Må man være lojal uansett hva som skjer?

[Eikenøtt]

Hemmeligheter er hemmeligheter, uansett hva som skjedde mellom dere etter et brudd, og uansett hvor ensom du måtte være. Du trenger å bearbeide bruddet som skjedde for lenge siden, du trenger ikke bearbeide (eller dele) hans hemmeligheter som han fortalte deg i fortrolighet. Det er lavmål.

[Sphere]

Om jeg får vite noens dypeste hemmelighet vil ikke jeg åpne plapredøra bare fordi forholdet vårt har forandret seg på noe vis. Da holder jeg på denne hemmeligheten, fordi min egen integritet er viktig for meg.

[fuglekvitter__]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har hatt et forhold til en mann i 4 år, som tok slutt i sommer. Han var veldig glad i meg første par årene, men vi ble aldri "sammen" av ulike årsaker, bl.a. var han først gift, men valgte å skille seg etter en tid. Han var veldig usikker på hva han ville med forholdet etter dette, og jeg ble ekstremt utrygg og vi forandret oss begge to pga hans usikkerhet. Det ble endel drama og det endte altså med brudd, men vi ville forsøke å være venner fordi vi alltid har hatt en spesiell kjemi og pratet om alt. Men det har fungert dårlig, da han har distansert seg og kun svarer meg kaldt og sporadisk når jeg tar kontakt. Han fremstår nå veldig kynisk og fremstiller hele forholdet vårt som om det ikke har eksistert, noe som er veldig sårende for meg nå i ettertid. Jeg har lite kontaktnett og få venner og nesten ikke familie, så føler meg nå fryktelig ensom og savner kontakten med ham veldig, mens han har stort kontaktnett og altfor mange jern i ilden hele tiden.

Greia er at han har fortalt meg endel ekstreme ting fra livet hans, som han mener jeg må være lojal mot ham og ikke fortelle til noen, uansett hva som skjer. Jeg har sagt til ham at om jeg var så ubetydelig for ham som han fremstiller det som så har jeg ingen grunn til å være lojal mot ham nå i ettertid.

Hva mener folk om lojalitet? Skal man være lojal uansett? Det skal sies at endel av det han har fortalt er ganske umoralske ting han har foretatt seg (løgner, utroskap, nettsex, pengerot, mange forhold der han alltid gjør det slutt på en feig måte, hatt sex med dama til sin egen bror-uten at broren vet om det, ++), det er kun en ting som han selv ikke er skyld i, og det er at han ble grovt seksuelt misbrukt som barn, av en mann.

Ellers så er han faktisk en veldig hyggelig og høflig mann som mange liker, men jeg føler at det bare er en fasade han har laget seg, siden han nå kan være så kald og kynisk mot meg. At han rett og slett er veldig falsk.

Hvor går grensen for lojalitet i slike tilfeller?

 

Anonymkode: 6af6d...c7b

Nei - vet du hva.
Jeg vet ikke om jeg tror deg rett og slett. Ha meg unnskyldt hvis jeg tar feil.

Hva mener du at du skal være lojal mot? Utroskap, og løgner? Nei selvklart ikke... I hvertfall ikke når han driver med alt det andre tullet.
 

[skruf]

Det man blir fortalt i fortrolighet holder man kjeft om, man slarver ikke rundt med det om forholdet til den personen endrer seg, det seg være om det er en ekskjæreste eller en (eks)venn. 

Hva om du har ei venninne som du har betrodd dine innerste hemmeligheter til, også blir dere uvenner og avslutter vennskapet. Ville det da vært greit for deg om hun hadde fortalt det hun vet om deg videre til andre siden dere ikke er venner lengre? 

Dette går ikke på lojalitet, men på din integritet som menneske ts. 

 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, EvaLena skrev:

Høres hyggelig ut han ja 

Ellers får du vel sette deg selv i hans sko, ville du likt at det du har betrodd han ble snakket om til andre? Hbis nei, så vet du svaret på hvordan du skal være fremover også.

Nå er han og jeg veldig ulike der da, jeg har ikke en haug med hemmeligheter som ikke tåler dagens lys, så er litt ute av stand til å sette meg helt inn i hans situasjon der.

Men har spurt andre hva de mener om grensen for lojalitet, og det ser ut som mange er litt uenige der, dvs det er delte meninger om dette.

