..........

[Pipaluk]

...

Endret 28. februar 2017 av Pipaluk

[AnonymBruker]

Hvis jeg var mor, ville jeg forsøkt å lære meg det også, i alle fall nok til å forstå samtaletema. 

Om ikke det hadde vært så lett, ville jeg uansett prioritert at barnet lærte begge språk. 

Anonymkode: 756a4...d29

[EvaLena]

Jeg kjenner ert par som ikke forstår språket til hverandre. De har nå fått barn og de snakker engelsk sammen når alle er tilstede, men når feks mor er aleine med barna så snakker hun norsk og faren sitt språk.

De barna er snakker nå flytende 3 språk og de er barnehage og barneskole alder.

[Guarana]

Altså, dersom hun føler seg utelatt er det jo egentlig hennes "problem", tenker jeg. Hun har valget om å lære seg litausk. Hvis hun er redd for at mannen sier noe annet til barnet enn planlagt, har de et problem i forholdet, og ikke med språket.          Her er det jeg som snakker norsk, og far som ikke forstår. Jeg tenker det slik: det er min rett å snakke det språket jeg ønsker med barnet mitt, at mannen min ikke forstår er synd for ham. Han har ikke uttrykt noe negativt om dette enda, og hvis han lurer på hva jeg sier spørr han meg. Nå er barnet vårt kun 4 måneder, så jeg vet ikke hvordan det blir når ungen er større. 

[Pipaluk]

 

7 minutter siden, Guarana skrev:

Altså, dersom hun føler seg utelatt er det jo egentlig hennes "problem", tenker jeg. Hun har valget om å lære seg litausk. Hvis hun er redd for at mannen sier noe annet til barnet enn planlagt, har de et problem i forholdet, og ikke med språket.          Her er det jeg som snakker norsk, og far som ikke forstår. Jeg tenker det slik: det er min rett å snakke det språket jeg ønsker med barnet mitt, at mannen min ikke forstår er synd for ham. Han har ikke uttrykt noe negativt om dette enda, og hvis han lurer på hva jeg sier spørr han meg. Nå er barnet vårt kun 4 måneder, så jeg vet ikke hvordan det blir når ungen er større. 

Jeg tenker at det blir lettere når en flytter til et sted hvor en er _må_ lære språket for å bli integrert og få jobb, som i Norge.  Hvis du ikke bor i Norge så er det ikke like lett å lære språket når du ikke praktiserer det.

Jeg tenker vel også at det er lettere å lære seg tysk, fransk, spansk, portugisisk enn ett språk så er så vesentlig forskjellig fra norsk, og komplisert grammatikk. Jeg har forøvrig godt språkøre,men å skulle lære meg et så komplisert språk  hadde gitt meg mye stress.

 

 

 

[Guarana]

Akkurat nå, Pipaluk skrev:

 

Jeg tenker at det blir lettere når en flytter til et sted hvor en er _må_ lære språket for å bli integrert og få jobb, som i Norge.  Hvis du ikke bor i Norge så er det ikke like lett å lære språket når du ikke praktiserer det.

Jeg tenker vel også at det er lettere å lære seg tysk, fransk, spansk, portugisisk enn ett språk så er så vesentlig forskjellig fra norsk, og komplisert grammatikk. Jeg har forøvrig godt språkøre,men å skulle lære meg et så komplisert språk  hadde gitt meg mye stress.

 

 

 

Nei, vi bor ikke i Norge. Jeg er enig i at det er mye lettere dersom man bor i landet, men det er jo allikevel et valg en selv tar. Det er helt opp til en selv om man vil lære språket, enten man bor der eller ei. Vanskelihetsgrad er heller ikke en unnskyldning. Det er fortsatt enselv som tar valget av å lære språket eller ikke   Det er jo ikke mannen sin feil at litausk er vanskelig for nordmenn. 

[AnonymBruker]

Språk er tildels ganske lett å lære seg. Jeg har jobbet med mange fra Litauen, Polen og andre steder, etterhvert får man litt forståelse for språket. Kanskje man ikke lærer ord og slikt, men det går an å skjønne tema av samtalen f.eks.

Anonymkode: 72f8e...348

[Guarana]

Hvis man velger å ikke lære seg språket, får man rett og slett godta at man ikke forstår   

[Gjest Catalina Culès]

Lær deg språket til det landet du bor i, det er ingen unnskylding at det er et vanskelig språk.

Endret 10. oktober 2016 av Catalina Culès

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Pipaluk skrev:

 

Jeg tenker at det blir lettere når en flytter til et sted hvor en er _må_ lære språket for å bli integrert og få jobb, som i Norge.  Hvis du ikke bor i Norge så er det ikke like lett å lære språket når du ikke praktiserer det.

Jeg tenker vel også at det er lettere å lære seg tysk, fransk, spansk, portugisisk enn ett språk så er så vesentlig forskjellig fra norsk, og komplisert grammatikk. Jeg har forøvrig godt språkøre,men å skulle lære meg et så komplisert språk  hadde gitt meg mye stress.

 

 

 

Hun får jo praktisert språket daglig om hun vil siden både mannen og barnet snakker det  

Anonymkode: f2cfb...cb0

[Pipaluk]

5 minutter siden, Loki Laufeyson skrev:

Lær deg språket til det landet du bor i, det er ingen unnskylding at det er et vanskelig språk.

Hun bor i Norge.

