Presse til fritidsaktivitet

[Birgiburgi]

Joda, dette skal man liksom ikke. Men sønnen min(9) har en dørstokkmil av en annen verden, han lever i nuet og vil helst ikke bli forstyrret fra det. Ligger til min familie, jeg kjenner meg veldig igjen; jeg vil helst ikke gjøre noenting jeg heller, men har med årene lært meg at livet blir mer innholdsrikt om en tar seg selv i nakken, og du verden så gøy det var likevel når man først kom seg ut...

Angående fritidsaktiviteter/ idrett så går han på to idretter. Idrett nr 1 "vil" han; men der gjør han vel egentlig ikke den helt store innsatsen, mest lek og moro - og jeg ser for meg at han kan komme til å dette av lasset når det kreves mer, jeg tror ikke han "har det i seg". Idrett nr 2 er av en slik art at man må være skjerpet så og si hele tiden -dvs ikke så mye rom for å surre seg bort. Her har han det gøy og kan bli veldig entusiastisk, samtidig som det kan være litt nifst innimellom - og han er relativt ung, det er en idrett man vanligvis ikke begynner SÅ tidlig med. I denne idretten viser han talent, og alt ligger til rette for at han kan få en hobby (eller yrke!)for livet. Det er også noe resten av familien driver med, så der er jeg kanskje ikke så nøytral som jeg "burde"(?) det må jeg nevne...

Han har klassekamerater i begge idretter, som går på hans parti, og det er veldig positiv stemning i klassen ihh begge disse idrettene så alt er positivt sånn sett.

Men så var det dørstokkmila/ egeninteressen. Man skal jo liksom ikke presse barn. Men han vil jo egentlig ingenting, og da tenker jeg det er legitimt å bestemme litt... Det er ikke noe alternativ å sitte hjemme foren paden hver ettermiddag...

Teoretisk sett kunne han jo forsøkt å bytte aktiviteter i tilfelle noe fenget mer enn noe annet. Men jeg ser for meg at det etter kort tid blir akkurat samme problem - og da vil han jo ha hatt et avbrudd i idrett 1 og/ eller 2 som gjør at partiet hans "drar i fra", hvilket jo er litt synd. Begge er individuelle idretter, så ingen krise sånn sett, og ettersom han viser talent i idrett 2 vil han vel klare å hoppe inn igjen på et senere tidspunkt - men de er jammen meg flinke de han går på parti med også, og jeg ser jo at han vil kunne ha stor glede av å følge disse - ikke sikkert han klarer å ta igjen de om han tar en pause.

Selv var jeg akkurat likedan og hoppet fra det ene til det andre og alt ble bare tull. Det var egentlig ikke selve idrettene jeg hadde noe i mot, men det som omhandler "må" og "skal" og faste tidspunkter. Liker ikke sånt den dag i dag heller, men sånn ER jo verden...

Er det legitimt å "skjære gjennom" her og bestemme at han skal fortsette med disse idrettene? Når er han stor nok til å evt få sette ned foten selv?

[AnonymBruker]

Nei. En gutt på ni år burde få lov til å ha mye uorganisert fritid. Det holder lenge med en idrett.

Tendensen de siste tjue årene er at barn får stadig mindre uorganisert fritid. De deltar gjerne på SFO og flere aktiviteter i tillegg. Det er ikke bra for barn å ha det så organisert.

Anonymkode: 79fc2...ac3

[Silfen]

Jeg har et barn som ikke gidder noe. Hun har begynt på alt mulig, men går fort lei. Så hun slipper. Det er hennes fritid, vil hun være med venner fremfor å drive med noe, så er det hennes valg. Men:  dersom det kun er latskap som stopper og han egentlig koser seg og trives, så kan du fint dytte vennlig. Unger vet jo ikke alltid sitt eget beste, her kjenner du ditt barn best.

[AnonymBruker]

Hvorfor MÅ barn absolutt gå på alt mulig nå til dags?

Det får holde med en ting i alle fall...

og man er ikke dårlig forelder om ungene ikke går på noe heller. Unger klarer å aktivisere seg selv uten at det skal være organisert! Datteren min går kun på korps, er ikke interessert i idretter... og folk er forskjellige. 

Men om hun ønsker å melde seg ut av korps, er det helt ok og. Jeg er imot å presse unger. De får heller mase seg til om det er noe de absolutt har lyst til å bli med på.

Også må en jo tenke om man selv har kapasitet til å følge opp.
Det er ikke alle som har råd eller tid til alle slike ting når man er foreldre. Det skaper et press i klassen om at for å være en i gjengen må ungen din  og være med på ting, mens du sliter ræva av deg og gjør alt du kan for å gjøre din del av dugnader, stille opp på kamper, kjøpe utstyr osv... og kanskje har du dårlig råd, men vil ikke at andre skal vite.

