bursdagsbarnet med sang og gave.  Senere får barnet bestemme middag og dessert. På ettermiddagen har vi litt besøk og spiser middag og kake. Selskap har vi som oftest i en av helgene før eller etter. Her er feiringen enkel. Litt familie, kake og gaver. Ikke noe spesielt. Har og hatt barnebursager med barn fra bhg, pølser, skattejakt, kake og frilek. Enkelt og greit.  

Julemiddagen her er pinnekjøtt, men det er jo opp til deg med hva du vil ha, og hva du gjør ut av dagen. Det meste er kos på en slik dag.  

Anonymkode: 19420...a11

[AnonymBruker]

Ville nok søkt litt veiledning på helsestasjonen. Noe av det du spør om er jo litt større ting som en lett kan få innspill på på et forum som juletradisjoner, helgeaktiviteter etc. Men du spør også om mer dagligdagse ting som rutiner, måltid etc som kan være greit å få snakke ordentlig med noen om. For meg er drt her viktig å vite noe om hva som er "normale" rutiner som et utgangspunkt men så må jeg og tilpasse det tilbmitt barn, barnets humør, personmighet, aktivitetsnivå etc. Dette kan være vanskeligere å fp gode råd om på nett, for hva som fungerer for noen fungerer kanskje ikke i det hele tatt for dere. 

Flott at du spør, men om du først ønsker hjelp bør du spørre noen som kan hjelpe deg å gi råd tilpasset din hverfag, feks på helsestasjonen. 

Anonymkode: ec7fb...6ef

[AnonymBruker]

1 time siden, -lykke- skrev:

Skjerpe deg! 

For et dustete svar. Ts spør om hva som er vanlig å gjøre i familiesituasjoner fordi hun selv ikke har opplevd et normalt familieliv. Bare det at hun spør viser at hun ønsker å gi barnet sitt et godt familieliv og skape gode minner som hun selv aldri fikk. Det vitner om omsorg med andre ord.

Når det skal være sagt så kan ingen ut fra dette vite om hun som mor ikke gjør en "god nok" jobb. Poenget er at det blir helt vilt å trekke denne konklusjonen ut fra dette innlegget. Da skulle man hatt en del mer informasjon.

Uansett, er du alene med barnet ditt ts?

Jeg er alene med jenta mi på 5. Mye av hverdagen er rett og slett - hverdag. Jeg pleier å lage middag etter skole/jobb, og så spiser vi sammen. Vi snakker sammen og koser oss. Noen ganger (kanskje litt for mange ganger når det er hektisk) blir det tv-titting også når vi spiser. Dette er ved dager hvor jeg er veldig sliten og trenger å koble av litt (jenta mi er en skikkelig skravlebøtte, noe som stort sett er veldig koselig, men det kan bli slitsomt til tider). Men prøver å begrense tv-tittingen. Og så leker hun gjerne litt før og etter middag. Vi finner noen ganger på noe morsomt (se tingene jeg nevner under) etter barnehagen, men det er ikke kjempe ofte. Rett og slett pga tidsklemma. Noen ganger får vi besøk av andre barn fra barnehagen som bor like ved, og noen ganger besøker hun de.

I helgene pleier vi å spise en god frokost sammen og finne på noe. Vi går da tur/mater ender, står på skøyter, drar i svømmehallen, lekeland, drar til parken/stranda og lignende. Noen ganger tar vi det bare helt med ro og blir inne (hvis det er veldig kaldt på vinteren for eksempel), og baker litt, spiller spill, leser bok, ser en film og lignende. Nå er hun såpass stor også at hun leker en del alene, når hun var mindre så måtte jeg aktivisere henne mer. Vi prøver forresten å møte andre venner av meg som har barn så barna kan leke sammen.

Hver kveld når jeg legger henne pleier jeg å lese enten en kort bok, eller en mindre del av en lengre bok. Så synger jeg en eller to nattasanger. Alt dette tar vel mellom 10-15 minutter bare, men det er en veldig hyggelig stund for oss begge. 

