Til dere som får barn med en som har barn fra før

[AnonymBruker]

Jeg har funnet mannen i mitt liv, og han jeg vil ha som far til mine barn. Han har to barn fra et tidligere forhold, jeg har ingen. 

Er det flere som har kjent litt på det å føle seg "snytt" for det å oppleve å bli foreldre for første gang sammen? At man nå ikke er to om det å oppdage alt for første gang, ettersom han har vært gjennom dette tidligere? 

Jeg vet jo at det egentlig bare er positivt, etter han nå har erfaring og vil være trygg på det som skjer, men jeg har en liten del av meg som skulle ønske at vi var like nye i det som eventuelt vil skje. 

Flere som har hatt sånne tanker rundt dette? Det er kanskje også noe som går over hvis en test først viser positivt? 

Anonymkode: 48609...589

[AnonymBruker]

Min mann hadde ei datter på ca 2 år da vi traff hverandre. Men det du beskriver har aldri vært i mine tanker.

Nå var hans datter 10 år før vi fikk vårt første barn sammen,men jeg tenkte ikke på at han hadde opplevde mye av dette før.

Anonymkode: 069a5...385

[AnonymBruker]

Hvis det gir en sår følelse så vil jeg anbefale deg å tenke nøye gjennom det her. Hvis disse følelsene kommer allerede før dere har fått barn sammen, så vil de bare bli forsterket med årene. Du vil tenke på det hver gang det er en bursdag, dåp, konfirmasjon etc. Du vil tenke på det hver gang barnet skal gjøre noe for første gang, spille en fotballkamp, turne, foreldremøte. Så legg de bort først som sist, for det skal ikke være noen konkurranse. 

Anonymkode: 612ee...2ab

[AnonymBruker]

Enig med AB-en over her. I tillegg er det ikke bare-bare å skape nye familier med hans barn og fellesbarn. Du kan jo ta en titt på de utallige trådene om problematikken her.

Hvor lenge har du kjent mannen? Hva med barna?

Anonymkode: adcc9...88a

[AnonymBruker]

Du kan ikke føle deg snytt når du bevisst velger en mann med barn.

Anonymkode: f39ef...8e7

[AnonymBruker]

Jeg hatet det rett og slett i starten. At han hadde fått opplevd alle disse tingene før meg og ikke var like "grønn" som meg når det gjaldt å få en baby. Følte st jeg alltid måtte bevise at jeg hadde like mye kunnskap som han, men jeg tapte jo selvfølgelig den "kampen". Men det gikk seg til etter hvert og jeg satt uendelig pris på at han faktisk kunne svare meg på de spørsmålene jeg hadde. For tro meg, spørsmålene er mange! Det er godt å ha en som er litt mer erfaren, for å få en baby er ordentlig skummelt den første tiden. Du tror du er klar, men det er du overhode ikke. 

Så lenge han ikke gnir det inn at han er "flinkere" enn deg så kommer du ikke til å ha noe problem med det. 

Anonymkode: d9d64...605

[AnonymBruker]

Som flere her er inne på, du bør tenke deg nøye om når du allerede nå har slike følelser. 

Det er mye klaging FRA og OM bonusforeldre på dette forumet. Men for å ta det fra en annen vinkel, min samboer hadde 2 barn fra før av, og jeg synes det har vært en berikelse å ha de barna i livet mitt. I dag, 8 år etter vi ble i lag, så ville jeg ikke hatt det på noen annen måte enn slik det er.

Anonymkode: 97c4b...26a

[AnonymBruker]

Mannen har en datter som har vært i livet mitt fra hun var 1 år. Fikk felles når hun var 3 år og har aldri tenkt sånn. Ville aldri vært foruten henne og jeg synes det var topp at mannen hadde erfaring med spedbarn, var jo så skummelt å skulle ta med lillebror hjem fra sykehuset synes jeg 🙈

Anonymkode: b470d...c0e

[Hulderen]

Husk på at ingen barn er like. Det at han har erfaring med to barn, betyr ikke at han har erfaring med dette barnet. Alt dere opplever med dette barnet, vil være nytt for dere begge. 

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det gir en sår følelse så vil jeg anbefale deg å tenke nøye gjennom det her. Hvis disse følelsene kommer allerede før dere har fått barn sammen, så vil de bare bli forsterket med årene. Du vil tenke på det hver gang det er en bursdag, dåp, konfirmasjon etc. Du vil tenke på det hver gang barnet skal gjøre noe for første gang, spille en fotballkamp, turne, foreldremøte. Så legg de bort først som sist, for det skal ikke være noen konkurranse. 

