Kjemisk kastrert hund -det er ille

[KarolineBrattås]

Hei,

Vi har nylig kastrert hunden vår kjemisk. Dette fordi dyreklinikken vi bruker (en anerkjent klinikk) ikke kastrerer kirurgisk før de vet at kastrering er løsning på problemene, og de prøver derfor kjemisk kastrering først. Veterinæren sa at det kom til å bli verre den første mnd, for så at vi kom til å se endring de neste fem mnd (forhåpentligvis) -ingen endring; ikke kastrering som er løsningen. 
Og tro meg, det har blitt verre. Han er på meg (kvinne) heeeele tiden. Lukter, og sniffer og jokker, og skjelver og piper og er helt fra seg. Vill i blikket. Og han blir lagt i buret til time-out, han blir rikelig mosjonert, han har akkurat samme rammer og regler som før, men han er virkelig ikke samme hund. Problemet initialt var at han er territorial, både ovenfor hus og meg. Han har også begynt å bli sint på hannbikkjer og han funker ikke med barn (blir redd og knurrer). Ellers så er han territorial ovenfor samboeren min. Når jeg fikk han så var det bare meg, samboeren min og jeg ble kjærester for ca 1 år siden og da var hunden midt i puberteten. De er perlevenner ellers, men i dèt samboeren min skal kysse meg eller setter seg ved siden av meg i sofaen så er han der med èn gang. Knurrer og har glefset noen ganger. Når han får tilsnakk så bjeffer han. Nå høres det ut som alt er galt, og det er det ikke. Det er en utrolig fin bikkje som fungerer på mange måter, men han er utrolig dysfunksjonell på andre områder. Og vi håpet kastrering var riktig vei å gå. Nå har det nesten gått fire uker og han har ikke blitt bedre, om ikke annet; verre. Er det noen som har erfaring med tilsvarende situasjon? Vi er så frustrerte. Han har det ikke bra stakkars, for han skjønner jo at han ikke oppfører seg og vet han ikke får lov, men han klarer helt seriøst ikke å la styre seg.. Sånn her kan hverken vi eller bikkja ha det over tid, så om ikke kastreringen gir noe positiv effekt så...nei da vet vi faktisk ikke hva mer vi kan gjøre. 
(Bikkja er en gatemix (bokstavelig talt, gatehund fra Ungarn), ca 1 1/2 år og gått på valpekurs hvor han gjorde det veldig bra.)

[Tabris]

For kjemisk kastrering så vil det gradvis bli verre før det topper seg ca tre uker etter chipen er innsatt, og etter det vil det gradvis gå nedover før chipen har sin fulle effekt etter ca seks uker. 

Slik kastrering vil hjelpe på atferd som er hormonelt betinget, samt kan også redusere stressnivået generelt. Men det vil antagelig hjelpe lite på noe av atferden som du beskriver, f.eks at han reagerer på at samboer og deg er nær hverandre. Det har lite med hormonell atferd å gjøre. Det er normalt for enkelte hunder å reagere med å forsøke å "skille" oss når vi blir for fysisk nære. For oss kan det være irriterende, for dem er det et forsøk å skille hva de anser kan bli en potensiell anspent situasjon. Det vil antagelig heller ikke ha særlig effekt på hans usikkerhet mot barn. 

Men det vil kunne fungere for å redusere det generelle stressnivået (jokking, snusing, skjelving og piping).

Som du selv ser, så fungerer tilsnakk dårlig. Og en hund som stresser (som f.eks jokking er et tydelig tegn på), så vil kjeft og tilsnakk bare øke stressnivået, ikke redusere det.

Med barn så er det viktig at han får avstand og at ingen barn oppsøker ham. Med samboeren din så kan du forsøke å kaste en neve godbiter på gulvet når han setter seg ved siden av deg/kysser deg, for å bygge positive assosiasjoner til at dere er nær hverandre.

Ellers så forstår ikke hunder at de "ikke oppfører seg" eller at de ikke får lov. Hunder har ingen som helst forståelse av våre lover og regler, eller etiske/moralske retningslinjer. Hunder gjør det som lønner seg og unngår det som gir dem ubehag. De er enkle slik.