Det var det jeg kom på nå. Men jeg tror det er viktig å huske at det ikke må skje noe spennende eller stort hver dag. I hverdagen får man jo ikke alltid plass til så mye. Men det er viktig for barn å oppleve at hverdagen er forutsigbar, og da er det greit å ha noen rutiner. Hva disse rutinene er får være opp til deg 😊 

 

Det må gå an at folk sier i fra at fagpersoner kan være best å kontakte fremfor oss på KG. Jeg synes du var for skarp mot den første som svarte i denne tråden her. Flott at hun spør om tips og råd, men jeg synes ikke det høres dumt ut å ta en prat, eller kanskje få jevnlig oppfølging fra, med helsesøster eller familievernkontoret for eksempel.

Anonymkode: 90b7a...423

[tingeling]

Hei TS

Har ikke tid til å skrive alt, men ift middager så er det forsket en del på det og det viser seg at barn har veldig godt av familiemiddagen hvor man prater sammen. I følge rektor her har det dokumentert effekt på læring og utdannelse. 

Hos oss spiser vi middag sammen, ved bordet, uten TV/ telefoner eller ipads. Hvis vi spiser ute er det uten iPad. Når barna var mindre tok vi med litt tegnesaker eller perler som de kunne holde på mens de ventet. Nå tar vi med kortstokk. 

I helgene har vi fast tradisjon med frokost sammen. Uten TV. 

 

[-lykke-]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det må gå an at folk sier i fra at fagpersoner kan være best å kontakte fremfor oss på KG. Jeg synes du var for skarp mot den første som svarte i denne tråden her. Flott at hun spør om tips og råd, men jeg synes ikke det høres dumt ut å ta en prat, eller kanskje få jevnlig oppfølging fra, med helsesøster eller familievernkontoret for eksempel.

Anonymkode: 90b7a...423

Jo, jeg må si jeg er enig med deg. Jeg reagerte rett og slett veldig kraftig på hvordan dette ble lagt fram. I stedet for å framstille det som et velmenende råd ble jo dette kritikk. Er en stor forskjell på å skrive for eksempel noe ala "Det kan ikke være lett å vite hvordan man skal mestre foreldrerollen  med den bakgrunnen du har, men det ser ut til at du ønsker å gi barnet ditt en bedre oppvekst enn du selv hadde, og det er kjempe flott! Siden du ikke har så mange gode erfaringer å bygge på fra egen barnsom så vil jeg råde deg til å ta kontakt med ----, der kan man få mye god hjelp og veiledning." Kontra det som ble skrevet.

Men ja, jeg ser at jeg nok var litt kvass. Kjente bare at jeg ble så veldig frustrert over kommentarer som virker så hensynsløse. Det går an å komme med konstruktive forslag uten å være ufin, og jeg synes denne rett og slett var ganske så ufin. Og ts sitter nok sikkert selv å føler på følelsen av å ikke være tilstrekkelig, og akkurat den følelsen kan ikke være noe god å sitte med når det kommer til ens egne barn.

[Zienna]

1 time siden, -lykke- skrev:

Skjerpe deg! 

For et dustete svar. Ts spør om hva som er vanlig å gjøre i familiesituasjoner fordi hun selv ikke har opplevd et normalt familieliv. Bare det at hun spør viser at hun ønsker å gi barnet sitt et godt familieliv og skape gode minner som hun selv aldri fikk. Det vitner om omsorg med andre ord.

Når det skal være sagt så kan ingen ut fra dette vite om hun som mor ikke gjør en "god nok" jobb. Poenget er at det blir helt vilt å trekke denne konklusjonen ut fra dette innlegget. Da skulle man hatt en del mer informasjon.

Uansett, er du alene med barnet ditt ts?

Jeg er alene med jenta mi på 5. Mye av hverdagen er rett og slett - hverdag. Jeg pleier å lage middag etter skole/jobb, og så spiser vi sammen. Vi snakker sammen og koser oss. Noen ganger (kanskje litt for mange ganger når det er hektisk) blir det tv-titting også når vi spiser. Dette er ved dager hvor jeg er veldig sliten og trenger å koble av litt (jenta mi er en skikkelig skravlebøtte, noe som stort sett er veldig koselig, men det kan bli slitsomt til tider). Men prøver å begrense tv-tittingen. Og så leker hun gjerne litt før og etter middag. Vi finner noen ganger på noe morsomt (se tingene jeg nevner under) etter barnehagen, men det er ikke kjempe ofte. Rett og slett pga tidsklemma. Noen ganger får vi besøk av andre barn fra barnehagen som bor like ved, og noen ganger besøker hun de.