Anonymkode: 612ee...2ab

Hehe, jeg kjenner meg igjen i tankene til ts, men dette synes jeg var litt voldsomt  Såpass katastrofe er ikke disse tankene, altså. De påtrenger ikke alt og farger ikke verden rundt meg i så stor skala. Vi snakker om en bitteliten følelse, som man ikke skal la seg styre av - men heller motarbeide. Sånne tanker har vel de fleste, og hvordan hadde det gått hvis alle mulige tanker som KAN motarbeides heller skulle styrt deg? 

Jeg råder deg til å snakke med han om det, ts. Jeg og samboeren min snakket om dette når jeg ble gravid, han ble helt sjokka for han hadde aldri tenkt på det før og det hjalp å høre hvor glad han var for barnet jeg hadde i magen, hjalp å se den ekte gleden som kom frem i han. Så snakk med kjæresten din.

Anonymkode: 12c49...1ac

[Gjest C'est la vie:)]

Jeg hadde de samme følelsene som deg. Men da hadde jeg blitt gravid og tankene var nok litt påvirket av hormonene.  Når babyen kom, forsvant den lille 'såre' tanken på at mannen har opplevd alt før. Og det er som en over sier, at alle barn er forskjellig. Hans barn på nå syv år er en fantastisk storesøster, så jeg synes det er flott at jeg har fått et barn "gratis"og har to.  Forstår som sagt tankegangen, men jeg skulle gjerne hatt noen som kunne si til meg at tanken fort forsvinner om man lar være å "mate trollet" og generelt når babyen har kommet til verden. 

[AnonymBruker]

Tror nok det er ganske vanlig å føle det sånn, at det er sårt hvis partneren har vært igjennom graviditet og barnefødsel med en annen kvinne. Det er nok viktig å bearbeide såre følelser og sjalusi overfor eksen før man får barn med mannen. Bli ordentlig trygg og komfortabel sammen med stebarna, bruke tid på å bli glad i dem og knyttet til dem, før familieforøkelse. Hvis man blir glad i stebarna og begynner å sette virkelig pris på at de finnes, så er det sikkert lettere å hanskes med såre tanker omkring et nytt barn. Hvis mannen din aldri hadde opplevd å få barn med eksen, så hadde du heller aldri blitt kjent med stebarna dine og dere hadde ikke vært den familien dere er. Kanskje hadde ikke mannen din vært samme person som han er i dag, heller.

Forhold til en mann med barn fra før er en utfordrende situasjon, som ikke alle er riktig person for. Man må være raus, klok, trygg på seg selv, og som sagt bruke god tid før man tar neste steg. 

Når det er sagt, så er det som flere skriver: hvert nytt barn er en ny opplevelse. Jeg har to barn med samme mann, og jeg skal love deg at nummer 2 var like ny som nummer 1. Noen ting gikk mer av seg selv, som de rent praktiske tingene som bleieskift og sånn, men selve opplevelsen var totalt ulik. Fødselene var helt forskjellige både i varighet og smertenivå, svangerskapene føltes ulike på kroppen, og spesielt spedbarnstiden var unik med hver av dem, fordi de hadde ulik personlighet, temperament, søvnmønster og matlyst. Så jeg ville ikke bekymret meg for at mannen din skal synes det er mindre spennende med den nye babyen, skal love deg at det blir en helt ny opplevelse å bli kjent med denne babyen. Å få barn blir aldri en vanesak, det er altfor stort til det.

Anonymkode: c9f42...d4b

[AnonymBruker]

Det som var positivt var også at han visste hva han skulle gjøre. Han så farer som jeg ikke så, tok godt vare på meg når jeg var gravid. Jeg fikk en mye bedre tid som gravid med han enn hva jeg hadde fått med eksen min eller mange andre, for eksempel.

Anonymkode: 12c49...1ac

[Biloba]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det gir en sår følelse så vil jeg anbefale deg å tenke nøye gjennom det her. Hvis disse følelsene kommer allerede før dere har fått barn sammen, så vil de bare bli forsterket med årene. Du vil tenke på det hver gang det er en bursdag, dåp, konfirmasjon etc. Du vil tenke på det hver gang barnet skal gjøre noe for første gang, spille en fotballkamp, turne, foreldremøte. Så legg de bort først som sist, for det skal ikke være noen konkurranse. 