 

Anonymkode: 6af6d...c7b

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De har visst om vårt forhold siden dag1, og det informerte jeg også ham jeg hadde et forhold til om. Jeg har et behov for å fortelle dem om alt det ekstreme han har gjort, for at de skal forstå litt mer, han sa til meg at han fortalte meg alt dette fordi jeg var så spesiell, men nå i ettertid var jeg visst ikke det likevel....kun "en han kjente godt" for å bruke hans egne ord siste tiden.

Anonymkode: 6af6d...c7b

Jeg synes du skal være ærlig nok med deg selv til å innse at dette handler mer om å gi ham et dårlig navn. Han er, slik jeg forstår, en mann med suksess og nettverk, som er generelt godt likt. Du opplever det som urettferdig at du nå sitter her med svarteper - lei deg og sliten, mens han går videre med et nogenlunde velfungerende liv. 

At han lyver, er utro og ikke har lojalitet til familie er jo informasjon du til en viss grad har hatt hele tiden - han var gift da han begynte å treffe deg. Pengerot og tidligere forhold er ikke ting han har gjort mot deg. Det har ingenting å si for deres relasjon, og denne informasjonen har ikke relevans på annen måte enn å gi ham et dårligere navn. 

Du forsøker å linke dette opp til deres relasjon ved at "han fortalte meg dette fordi jeg var spesiell, men det var jeg likevel ikke". Det er en svak link. Det holder å si til venninner at du trodde du betydde mer for ham enn du gjorde. Du har simpelthen ikke noe logisk grunnlag for å gjengi disse tingene. 

Hvis du trenger et utbytte av det hele, så får du heller ta det som en erfaring. Menn om har affærer har ikke et moralsk kompass, og det vil før eller senere komme til uttrykk. Hva som skjer for ham videre i livet vet vi ikke, du må bare komme deg videre til et punkt der det ikke har noe å si. Livet er ikke rettferdig, og det er dessverre ikke slik at vi kan sørge for at alle mennesker får "dommen" vi synes de fortjener. 

Anonymkode: 2a571...da5

[EvaLena]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå er han og jeg veldig ulike der da, jeg har ikke en haug med hemmeligheter som ikke tåler dagens lys, så er litt ute av stand til å sette meg helt inn i hans situasjon der.

Men har spurt andre hva de mener om grensen for lojalitet, og det ser ut som mange er litt uenige der, dvs det er delte meninger om dette.

 

Anonymkode: 6af6d...c7b

Jaja, du får skarve rundt da. Hadde jeg vært dine venner som får servert historier om din eks, så hadde jeg skjønt hvor lite du er å stole på. Kan tenkes du graver sin egen grav ved å være sladrekjærring.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du skal være ærlig nok med deg selv til å innse at dette handler mer om å gi ham et dårlig navn. Han er, slik jeg forstår, en mann med suksess og nettverk, som er generelt godt likt. Du opplever det som urettferdig at du nå sitter her med svarteper - lei deg og sliten, mens han går videre med et nogenlunde velfungerende liv. 

At han lyver, er utro og ikke har lojalitet til familie er jo informasjon du til en viss grad har hatt hele tiden - han var gift da han begynte å treffe deg. Pengerot og tidligere forhold er ikke ting han har gjort mot deg. Det har ingenting å si for deres relasjon, og denne informasjonen har ikke relevans på annen måte enn å gi ham et dårligere navn. 

Du forsøker å linke dette opp til deres relasjon ved at "han fortalte meg dette fordi jeg var spesiell, men det var jeg likevel ikke". Det er en svak link. Det holder å si til venninner at du trodde du betydde mer for ham enn du gjorde. Du har simpelthen ikke noe logisk grunnlag for å gjengi disse tingene. 

Hvis du trenger et utbytte av det hele, så får du heller ta det som en erfaring. Menn om har affærer har ikke et moralsk kompass, og det vil før eller senere komme til uttrykk. Hva som skjer for ham videre i livet vet vi ikke, du må bare komme deg videre til et punkt der det ikke har noe å si. Livet er ikke rettferdig, og det er dessverre ikke slik at vi kan sørge for at alle mennesker får "dommen" vi synes de fortjener. 