[Pipaluk]

Hvordan "ordning" har dere som har en tospråklig familie ang dette. Pleier dere å snakke norsk når dere er sammen alle sammen, eller hender det at dere sitter rundt middagsbordet, og språkene flyter?

Hvis det var _Jeg_ som hadde et barn med en person jeg ikke forsto språket til så hadde jeg ikke syntes det hadde vært problematisk at de snakket sitt språk  når de var sammen, men i en felles samtale, feks rundt middagsbordet så hadde jeg nok syntes det hadde vært vanskelig hvis halvparten av kommunikasjonen foregitt på et fremmed språk og jeg bare forsto bruddstykker.

 

 

 

 

 

 

[AnonymBruker]

Vokste opp med dette. Omtrent samme situasjon. Det var ikke noe problem. Forelderen som ikke snakket språket var kjempe glad for at vi barna ble tospråklige. Og hun lærte en del av språket selv ved å vise interesse og spørre og høre på når vi andre snakket. Det behøver ikke være noe problem med mindre man gjør det til et problem  

Anonymkode: f2cfb...cb0

[marsiglia]

Her er det jeg som har fremmedspråket i familien og vi har to barn (2 år og 4 mnd). Her er det en selvfølge at jeg snakker norsk, han snakker sitt språk og sammen som familie, hans språk. Nå er mitt mål at han lærer norsk. Så jeg har begynt så forsiktig å snakke norsk når vi alle fire er samlet.

Lukk døren. Tusen takk. Vær så snill. Hent ....! Så fin bamse/smokk osv. Heller ikke barn lærer språk ved å knipse med fingrene. Og selv om det sikkert går litt treigt i begynnelsen, lærer hun sikkert mye ved å praktisere innad i familien. Og før barnet blir så gammelt (at det holder kompliserte samtaler med far) kan hun fint ta seg noen språkkurs og prioritere språklæringen.

[AnonymBruker]

Ser ikke problemet med det. Hvis hun føler seg utenfor så må hun rett og slett bare lære seg språket. Det er ikke noe annet å gjør med det. Jeg sitter spørsmål ved hvorfor far skulle sagt noe annet enn det mor og far har blitt enig om? Pleier han å si noe og gjøre noe helt annet siden du tror dette blir en problemstilling? 

Når det er sagt så er det kjempe bra at barnet blir flerspråklig, dette gjør også at barnet blir bedre knyttet til fars familie da barnet kan snakket deres språk forhåpentligvis like godt som norsk. 

Anonymkode: ed7ea...37e

[AnonymBruker]

Jeg er norsk og min mann kommer fra Polen. Han snakker kun polsk med barnet vårt. Han kan norsk, men vi begge vil at barnet skal bli tospråklig. Jeg lærer nå polsk for å kunne forstå mer samt forstå min polske svigerfamilie.

Hun burde absolutt lære seg litausk. Nordmenn er generelt ganske slappe med å lære partnerens språk. Det er i hvertfall min erfaring. 

Anonymkode: b313b...f65

[Cottontail]

2 timer siden, Pipaluk skrev:

 

En jeg kjenner har fått barn med en fra Litauen. Meningen er at barnet skal bli tospråkllig. Far skal snakke sitt morsmål til barnet, og hun skal snakke norsk. Hun kan selv ikke litauisk. Det er jo også et veldig vanskelig språk som hun uansett, hvis hun ønsker å prøve det, vil bruke lang tid på å beherske.

Hvordan blir det på sikt når far og barn snakker sammen og hun ikke forstår det? Vil man som forelder føle seg veldig utelatt i samtalen eller være redd for at far sier noe helt annet til barnet enn man har avtalt?
Hvilke erfaringer har dere?

Hvis hun ønsker å lære det, vil hun lære det nye språket helt fint samtidig som barnet lærer å snakke (norsk og litauisk). Hvis hun anstrenger seg, leser en del osv, så vil hun kunne lære det veldig bra, hvis hun bare engasjerer seg når far og barn snakker, så vil hun lære nok til å forstå hva de snakker om Så dette er ikke et problem med mindre hun virkelig ikke _ønsker_ å lære et nytt språk.

[Tanuki]

hos oss snakker vi hvert vårt morsmål sammen med barnet, og engelsk sammen. Akkurat nå blander barnet de 3 språkene,men han forstår hva som blir sagt, er 26mnd, så regner med at det går seg til etter hvert. Dumt av deg TS å ikke lære språket til mannen din.

[Gjest Supersol]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis jeg var mor, ville jeg forsøkt å lære meg det også, i alle fall nok til å forstå samtaletema. 

Om ikke det hadde vært så lett, ville jeg uansett prioritert at barnet lærte begge språk. 

Anonymkode: 756a4...d29

Signerer denne. Det er jo en kjempefin mulighet til å lære seg et nytt språk.

[Pipaluk]

1 time siden, Cottontail skrev:

Hvis hun ønsker å lære det, vil hun lære det nye språket helt fint samtidig som barnet lærer å snakke (norsk og litauisk). Hvis hun anstrenger seg, leser en del osv, så vil hun kunne lære det veldig bra, hvis hun bare engasjerer seg når far og barn snakker, så vil hun lære nok til å forstå hva de snakker om Så dette er ikke et problem med mindre hun virkelig ikke _ønsker_ å lære et nytt språk.

Jeg vet ikke helt hva det kommer av. Hun sier at hun aldri har hatt noe språkøre. Eller så kan det være at hun rett og slett ikke orker å lære seg språket og tenker at det kommer naturlig når barnet blir eldre.