Noen som har klart å endre livsstil etter mange år som jojo-slanker?

[AnonymBruker]

Jeg har 17 år men vektproblemer bak meg. Har gått ned ca. 30 kg. to ganger og holdt vekten i perioder. Den lengste perioden var på fem år. Likevel sliter jeg fortsatt med akkurat det samme og veier nå 20 kg for mye. Jeg er så sliten av å begynne på nytt igjen fordi jeg har vært så sløv og gått opp i vekt.

Noen som har klart å endre livsstil, og holde på den, som har noen innspill og oppmuntrende ord?

Anonymkode: f26fb...3f8

[Pringle]

Jeg trodde ikke to ganger opp og ned kvalifiserte som jojo-slanking  Men jeg har gått opp og ned et par ganger jeg også, "bare" 20-25 kilo, og ikke holdt vekten så lenge som fem år. Når jeg var ovenpå og motivert og alt gikk på skinner, klarte jeg å holde meg til Grete Roede-kost, og trente, og da kontrollerte jeg vekta, og jeg følte at jeg var flink. Men så skjedde ting, og jeg kunne ikke fortsette på treningssenteret, jeg ble utsatt for "sabotører", og jeg orket rett og slett ikke å spise så restriktivt og holde på med utmattende fysisk aktivitet. Jeg tydde til godteri og junkfood fordi jeg savnet mat jeg syntes smakte godt, og jeg holdt meg mest i sofaen fordi jeg tenkte at det ikke er noen vits i å bevege seg når man ikke bevisst trener. Jeg gikk fra den ene ytterligheten til den andre, og begge deler var like ille. Jeg så selvfølgelig ikke på det sånn da, den innsikten har kommet i ettertid.

For tre år siden oppdaget jeg Myfitnesspal og begynte å registrere matinntaket mitt igjen, og begynte å lese meg opp på ernæring og hvordan hjernen og samfunnet fungerer rundt mat. De to tingene startet en kjedereaksjon som førte til at jeg uanstrengt tok av meg de 25 overflødige kiloene, og like uanstrengt har unngått å få dem på igjen: Jeg spiser, lever og tenker som en normalvektig person. Jeg spiser det jeg har lyst på, når jeg trenger det. Jeg spiser måltider, jeg spiser når jeg er sulten og slutter å spise når jeg er mett. Jeg deler ikke mat inn i "sunt" og "usunt", men tenker over hva som vil få meg til å føle meg bra og holde koken, og spiser mest av det. Jeg trener ikke, men jeg går ærend og turer. Jeg har hatt stabil, normal vekt i to år nå, og jeg tror det kommer til å fortsette sånn, for jeg ser ingen grunn til å slutte å spise og bevege meg som jeg gjør nå.

[AnonymBruker]

21 timer siden, Pringle skrev:

Jeg trodde ikke to ganger opp og ned kvalifiserte som jojo-slanking  Men jeg har gått opp og ned et par ganger jeg også, "bare" 20-25 kilo, og ikke holdt vekten så lenge som fem år. Når jeg var ovenpå og motivert og alt gikk på skinner, klarte jeg å holde meg til Grete Roede-kost, og trente, og da kontrollerte jeg vekta, og jeg følte at jeg var flink. Men så skjedde ting, og jeg kunne ikke fortsette på treningssenteret, jeg ble utsatt for "sabotører", og jeg orket rett og slett ikke å spise så restriktivt og holde på med utmattende fysisk aktivitet. Jeg tydde til godteri og junkfood fordi jeg savnet mat jeg syntes smakte godt, og jeg holdt meg mest i sofaen fordi jeg tenkte at det ikke er noen vits i å bevege seg når man ikke bevisst trener. Jeg gikk fra den ene ytterligheten til den andre, og begge deler var like ille. Jeg så selvfølgelig ikke på det sånn da, den innsikten har kommet i ettertid.

For tre år siden oppdaget jeg Myfitnesspal og begynte å registrere matinntaket mitt igjen, og begynte å lese meg opp på ernæring og hvordan hjernen og samfunnet fungerer rundt mat. De to tingene startet en kjedereaksjon som førte til at jeg uanstrengt tok av meg de 25 overflødige kiloene, og like uanstrengt har unngått å få dem på igjen: Jeg spiser, lever og tenker som en normalvektig person. Jeg spiser det jeg har lyst på, når jeg trenger det. Jeg spiser måltider, jeg spiser når jeg er sulten og slutter å spise når jeg er mett. Jeg deler ikke mat inn i "sunt" og "usunt", men tenker over hva som vil få meg til å føle meg bra og holde koken, og spiser mest av det. Jeg trener ikke, men jeg går ærend og turer. Jeg har hatt stabil, normal vekt i to år nå, og jeg tror det kommer til å fortsette sånn, for jeg ser ingen grunn til å slutte å spise og bevege meg som jeg gjør nå.