Anonymkode: 2a571...da5

Bra svar egentlig - det er interessant å se hva andre mener om slikt, men jeg tror nok endel hadde tenkt litt annerledes om det om de selv var i en lignende situasjon. Er litt forundret over er hvor mange som mener integritet er viktigere enn alt annet.

Nå har jeg også en generell mening om at folk ikke bør få fortsette å leve et destruktivt liv, så lenge det går utover andre mennesker, men også her ser jeg at mange mener at folk skal få lov til nettopp dette, fordi man ikke skal blande seg inn.

Eks. svart arbeid, svindle Nav, løgn og bedrag, etc. Men det er en annen debatt.

Anonymkode: 6af6d...c7b

[AnonymBruker]

Vent fem år å prate om det, om fem år skal du si det til EN venninne.

Se hvor stort behovet er da..? Antageligvis ikke. 

Du kan snakke med venninner om deg rundt dette forholdet, men ikke hemmeligheter

Anonymkode: fb8b6...ccd

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er litt forundret over er hvor mange som mener integritet er viktigere enn alt annet.

Anonymkode: 6af6d...c7b

Integritet ER viktigere enn alt annet

 

Anonymkode: fb8b6...ccd

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Eks. svart arbeid, svindle Nav, løgn og bedrag, etc. Men det er en annen debatt.

Anonymkode: 6af6d...c7b

Ignoranse hjelper som regel ikke offeret, bare bedrageren. Men snakk med en psykolog om det du har fått høre, ikke en venninne. 

Anonymkode: fb8b6...ccd

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bra svar egentlig - det er interessant å se hva andre mener om slikt, men jeg tror nok endel hadde tenkt litt annerledes om det om de selv var i en lignende situasjon. Er litt forundret over er hvor mange som mener integritet er viktigere enn alt annet.

Anonymkode: 6af6d...c7b

Det handler ikke utelukkende om integritet etter mitt syn. Altså - det også. Men litt av bakgrunnen for at jeg sier det jeg sier er også rent praktisk. 

Som du er inne på, ser alle situasjoner med egne øyne. Og du vet aldri helt hvordan du blir oppfattet utenfra. Du gikk villig inn i en situasjon med en gift mann, og har i etterkant blitt sjokkert og såret over hvor umoralsk han er. Den situasjonen i seg selv vil gjøre at mange vil mangle sympati. Og ditt behov for å sverte ham er veldig typisk (denne historien er langt fra unik).

Personlig forstår jeg deg, men jeg har også sett hvordan dette ender veldig dårlig. En venn av familien skilte seg for en tid tilbake etter et langvarig ekteskap. Mannen hennes er en typisk vinner - kjekk, sjarmerende, intelligent, sosialt oppegående og en god forretningsmann med formue. Etter bruddet hadde hun et behov for å "snakke ut". Hun visste hvor godt likt han var, og det plaget henne at andre ikke så mannen hun så. Vi forstod jo alle at hun var opprørt, og så derfor portretteringen av ham som et delvis emosjonelt utbrudd. Hun hadde derimot regnet med en solid støtte. At ikke vi andre ville slenge oss på ble for henne opplevd som å bli dolket i ryggen - igjen. Men sannheten var at mange tenkte sitt om denne situasjonen. 

Og vi er alltid mer farvet av vår egen opplevelse av et menneske, enn av andres fortellinger. Hun kan fortelle meg x antall ganger at han er en psykopat pga. a, b og c men jeg vil ikke kjøpe den rett og slett fordi min personlige opplevelse av ham ikke er slik. Sannheten ligger vel et sted imellom min oppfatning og hennes.

Anonymkode: 2a571...da5

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ignoranse hjelper som regel ikke offeret, bare bedrageren. Men snakk med en psykolog om det du har fått høre, ikke en venninne. 

Anonymkode: fb8b6...ccd

Om du leser tråden så ser du at jeg har brukt masse penger på psykolog allerede, men står likevel i en stampe nå der jeg bare føler det går den gale veien....altså jeg har det verre nå enn for en mnd siden. Jeg har en elefanthukommelse og får ikke til å bearbeide alt, noe som jeg tror grunner i at det er så ekstreme ting han har fortalt, i detalj. Har derfor et enormt behov for å dele med venner, men ser også at jeg må kverne mindre på ham nå fordi det forventes av andre, og for min egen del. Lettere sagt enn gjort bare.