Yngstejenta mi maser om å få bli med på fotball da alle jentene i klassa er med... men selv sliter jeg med kronisk sykdom og dårlig råd, og sliter mer enn nok med korpsgreiene, det er ikke all verden av dugnad der, så det går greit... jeg tenker at om hun begynner på korps neste år, så er det lettere, enn om de skal gå forskjellige ting. 
 

Eldstejenta elsker å ha tid til å gjøre andre ting. Om hun er sliten, så er det deilig å ikke ha neon planer, ting hun må skyndte seg for å rekke.
Hun får bedre tid til lekser, å spise en god middag, være sammen med familien, besøke/få besøk av venner. Det har mye større verdi for henne enn å drive med en idrett.
Aktiv er hun ellers. Hun har gym og svømming på skolen, i tillegg springer de rundt og leker siste i friminuttene, hjemme leker hun, slåss av og til med søsteren, hopper trampoline, danser på rommet sitt (har diskokule og musikk), vi går turer, sykler osv. 

 

Anonymkode: 462b0...910

[Kara W]

Jeg kjenner igjen beskrivelsen din, men du kjenner selvfølgelig din egen unge best.  Dersom barnet ellers er aktiv og sosial, så synes jeg det er helt greit at de ikke går på noe organisert, men dersom de bare sitter hjemme og gjør "ingenting" mener jeg at det er riktig av foreldrene å presse dem til å gjøre noe.  Nøyaktig hva dette noe er skal de få lov til å være med på å bestemme.

Det ene barnet mitt vil aldri noen ting, men klarer vi først å få med ham på noe så pleier han å kose seg voldsomt.  For ham har vi valgt en aktivitet som vi mener at passer bra, og den har han gått på i et par år, og sier nå at han ønsker å fortsette med.  Hvis han sier at han ønsker noe annet så skal han selvfølgelig få lov til å bytte, men vi har sagt at han må ha minst en aktivitet, for ellers kommer han seg ikke ut av huset.

Det andre barnet vårt vil stadig begynne på forskjellige ting, men blir lei etter et par ganger.  For henne er regelen at hun kan velge selv hva hun vil gå på, eller om ikke vil gå på noen ting, men har hun først begynt så må hun gå ferdig kurset.

Når det gjelder når barnet skal få velge helt selv, så igjen kommer det helt an på barnet, men jeg tenker at senest når de begynner på ungdomsskolen skal de få velge fritt.

Husk at en aktivitet ikke nødvendigvis må være organisert, så lenge de gjør det på en mer eller mindre regelmessig basis.  

[AnonymBruker]

Jeg synes helt klart at man kan kreve at barn går på en idrett gjennom skolealder. De skal selvsagt kunne påvirke valg av idrett, men det er så ekstremt mye positivt som kommer ut av idrett både fysisk og mentalt. 

Mine foreldre krevde det var meg som en av betingelsene for å få ukepenger. Fant til slutt min greie, og jeg er ekstremt glad for at jeg fikk et miljø utenfor skolen, og noe jeg var dyktig til. 

Anonymkode: 2f6b0...59b

[AnonymBruker]

Synes man kan kreve at man går på noe. Men ikke spesifikt hva. Å gi barnet noen alternativer, og anstrenge seg for å finne noe som han kan gå på fordi han har lyst og ikke fordi han må. Å gå på én idrett må da holde i massevis? Har han ikke lekser og lek med venner utenom?

Anonymkode: 955ee...201

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes helt klart at man kan kreve at barn går på en idrett gjennom skolealder. De skal selvsagt kunne påvirke valg av idrett, men det er så ekstremt mye positivt som kommer ut av idrett både fysisk og mentalt. 

Mine foreldre krevde det var meg som en av betingelsene for å få ukepenger. Fant til slutt min greie, og jeg er ekstremt glad for at jeg fikk et miljø utenfor skolen, og noe jeg var dyktig til. 

Anonymkode: 2f6b0...59b

Det som endte som en positiv erfaring for deg kan ende veldig dårlig for mange andre.

Jeg flyttet stadig og var alltid med på noe av det som fantes der jeg bodde. Jeg var derfor innom korps, svømming, fridrett, sjakk, håndball. For meg endte det med at jeg valgte håndball i fem år til jeg var ferdig med ungdomsskolen.

Men aldri om det var et krav fra foreldrene mine for at jeg skulle få lommepenger! Det tror jeg hadde endt fryktelig dårlig, jeg var selvstendig og likte å bestemme slike ting selv. De årene jeg var med i korpset var jeg for eksempel ikke med noen idretter, men vi løp jo ute i friminuttene og jeg var ute og lekte om ettermiddagene. Jeg ble drivende dyktig i å klatre i trær og jeg elsket å sykle

Jeg tror nok det var en vel så fin mestringsøvelse som en organisert idrett hadde vært.