I helgene pleier vi å spise en god frokost sammen og finne på noe. Vi går da tur/mater ender, står på skøyter, drar i svømmehallen, lekeland, drar til parken/stranda og lignende. Noen ganger tar vi det bare helt med ro og blir inne (hvis det er veldig kaldt på vinteren for eksempel), og baker litt, spiller spill, leser bok, ser en film og lignende. Nå er hun såpass stor også at hun leker en del alene, når hun var mindre så måtte jeg aktivisere henne mer. Vi prøver forresten å møte andre venner av meg som har barn så barna kan leke sammen.

Hver kveld når jeg legger henne pleier jeg å lese enten en kort bok, eller en mindre del av en lengre bok. Så synger jeg en eller to nattasanger. Alt dette tar vel mellom 10-15 minutter bare, men det er en veldig hyggelig stund for oss begge. 

Det var det jeg kom på nå. Men jeg tror det er viktig å huske at det ikke må skje noe spennende eller stort hver dag. I hverdagen får man jo ikke alltid plass til så mye. Men det er viktig for barn å oppleve at hverdagen er forutsigbar, og da er det greit å ha noen rutiner. Hva disse rutinene er får være opp til deg 😊 

 

Flott svar! 

[-lykke-]

5 minutter siden, Zienna skrev:

Flott svar! 

😊

[AnonymBruker]

Tusen takk for tips! Her var det mye jeg kan benytte meg av.

Jeg får hjelp til "mine" ting, og det er ingen bekymring for samhandlingen mellom meg og barnet. Har hatt cos-kurs, videoveiledning osv. Men det er sånne små, banale ting i hverdagen og med tradisjoner, som jeg føler alle kan og vet, som jeg ikke aner og heller ikke vet hvordan jeg skal få lagt frem for helsepersonell. Og barnet har en fin utvikling på alle plan, og det har han hatt hele veien, så det er ikke noe problem med det  

-TS

Anonymkode: 51d64...754

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for tips! Her var det mye jeg kan benytte meg av.

Jeg får hjelp til "mine" ting, og det er ingen bekymring for samhandlingen mellom meg og barnet. Har hatt cos-kurs, videoveiledning osv. Men det er sånne små, banale ting i hverdagen og med tradisjoner, som jeg føler alle kan og vet, som jeg ikke aner og heller ikke vet hvordan jeg skal få lagt frem for helsepersonell. Og barnet har en fin utvikling på alle plan, og det har han hatt hele veien, så det er ikke noe problem med det  

-TS

Anonymkode: 51d64...754

Synes det er fint du spør om råd jeg  Det er ikke alltid man får svar på sånne ting hos helsesøster heller, i min kommune er helsesøster en barnløs og ugift dame i 50-årene. 

Selv har jeg vært alene med barnet mitt i ti år nå. De siste årene har rutinene blitt slappere, men det er vel en naturlig utvikling ift alder på barnet og at jeg rett og slett stresser mye mindre med å være "bare mamma", føler jeg nå kan være mer den barnslige meg, og ikke bare voksen og seriøs. Ikke at jeg har vært det hele tiden, har alltid tullet og spøkt mye, men nå kan jeg si rett ut at jeg er sliten og har bare lyst til å daffe på sofaen resten av dagen, uten dårlig samvittighet. 

Vanlgie rutiner vi har/hadde:

Hverdag:

Spise frokost sammen før barnehage/skole. Snakker litt da, selv om jeg er veldig lite snakksalig før jeg har fått i meg kaffe. Jeg spiser også sjelden frokost, men smører da matpakken mens barnet spiser. 

Etter barnehage/skole spiser vi middag (ganske tidlig), og da snakker vi om dagen. Kanskje lager vi maten sammen, barnet kutter og jeg steker eller lignende. (Dette kan du fint gjøre med grøt og sånn på så små barn som sønnen din, min elsket å få sitte på kjøkkenbenken og røre i grøten/suppa da hun var mindre)

Etter middag tar jeg oppvasken, barnet gjør lekser eller slapper av med litt tv. Så velger vi om vi skal finne på noe, eller slappe av hjemme. Barnet vil ofte besøke noen andre barn, eller ha besøk. Da vi bodde nærmere familie dro vi ofte på en kaffekopp etter middagstider, men nå har vi ikke den muligheten. 