Anonymkode: 612ee...2ab

Snakk for deg selv  Jeg hadde noen slike tanker da vi først ble sammen, men det trenger ikke å vokse seg til et problem! Vi fikk barn først etter flere år, og da var jeg veldig trygg på mannen. Det kan komme noen kommentarer i graviditeten, type "det skjedde med Eva også", det kan du si at du vil ha minst mulig av. Mannen min har aldri hatt ambisjoner om å bli noen babywhisperer, så jeg hadde minst like mye kunnskap som ham og tok raskt ledelsen med baby som mødre flest. Han var kjempegod i den usikre første tiden, og da babyen hadde noen lange gråtestunder. 

Stebarnets historie og "førster" i livet har også blitt ting jeg gleder meg over nå, og storesøskenet er et stort pluss for vår felles. 

[AnonymBruker]

Hmmm, jeg fikk barn med en som hadde barn fra før. Trodde han hadde peiling og kom til å være god hjelp og støtte. Isteden skjønte jeg hvorfor første forhold hadde gått skeis, fyren var jo helt ubrukelig. 

Men jeg kjente aldri at det var sårt at han hadde opplevd det før. Det var jo et pluss. 

Anonymkode: 05866...a63

[AnonymBruker]

2 timer siden, Biloba skrev:

Snakk for deg selv  Jeg hadde noen slike tanker da vi først ble sammen, men det trenger ikke å vokse seg til et problem! Vi fikk barn først etter flere år, og da var jeg veldig trygg på mannen. Det kan komme noen kommentarer i graviditeten, type "det skjedde med Eva også", det kan du si at du vil ha minst mulig av. Mannen min har aldri hatt ambisjoner om å bli noen babywhisperer, så jeg hadde minst like mye kunnskap som ham og tok raskt ledelsen med baby som mødre flest. Han var kjempegod i den usikre første tiden, og da babyen hadde noen lange gråtestunder. 

Stebarnets historie og "førster" i livet har også blitt ting jeg gleder meg over nå, og storesøskenet er et stort pluss for vår felles. 

Jeg har ingen stebarn, men jeg har hatt en stemor til mitt barn som hadde disse tankene. Barnet er nå i tenårene, og prøver å gjenoppbygge forholdet til faren etter å ha blitt "ødelagt" i sin barndom av en stemor med nettopp slike ting. (Jeg selv har fått et litt merkelig forhold til mitt barns halvsøster nå, nå når far er alene igjen med henne uten en sint stemor, så kan jeg be inn alle på kaffe ved henting/levering. Kjempeskjønn jente, jeg klarer personlig ikke fatte hvordan noen kan se negativt på barn i det hele tatt..)

Anonymkode: 612ee...2ab

[AnonymBruker]

Jeg kjente også på den sårheten og den forsvant aldri. Ble bare sterkere. Tenk deg godt om

Anonymkode: 25183...403

[AnonymBruker]

Dette er normalt - snakk med han, så betrygger han deg og viser hvir tufsete man kan være 😂

Da jeg ble gravid var han veldig støttende, følte at jeg var i verdens tryggeste hender. Han hadde full kontroll og måtte innimellom be han om å "slippe taket"

Anonymkode: 2c364...2b5

[Zienna]

Jeg har født to barn, og den første var ikke mer fantastisk enn den andre  

Snu på flisa, og tenk på hva de andre omkring deg tenker.  Far har to barn, som han sikkert er kjempeglad i. Ditt barn kommer til å stå på like linje.  Barna hans skal få en bror/søster sammen med en annen dame enn mor.  Tror du det er enkelt?  De fleste barn ønsker alltid at mamma og pappa skal bli kjærester igjen.  I dette bildet er du en trussel. 

Om et forhold som ditt skal bli fint, må du involvere.  Dere er ikke bare tre, men minst fem )

 

[AnonymBruker]

Tusen takk for så mange fine svar! Det er godt å se at det er flere som har vært inne på disse tankene, og at de gjerne forsvinner. 

Jeg vil legge til at dette ikke er noe altoppslukende, som jeg tenker på hele tiden, og det gjelder kun dette med graviditeten og fødsel og den første tiden - hvor man gjerne er så ekstra nære hverandre. Foreldremøter og fotballtreninger har jeg ikke tenkt på engang, det blir for meg noe helt annet. 

Anonymkode: 48609...589