Anonymkode: 6af6d...c7b

[AnonymBruker]

Jeg hadde snakket med venner om det. Men akkurat det med misbruket hadde jeg utelatt. Det er ikke opp til deg p fortelle om. At han er en utro løgner har han selv lagt opp til. Hadde nesten vært fint om det kom før øre ril broren hans. Til pass for x din. 

Anonymkode: eafae...7f3

[Onar]

56 minutter siden, MyIian skrev:

Dine venner er ikke terapeuter. Det har ingenting for seg å snakke med dem om det du nevner.

Du kan si at du har gått gjennom mye og at det er derfor du har forandret deg. Du skal ikke gå i detaljer og fortelle inngående om det du skriver om.

Uenig. Det å lette hjerte til venn(er) kan hjelpe mye mer enn en psykolog kan gjøre. Hos psykolog skal man analysere seg selv og komme til svar selv, en venn vil høre og ikke be om så mye mer, og ved å fortelle kommer man ofte til svar selv. Kommer an på hva slags vennen er også da.

Jeg snakker da om ting som har påvirket henne som person, og ikke ting å slarve om som pengetrøbbel og andre ting som ikke angår TS, men ting som har gjort inntrykk på det personlige plan.

Endret 9. oktober 2016 av Onar

[MyIian]

Akkurat nå, Onar skrev:

Uenig. Det å lette hjerte til venn(er) kan hjelpe mye mer enn en psykolog kan gjøre. Hos psykolog skal man analysere seg selv og komme til svar selv, en venn vil høre og ikke be om så mye mer, og ved å fortelle kommer man ofte til svar selv. Kommer an på hva slags vennen er også da.

Det finnes mange former for terapi. At man alltid skal analysere seg selv stemmer ikke helt.

[Frøkensina]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bra svar egentlig - det er interessant å se hva andre mener om slikt, men jeg tror nok endel hadde tenkt litt annerledes om det om de selv var i en lignende situasjon. Er litt forundret over er hvor mange som mener integritet er viktigere enn alt annet.

Nå har jeg også en generell mening om at folk ikke bør få fortsette å leve et destruktivt liv, så lenge det går utover andre mennesker, men også her ser jeg at mange mener at folk skal få lov til nettopp dette, fordi man ikke skal blande seg inn.

Eks. svart arbeid, svindle Nav, løgn og bedrag, etc. Men det er en annen debatt.

Anonymkode: 6af6d...c7b

Integritet er viktig for din egen del, ikke hans. Hvis denne situasjonen hadde inkludert fare for deg så ville jeg ikke nølt med å råde deg til å snakke med venninner om det. Men her ser det ut som du kun vil utlevere ham fordi du er såret over at forholdet er slutt og at han har en dårlig personlighet (jeg tilhører ikke de som skråsikkert hevder én gang utro alltid utro, men her beskrev du jo et mønster).

 Nå som forholdet mellom dere er over angår det ikke deg lenger hva han har gjort ellers i livet, og du kan ende opp med å skade andre enn ham (i tillegg til din integritet). Du kan vel fortsatt snakke med venninner om det forholdet dere hadde og dine følelser rundt dette bruddet. 

 

[AnonymBruker]

Kjenner venninnene din ham eller hans krets?

Anonymkode: 2a571...da5

[latina1990]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har hatt et forhold til en mann i 4 år, som tok slutt i sommer. Han var veldig glad i meg første par årene, men vi ble aldri "sammen" av ulike årsaker, bl.a. var han først gift, men valgte å skille seg etter en tid. Han var veldig usikker på hva han ville med forholdet etter dette, og jeg ble ekstremt utrygg og vi forandret oss begge to pga hans usikkerhet. Det ble endel drama og det endte altså med brudd, men vi ville forsøke å være venner fordi vi alltid har hatt en spesiell kjemi og pratet om alt. Men det har fungert dårlig, da han har distansert seg og kun svarer meg kaldt og sporadisk når jeg tar kontakt. Han fremstår nå veldig kynisk og fremstiller hele forholdet vårt som om det ikke har eksistert, noe som er veldig sårende for meg nå i ettertid. Jeg har lite kontaktnett og få venner og nesten ikke familie, så føler meg nå fryktelig ensom og savner kontakten med ham veldig, mens han har stort kontaktnett og altfor mange jern i ilden hele tiden.