Da barnet ble litt eldre tok jeg ofte handling sammen med barnet på ettermiddagen, bare for å komme oss ut av huset de dagene vi ikke hadde andre planer. 
Kanskje gikk vi oss en liten tur i nærområdet, eller gikk ut og lekte litt (sandkasse, trampoline, bygge snømann, ake e.l.) 

På kvelden var det kveldsmat, og den spiser vi alltid foran tv'en. Før var det barnetv, nå pleier vi å se Friends eller noe sånt  Skravler til tv'en frem til leggetid, hvis ikke barnet har lekser eller jeg må ordne noe annet. 

 

Helger: 

Seeeeeen frokost! Ofte spiser vi ikke før 11-12. Jeg sover lenge, og da barnet var mindre hadde jeg klart mat fra dagen før, sånn at jeg sov videre på sofaen. Så etterhvert ville barnet stå opp alene (fra 5-års alder), tok seg maten jeg hadde satt frem og så barnetv en time eller to til jeg stod opp. Jeg dusjet eller kledde på meg, og så hadde vi helgefrokost. Da kanskje vi stekte noen baguetter, dekket på skikkelig, kokte noen egg eller noe sånt. Gjorde gjerne litt mer ut av helgefrokosten, som å tenne lys på bordet, eller ha kakao til maten. 

Dro så ut på en eller annen aktivitet hvis vi hadde lyst. Jeg er ofte sliten i helgene, og foretrekker å ikke ha for mye på planen, så vi hadde også inneaktiviteter noen ganger. Baking, tegning eller bygge lego. På lørdager spiser vi sen frokost, suppe eller grøt 14-15 og så har vi skikkelig kosemiddager på kvelden. Dvs vi spiser middag 18-19, foran tven. Eneste middagen i uken som spises i sofaen. Da tar jeg heller ikke oppvasken rett etterpå, men henter lørdagsgodis og snacks, og setter på en film vi ser sammen. Istedet for film kan vi også spille kort eller brettspill, men det er ofte litt kjedelig med bare to. 

Søndag er mer sånn skogstur-dag. Ingen som har på seg noe annet enn joggedress, og spiser sen frokost da også. Men normal middag (16-ish). Kanksje bestiller vi mat hjem eller drar og kjøper noe junk-food. Inviterer noen på besøk, eller drar bort. Spørs om vi dro bort lørdagen eller ikke. 

Vanlige spørsmål under middagen for å få igang en samtale: 

Hvordan har du hatt det idag? Har du hatt det gøy? Lekt med noen spesielle? Har du lyst til å gå en tur eller spille kort i ettermiddag? 

 

 

Anonymkode: 02328...829

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for tips! Her var det mye jeg kan benytte meg av.

Jeg får hjelp til "mine" ting, og det er ingen bekymring for samhandlingen mellom meg og barnet. Har hatt cos-kurs, videoveiledning osv. Men det er sånne små, banale ting i hverdagen og med tradisjoner, som jeg føler alle kan og vet, som jeg ikke aner og heller ikke vet hvordan jeg skal få lagt frem for helsepersonell. Og barnet har en fin utvikling på alle plan, og det har han hatt hele veien, så det er ikke noe problem med det  

-TS

Anonymkode: 51d64...754

Det er derfor jeg tipset om å ta kontakt med Homestart eller liknende for å komme i kontakt med en familie som kan funke som "reservebesteforeldre". Det gir både kontakt og samspill med en litt mer familiær tone for deg og barnet i tillegg til innsikt i de små hverdagslige tingene mange tar for gitt men som du jo aldri har opplevd. 

Disse tingene er jo forskjellig fra familie til familie, og ofte har det litt å si hvor i landet man bor også på tradisjoner. Det er jo de små tingene fra type julebrus til arrangementer- og mange følger jo ikke sånne tradisjoner heller.