Anonymkode: 79fc2...ac3

[tussi84]

Jeg tror barn har godt av å gå på en form for fritidsaktivitet men ikke nødvendigvis sportslige. Ikke alle barn er interessert i fotball, håndball, turn osv osv. Så lenge barnet har noe annet å gå til synes jeg det er greit. Korsyning, korps, speidern, tegne klubber.. osv osv. Valget er mye. 

Barn er veldig forskjellige. Når jeg mener at de ikke burde bli presset til noe sportslig er det ikke bare fordi interessen ikke er der. Noen er feks ikke gode i gym, noen sliter med motorikk som Gjør at det ikke fungerer så mye. Disse barna blir valgt ut sist i gym timen på lag.. om ikke læreren bestemmer. Hvorfor da presse dem til å begynne med sport på fritiden? 

Unger er aktive generellt så med mindre man lar de sitte inne hele tiden og gir dem feil næring så blir de ikke overvektige med mindre det skulle Være sykdom i bildet. Er man urolig for at barnet ikke er aktivt nok så ta med barnet ut på aktiviteter selv. Gå i svømmehallen, ta en tur i skogen, ta med barnet på en liten gå eller sykletur osv..

Og 1 fritids aktivitet i uka er mer enn nok. 

 

[AnonymBruker]

Jeg synes at det er helt legitimt å "presse" litt, hvis alternativet er at han sitter på rumpa med iPaden. Klart barn har godt av uorganisert fritid, men det er faktisk ikke alle som springer rundt i naturen og klatrer i trærne alle ettermiddager og helger, og skjermer av diverse slag er fryktelig lett å ty til for barn som er bedagelig anlagt. Man kan like det eller la vær, men det er annerledes nå enn det var da jeg var liten, og skjermunderholdningen besto i en time på NRK.

Barn er veldig forskjellige, noen liker sport, andre liker kunst, noen trives med mye konkurranse og andre med lite konkurranse. Hva liker sønnen din aller best, TS? Er det tilfeldig at han holder på med to sporter, kan det være noe annet som han passer bedre til? Nå er jeg ikke tilhenger av å bytte hobby hvert semester, eller gi seg hver gang noe er litt kjedelig. Det ligger mye læring i å holde ut noen kjedelige perioder og terpe på det som er vanskelig, men hvis sønnen din er en smule lunken til begge sportene er det kanskje greit å velge en av dem og se om det er noe annet som fenger? Speider'n? Korps?

Du kan jo eventuelt gi ham valget: han kan gjerne slutte på en/begge, men alternativet er ikke ubegrenset med fritid og spilling- da må han finne på noe annet- og velger han en annen aktivitet, kan han ikke slutte etter en måned. Eller noe sånt?

Anonymkode: 43675...ea3

[Birgiburgi]

Hm, hver aktivitet opptar 45 min, that's it, og det er snakk om to kvelder i uka dvs totalt 90 min. i uka, så vil jo ikke akkurat karakterisere det som MYE og at han ikke har uorganisert fritid... Ikke må det øves hjemme heller.

Her jeg bor er det vanlig at ungene går på alt mulig og er gjerne opptatt 3-4 kvelder i uka pluss kamper og cuper og det som verre er i helgene. Og for å ta et eksempel; hadde han spilt fotball, og hatt det som eneste aktivitet, ville det tatt MINST det dobbelte av tiden til disse to aktivitetene tilsammen...

Så jeg tror ikke det er snakk om for mye aktivitet her, men snarere om man skal presse litt for at ikke alt skal kollapse til ingenting.

 

Men skal gruble litt, takk for svar

[AnonymBruker]

Sånn du beskriver det ville jeg i alle fall gjort ganske mye for at han skulle fortsette med nr 2, mens nr 1 er det kanskje ikke så farlig med. Men det kommer jo også an på hva han ønsker å gjøre i stedet. Mer uorganisert fritid for å være ute og leke med venner er positivt, men mer tid inne med nettbrettet kan man fint unnvære f.eks.

Anonymkode: 3ca68...c2a

[Kara W]

10 timer siden, tussi84 skrev:

Jeg tror barn har godt av å gå på en form for fritidsaktivitet men ikke nødvendigvis sportslige. Ikke alle barn er interessert i fotball, håndball, turn osv osv. Så lenge barnet har noe annet å gå til synes jeg det er greit. Korsyning, korps, speidern, tegne klubber.. osv osv. Valget er mye. 