Kan du si noe om hva du spiser sånn omtrent pr dag? Og har du noen tilleggssykdommer som gjør vektnedgang vanskelig, eller er du sånn sett "normalt skrudd sammen"? (tenker eksempelvis hypothyreose....)

Har du lagt deg på MFP sin anbefaling eller har du funnet ut selv hvordan du vil spise,dvs antall kalorier daglig? Og teller du enda kalorier, nå som du er i mål?

Vil gjerne vite mer. Skrev nettopp ett innlegg jeg kalte "hva er det med meg" og har så absolutt vært jojoslanker i årevis, men ikke kommet ut av det enda. Jeg vil også! Men hvordan....?

 

Til ts, jeg håper både du og jeg kommer ut av det. Jeg har ikke gode svar på hvordan, men antar det krever nokså mye egeninnsats og vilje. Igjen.

Anonymkode: 6eb08...3bd

[Pringle]

På 10.10.2016 den 13.16, AnonymBruker skrev:

Kan du si noe om hva du spiser sånn omtrent pr dag? Og har du noen tilleggssykdommer som gjør vektnedgang vanskelig, eller er du sånn sett "normalt skrudd sammen"? (tenker eksempelvis hypothyreose....)

Har du lagt deg på MFP sin anbefaling eller har du funnet ut selv hvordan du vil spise,dvs antall kalorier daglig? Og teller du enda kalorier, nå som du er i mål?

Vil gjerne vite mer. Skrev nettopp ett innlegg jeg kalte "hva er det med meg" og har så absolutt vært jojoslanker i årevis, men ikke kommet ut av det enda. Jeg vil også! Men hvordan....?

 

Til ts, jeg håper både du og jeg kommer ut av det. Jeg har ikke gode svar på hvordan, men antar det krever nokså mye egeninnsats og vilje. Igjen.

Anonymkode: 6eb08...3bd

Egeninnsats og vilje, absolutt. Men ikke tro at det betyr "presse igjennom på tvers av naturlige instinkter". Du skal være som din egen drømmeforelder, eller -lærer, eller -sjef. Hvis du ikke har hatt noe sånt, må du se vedkommende for deg: Bestemt, men snill. Du lar ikke ungen din leke på motorveien. Du lar heller ikke deg selv spise så du blir syk. Du får arbeidsoppgaver som du mestrer, men som også utfordrer deg. Du kommer deg ut og beveger deg hver dag, men du tvinger deg ikke til å løpe så du får blodsmak i munnen.

Du kan få tips fra andre, men må finne noe som passer for deg. Jeg har funnet et opplegg som passer for meg. Jeg spiser "sånn som man gjorde på femtitallet" men med mer frukt, kjøtt, variasjon. Stikkord: Måltider, vann til maten, brødskiver med pålegg, grøt med smørøye, gryteretter, hjemmelaget mat, kjøtt og fisk, grønnsaker til hvert måltid, normale porsjoner, mat laget etter oppskrifter eller fantasien. Det høres kanskje kjedelig ut, men det er ikke det. Det er god mat, jeg ser fram til å spise, og jeg blir behagelig mett hver gang jeg har spist. Potetgull og sjokolade hver dag er faktisk ikke så "gøy" i lengden, jeg var mye bekymret og stresset og det kjentes ut som jeg sviktet meg selv. Det hadde bare fortsatt hvis jeg fortsatt bare hadde vurdert  "slankemat" som det eneste alternativet. Jeg trenger smak og næring. Det tror jeg folk rett og slett gjør. Så jeg tror det er der det svikter, at det er derfor folk detter av lasset. Finn riktig lass, og så detter du ikke av.

Jeg er ikke helt normalt skrudd sammen  men jeg har ikke lavt stoffskifte. Du må samarbeide med legen din for riktig medisinering. Hvis du ikke får ordentlig hjelp, bytt lege.

Jeg startet med MFPs anbefalinger og justerte inntaket etter hvor fort jeg gikk ned og hvor sulten jeg var. Jeg telte kalorier i ca ni måneder etter at jeg nådde vektmålet mitt. Da opplevde jeg at jeg ikke trengte å følge meg selv opp så tett lenger. Men jeg fortsatte å veie meg hver dag, og jeg planlegger fortsatt måltidene mine. 

Endret 11. oktober 2016 av Pringle