Vi har ikke hatt pakkekalender og får aldri bakt og stelt så mye som vi planla. Men noen ting som pynting og mat i jula er viktig for oss. Og da snakker vi bare et enkelt juletre og noe smådill- ikke noe idyllisk Disneyhjem liksom. 

Kanskje du kan teste ut til denne jula, eksempelvis lage pepperkaker som dere pynter sammen? 

For mange er det og tradisjon å spise en koselig frokost, eller få sitte i sofaen med julestrømpe(med frukt og littegranne godteri i) og se på julefilm. Tre nøtter til Askepott og sånt.

Selv løper vi rundt med aller siste liten-handel  

Anonymkode: 2c90a...0c1

[Gjest Marillia]

Jeg synes du har fått masse gode tips her. Her er litt av mine tips fra meg:

Påske: påskeegg til barna, være med på barneskirenn, lete etter påskeharen/egg i hagen/parken. Pynter huset med litt påskepynt og gule blomster, marker høytiden på den måten. Påskepynt barna har laget gjennom årene taes frem til stor glede og latter (mine er blitt store nå) Vi går ikke i kirken i påsken, men mange gjør det. De fleste spiser lam en gang i påsken, men ikke alle småbarn er like glad i den smaken. 

17. mai: lage god frokost med flagg og blomster på bordet,  med barnetog fra hele landet på tv i bakgrunnen. Dra ut å se på barnetoget, delta på leker om det blir arrangert der du bor. Spise så masse is man orker (vel, ikke helt bokstavlig da) dra hjem og spise middag (trenger foresten ikke være dyr middag, her jeg bor er det vanlig med alt fra pølser i brød til koldtbord, rammen er bordpynten og festkledde mor og barn)

Jul: Ha juleverksted, lage pakkekalender sammen (trenger ikke være dyre ting, kan like gjerne være opplevelser sammen) lage julekaker sammen, se på julegrantenning, lage snølykter og drikke kakao ute om kvelden, Se 3 nøtter fra Askepott (må være den tradisjonen jeg hører om flest har) julestrømer (mine barn får med litt godteri, et julehefte, clementin) og åpne en (utvalgt pakke fra mor med gave som inneholder noe man kan leke med/korte ned ventetiden) julegave i pysjen på morningen julaften. Mange tenner lys på graven til familie på julaften, vi gjør det ikke, drar heller noen dager før. Mange er også i kirken på julaften, ei heller en tradisjon hos oss. Julekonsert i kirken er forøvrig koselig i førjulstiden. Vi pynter huset til 1 advent og "feirer" dette med å kjøpe inn julebrus og lager god middag med julemusikk. Middag julaften varierer hvor man er i landet, men ribbe eller pinnekjøtt er ganske vanlig. 

Bursdag: pakke og sang på senga, frokostbrett med god frokost og et levende lys (har blitt i muffins hos oss)

Ellers er det jo mange nye tradisjoner som bla Valentinesdag; lag et kort til hverandre. Halloween; barna kler seg ut og går sammen med venner i nabolaget (er barna små går foreldrene sammen med barna)

For å skape tradisjoner trenger man ikke bruke masse penger, det viktigste er at man markerer de høytider man selv ønsker, og lager en koselig ramme rundt den og fortsetter å følge dette. For meg har dette gitt mange gode minner om fine høytider. 

Synes du virker som en flott mor som nok vil få skape mange gode og varme minner og flotte tradisjoner sammen med barnet ditt!

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du burde nok ha mer hjelp enn det du spør om her inne. For dette høres ikke ut som et godt grunnlag til å oppdra et barn på. Merker jeg blir bekymret på begges vegne. 

Anonymkode: ec37c...795

Idiotisk svar! 

Anonymkode: 18144...f54

[AnonymBruker]

Jeg var alene med sønnen min da han var liten, og fra han var ca fire å så pleide vi ofte å gå en liten kveldstur sammen. Gikk en halvtimes tid med hånda hans i min og så snakket vi om det vi så og om ting vi tenkte på og lurte på. Det ble en veldig koselig tradisjon for oss og vi fortsatte med det i mange år. Det er sånne små ting som får en nærmere hverandre som ungene husker, de husker stemningen og følelsene. Prøv å finne på noe som er "dere". Lese på senga, synge osv. Det trenger ikke å være så store greiene.