Barn er veldig forskjellige. Når jeg mener at de ikke burde bli presset til noe sportslig er det ikke bare fordi interessen ikke er der. Noen er feks ikke gode i gym, noen sliter med motorikk som Gjør at det ikke fungerer så mye. Disse barna blir valgt ut sist i gym timen på lag.. om ikke læreren bestemmer. Hvorfor da presse dem til å begynne med sport på fritiden? 

Unger er aktive generellt så med mindre man lar de sitte inne hele tiden og gir dem feil næring så blir de ikke overvektige med mindre det skulle Være sykdom i bildet. Er man urolig for at barnet ikke er aktivt nok så ta med barnet ut på aktiviteter selv. Gå i svømmehallen, ta en tur i skogen, ta med barnet på en liten gå eller sykletur osv..

Og 1 fritids aktivitet i uka er mer enn nok. 

 

Enig.  Er overrasket over hvor mange her i tråden ser ut til å mene at fritidsaktivitet=idrett.  Over her skrev jeg at vi presser sønnen vår til en aktivitet, men aldri om vi hadde insistert på at han måtte drive med en sport.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Kara W skrev:

Enig.  Er overrasket over hvor mange her i tråden ser ut til å mene at fritidsaktivitet=idrett.  Over her skrev jeg at vi presser sønnen vår til en aktivitet, men aldri om vi hadde insistert på at han måtte drive med en sport.

Er det noe barn og unge virkelig trenger i disse stillesittende dager, er det jo nettopp bevegelse! Vi gikk til skolen, mange gikk 2-3 km hver vei i tillegg til å spille løkkefotball og klatre i trær. Det er det barn har gjort i alle tider, det som danner grunnlaget for en sunn og sterk kropp senere. Det holder ikke å se på trening som noe man bare trenger hvis man er overvektig. 

Anonymkode: 2f6b0...59b

[tussi84]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det noe barn og unge virkelig trenger i disse stillesittende dager, er det jo nettopp bevegelse! Vi gikk til skolen, mange gikk 2-3 km hver vei i tillegg til å spille løkkefotball og klatre i trær. Det er det barn har gjort i alle tider, det som danner grunnlaget for en sunn og sterk kropp senere. Det holder ikke å se på trening som noe man bare trenger hvis man er overvektig. 

Anonymkode: 2f6b0...59

 

Svar.. 

Og hvem sin feil er det at ungene ikke lenger sykler eller går til skolen lenger? Jo det er foreldrene som kjører barna til skolen det. Med mindre skoleveien er trafikkert farlig så klarer barna å gå til skolen. Og når de blir litt eldre klarer de også å gå til skolen uansett. Men alt er jo farlig nå..

Og bevegelse trenger ikke å være å drive med idrett. Det kan være så enkelt at foreldrene tar de med ut for å gå tur i skogen, eller at de istedenfor å bruke bilen til stranden går dit. Mulighetene er mange.

Det å presse feks et barn som hater gym feks inn til å drive med idrett Gjør vondt verre for barnet. Jeg vet om mange barn som gruer seg til hver eneste gymtime. Jeg var selv sånn som barn da jeg ikke var verken god eller motorikken var på plass. Og slike barn vil det alltid finnes. Er det da greit at barna skal grue seg til fritidsaktiviten i tillegg og hate den? Hva med å godta at alle barn ikke er like og at det er som det er..

 

Endret 10. oktober 2016 av tussi84

[AnonymBruker]

5 timer siden, tussi84 skrev:

 

Det finnes noe for alle. Jeg var heller ikke god motorisk sett, og slet med ballspill, turn etc. For slike unger er ofte f.eks orientering, judo, ridnin, klatring, svømming eller langrenn mye bedre. 

Anonymkode: 2f6b0...59b

[Kara W]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det noe barn og unge virkelig trenger i disse stillesittende dager, er det jo nettopp bevegelse! Vi gikk til skolen, mange gikk 2-3 km hver vei i tillegg til å spille løkkefotball og klatre i trær. Det er det barn har gjort i alle tider, det som danner grunnlaget for en sunn og sterk kropp senere. Det holder ikke å se på trening som noe man bare trenger hvis man er overvektig. 

Anonymkode: 2f6b0...59b

For noen barn stemmer det, for andre ikke.  Å si at alle barn burde drive med idrett på fritiden blir helt feil, av flere grunner.  Det finnes mange andre fritidsaktiviteter som gir mange av de samme fordelene.

[Arkana]

Vi har en gutt som hvis han fikk bestemme selv ville sittet foran datamaskinen hele dagen. Han må drive med én fritidsaktivitet, fortrinnsvis en fysisk aktivitet. Han får bestemme selv hva han vil drive med. Jeg synes én aktivitet holder (de fleste idretter har trening to ganger i uka i tillegg) fordi jeg mener uorganisert fritid også er viktig. Han har SFO bare tre dager i uken så han har nok av tid til andre ting også.