Greia er at han har fortalt meg endel ekstreme ting fra livet hans, som han mener jeg må være lojal mot ham og ikke fortelle til noen, uansett hva som skjer. Jeg har sagt til ham at om jeg var så ubetydelig for ham som han fremstiller det som så har jeg ingen grunn til å være lojal mot ham nå i ettertid.

Hva mener folk om lojalitet? Skal man være lojal uansett? Det skal sies at endel av det han har fortalt er ganske umoralske ting han har foretatt seg (løgner, utroskap, nettsex, pengerot, mange forhold der han alltid gjør det slutt på en feig måte, hatt sex med dama til sin egen bror-uten at broren vet om det, ++), det er kun en ting som han selv ikke er skyld i, og det er at han ble grovt seksuelt misbrukt som barn, av en mann.

Ellers så er han faktisk en veldig hyggelig og høflig mann som mange liker, men jeg føler at det bare er en fasade han har laget seg, siden han nå kan være så kald og kynisk mot meg. At han rett og slett er veldig falsk.

Hvor går grensen for lojalitet i slike tilfeller?

 

Anonymkode: 6af6d...c7b

Du har få venner og ikke familie? Det har ikke jeg heller. Da kan vi bli venner da 😊

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det handler ikke utelukkende om integritet etter mitt syn. Altså - det også. Men litt av bakgrunnen for at jeg sier det jeg sier er også rent praktisk. 

Som du er inne på, ser alle situasjoner med egne øyne. Og du vet aldri helt hvordan du blir oppfattet utenfra. Du gikk villig inn i en situasjon med en gift mann, og har i etterkant blitt sjokkert og såret over hvor umoralsk han er. Den situasjonen i seg selv vil gjøre at mange vil mangle sympati. Og ditt behov for å sverte ham er veldig typisk (denne historien er langt fra unik).

Personlig forstår jeg deg, men jeg har også sett hvordan dette ender veldig dårlig. En venn av familien skilte seg for en tid tilbake etter et langvarig ekteskap. Mannen hennes er en typisk vinner - kjekk, sjarmerende, intelligent, sosialt oppegående og en god forretningsmann med formue. Etter bruddet hadde hun et behov for å "snakke ut". Hun visste hvor godt likt han var, og det plaget henne at andre ikke så mannen hun så. Vi forstod jo alle at hun var opprørt, og så derfor portretteringen av ham som et delvis emosjonelt utbrudd. Hun hadde derimot regnet med en solid støtte. At ikke vi andre ville slenge oss på ble for henne opplevd som å bli dolket i ryggen - igjen. Men sannheten var at mange tenkte sitt om denne situasjonen. 

Og vi er alltid mer farvet av vår egen opplevelse av et menneske, enn av andres fortellinger. Hun kan fortelle meg x antall ganger at han er en psykopat pga. a, b og c men jeg vil ikke kjøpe den rett og slett fordi min personlige opplevelse av ham ikke er slik. Sannheten ligger vel et sted imellom min oppfatning og hennes.

Anonymkode: 2a571...da5

Veldig bra svar - igjen. Han er en person som er godt likt av andre, men noe av det er også tillært fordi han jobber med salg og er avhengig av å bli likt, for å tjene penger. Han er også intelligent og veltalende, og vant til å snakke folk rundt, og er derfor også flink til å slippe unna dumme situasjoner han setter seg i. Men familien, venner og kollegaene hans setter veldig pris på ham, og jeg ser også at han kan være et godt menneske. Jeg sliter bare så innmari med de sidene han lar gå utover damer han har en relasjon med, alle han har vært borti blir utrolig såret av handlingene hans, for at han skal orke å være i et forhold må han ha fullstendig regien, og starter med å være varm, for deretter å kun kaste smuler når man er blitt "avhengig" av ham. Men som venn er han helt topp egentlig (kompiser-damevenner har han ikke egentlig).

Så som du sier - man er farget av sin personlige erfaring. Kompiser opplever jo ikke forholds-siden av ham og da oppleves han jo helt annerledes.

Anonymkode: 6af6d...c7b