Anonymkode: d7895...8f2

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i noe av det du skriver om. Nå har jeg ikke lest andre svar her, så kan hende at noe kommer dobbelt opp?

Her er hvertfall det jeg plotter inn av "hverdagskos". 

Vi våkner hvertfall, og tar oss goood tid om morgenen. Jeg er vant til at mange situasjoner som skulle vært kos (fra min barndom) ikke ble det, og endte opp i gråt. Så jeg er veldig opptatt av å ikke stresse for mye, og å ha "hverdagskos". Vi hører på musikk mens 2 åringen leker og jeg smører matpakke. Så spiser vi frokost og har masse lys på bordet og i hele huset (alt blir koseligere med lys). Om han ikke er sulten, så er det greit. Jeg spiser min mat uansett om han vil ha eller ikke. Måltider skal være hyggelige, ikke rigide, synes jeg. Så er ikke så nøye på om han feks går til og fra. Bare han spiser det han vil og tonen er bra. 
Vi snakker om hva han skal gjøre i barnehagen den dagen, og jeg forbereder han mentalt på dagen han skal ha. 
Så leker jeg litt med han, klemmer han masse, tuller og tøyser og vi kler på oss og går ut for å dra til barnehagen. Dette gjør vi hver dag (untatt helger), så det er forutsigbart. 

Veien til barnehagen prøver jeg å gjøre munter og med en lett tone, for å gi han en fin start på dagen. Det er morgenen han vil ha med seg i barnehagen, så den er veldig koselig (trøtt, men koselig) som regel. Jeg spiller ofte musikk fra mobilen på veien, og han får ha med et par leker i vogna/på sykkelen. De gangene vi skal ta buss til barnehagen (eller buss noe sted som helst) pleier jeg å ha med en bok vi kan lese sammen. Det er veldig populært. 

Når jeg henter han i barnehagen, prater vi om hva han har gjort. Jeg sier kanskje hva jeg har gjort også. Så ser vi på ting rundt oss på veien hjem. Blader, biler, fugler osv. Bare prater om løst og fast. 

Med en gang han kommer hjem, får han leke. Jeg pleier å leke ganske røfft med han i ca ett kvarter. Hopping i senga og tulling og løping. Når han ler da, så får han ut stress som kan ha hopet seg opp gjennom dagen, og vi får bondet, og resten av kvelden går bedre. Kvelden består så videre av snakking mens vi gjør husarbeid, lager og spiser middag. Helt vanlige ting, helt rolig og så stressfritt som mulig. Han hjelper til med middagen, noe som er en skikkelig koselig ting å gjøre sammen. Han får knekke egg, røre og skjære, og vi har det veldig greit da.
Vi hører på musikk og roer ned for kvelden. Gjerne den samme musikken hver kveld (feks Enya) så det forbindes med kvelden. Lyset dimmer jeg hver kveld, både fordi at det hjelper en med å bli trøtt, men også fordi det er enda en ting som gir koselig stemning. 

Kveldene er også noe jeg vil skal være veldig hyggelig. Og 2åringen elsker å bade, synge sanger og lese bøker. Så sovner han ved siden av meg (vi samsover) og dagen hans er over. 

I helgene finner vi på noe ekstra. Kanksje svømmehallen, cafe, middagsbesøk, skogstur (veldig poppis) eller dra på besøksgård. 
Da får han lørdagsgodt, se film (noen ganger får han det i uken også) og vi drar ut og leker sammen. Spiser ofte litt ekstra god mat og har generelt bedre tid. Noen helger slapper vi bare av og går i pysjen hjemme hvis vi er slitne og spiser god mat, ser masse filmer, bader ekstra lenge og lager hytte i stua med tepper. 

Hver dag er virkelig ikke rosenrød, altså, men dette er på en måte målet mitt med hverdagene våre. Få inn småting som gjør livet koselig. La han velge middag av og til. La det være rom for å være seg selv. La atmosfæren være avslappet sånn at hjemmet kan være et fristed.  
Hjemmet mitt var ikke mitt fristed som liten, så jeg jobber veldig med det nå, akkurat som du <3 
Fake it til you make it. Plutselig så sitter det, og man tenker ikke over det lengre, for det føles naturlig

Anonymkode: ee227...137