Høgmo og Norges landslag

[Gjest undulater]

Tjah...dette er vel et rop om hjelp fra min side?! Muligens.

Jeg har alltid fult fotball, fra jeg var en liten pjokk til nå. Jeg fulgte Drillo og Norge i sine glans dager, og fulgt dem siden. Jeg har skreket, ropt, og blitt forbanna når vi har tapt, og jeg har dansa og sunget av glede når vi har vunnet. Under Høgmo har jeg mest vært forbanna, men noe skjedde i dag...da vi tapte mot Aserbajan. Jeg følte ingenting, ingen sinne, ingen frustrasjon. Jeg føte rett og slett absolutt ikke en dritt. Og det skremmer meg...

[Gjest made4u]

Frustrerende prestasjoner for tiden ja, lett å bli litt likegyldig da, vi ser jo det på hvor mange som følger landslaget også da det ikke er like mange som tidligere som møter opp på Ullevål. Det kan dog snu når vi starter å prestere bedre igjen...

Jeg så kampen selv og var litt likegyldig også jeg, det er jo ikke lenger spenning om noe når vi spiller såpass dårlig at vi ikke har noe å kjempe for lenger.

[Example]

Alltid så forbanna kjedelig når kvalikken begynner på denne måten. Jeg liker på en måte å ha det urealistiske håpet, men nå har vel i grunn det svinnet hen også.

Har vi en erstatter for Høgmo klar, så bør han skiftes ut så fort som mulig. Det er ganske tydelig at han har mistet spillergruppa, og da er det bare å gå videre. Bedre å la en ny mann få muligheten til å forme laget ut resten av kvalikken, også gå på neste forhåpentligvis på et bedre sted enn vi er nå.

[Gjest Psychonaut]

Bob Bradley burde være en ypperlig kanditat for det norske herrelandslaget. Men nok en gang har NFF sovet i timen, og han er nå forsvunnet til en bakgårdsliga etter å ha vært ledig på markedet en stund. Cue the usual suspects: Ståle Solbakken, Ole Gunnar Solsåjævlakjedelig og Tom Nordlie.