AnonymBruker Skrevet 8. oktober 2016 #1 Skrevet 8. oktober 2016 Noen ganger er det bare godt å dele uten noen annen hensikt: Hat vært gift lenge og har et labert og sjeldent sexliv med kona. Og ja, vi har prøvd å gjøre noe med det i flere år, uten særlig hell. Fikser ting som oftest selv med høyrehanda, uten at det føles noe supert...egentlig bare trist. Andre ting er ok. Holder også sammen på grunn av barna. Jeg tipper det er andre der ute som har det slikt også...:-) Eller tar jeg feil? Anonymkode: 25d40...4ec
Tiuren Skrevet 8. oktober 2016 #2 Skrevet 8. oktober 2016 Ja, det er nok flere som har det slik, ganske mange vil jeg tro. Somregel må man spørre seg hva jeg kan gjøre med situasjonen. Ikke at jeg er verdensmester i den idretten altså... 1
stan Skrevet 8. oktober 2016 #3 Skrevet 8. oktober 2016 Jeg hadde det slik. Det ble så desperat at jeg gjorde ting jeg ikke er stolt over. Holdt også sammen på grunn av ungene. Men etterhvert så jeg at vårt dårlige forhold også gikk utover barna. Så vi gikk fra hverandre. For min del ble livet fantastisk. De siste årene har vært de beste i mitt liv. Jeg har hatt den beste sexen i mitt liv i en alder av 40++. Opplevd å bli mer forelsket enn noensinne. Nå lever jeg sammen med min nye dame, vi passer så godt sammen, både seksuelt og på alle andre måter. Ungene har det mye bedre, og et godt forhold til stemor og hennes familie. Men om det samme er det rette valget for deg, må du vel selv avgjøre.
AnonymBruker Skrevet 8. oktober 2016 #4 Skrevet 8. oktober 2016 56 minutter siden, AnonymBruker skrev: Noen ganger er det bare godt å dele uten noen annen hensikt: Hat vært gift lenge og har et labert og sjeldent sexliv med kona. Og ja, vi har prøvd å gjøre noe med det i flere år, uten særlig hell. Fikser ting som oftest selv med høyrehanda, uten at det føles noe supert...egentlig bare trist. Andre ting er ok. Holder også sammen på grunn av barna. Jeg tipper det er andre der ute som har det slikt også...:-) Eller tar jeg feil? Anonymkode: 25d40...4ec Flere som har det sånn. Men pågrunn av at de andre tingene i livet er veldig bra, så gjør man et kompromiss ved å godta et litt kjedelig sexliv. Man tilpasser seg lettere et dårlig sexliv når andre ting i livet er bra. Anonymkode: 90b31...24b
AnonymBruker Skrevet 8. oktober 2016 #5 Skrevet 8. oktober 2016 1 time siden, stan skrev: Jeg hadde det slik. Det ble så desperat at jeg gjorde ting jeg ikke er stolt over. Holdt også sammen på grunn av ungene. Men etterhvert så jeg at vårt dårlige forhold også gikk utover barna. Så vi gikk fra hverandre. For min del ble livet fantastisk. De siste årene har vært de beste i mitt liv. Jeg har hatt den beste sexen i mitt liv i en alder av 40++. Opplevd å bli mer forelsket enn noensinne. Nå lever jeg sammen med min nye dame, vi passer så godt sammen, både seksuelt og på alle andre måter. Ungene har det mye bedre, og et godt forhold til stemor og hennes familie. Men om det samme er det rette valget for deg, må du vel selv avgjøre. Kan jeg spørre deg om hvordan perioden ifm bruddet og perioden etter var? Lever i et vanskelig forhold selv med mye krangling og hvor vi hsr null respekt for hverandre. Lever kun sammen pga barna og for meg grunnet økonomi. Tanken på st det skal bli slutt gjør så underlig vondt, men alt jeg ønsker meg er lang langt vekk alikevel. Anonymkode: f7b11...246
stan Skrevet 9. oktober 2016 #6 Skrevet 9. oktober 2016 Når bruddet kom var jeg veldig mentalt klar. Så perioden etter bruddet ble veldig fin. Jeg hadde forberedt det hele godt. Jeg hadde et sted å bo som også var fint for barnet. Egen bil hadde jeg også. Økonomisk var det litt tøft, men samtidig ikke verre enn at det gikk. Jeg tror det at jeg forberedte godt var veldig viktig. Det gjorde bruddet mye enklere for barnet. Stedet jeg leide var i gå avstand til både mor og skolen. Forholdet til eksen var greit til å begynne med. Selv om jeg hadde vært veldig tydelig på at jeg snart kom til å flytte ut, trodde hun aldri at jeg kom til å gjøre det. Slik fortsatte det også etter bruddet, hun trodde ikke på at det skjedde. Selv om jeg formelt søkte om skilsmisse, trodde hun det var en fase, og at alt ville bli som før. Så samarbeidet om barnet og skiftet gikk greit, selv om vi ikke var enige. Først når jeg traff en annen dame, så ble det anderledes. Da gikk alt på å gjøre det vanskelig for oss. Baksnakket om oss til barnet. Noe som slo veldig tilbake, siden barnet var gammelt nok til å skjønne det Jeg har aldri angret på bruddet. Jeg har fått det bedre på alle måter. Jeg føler jeg kan være meg selv igjen.
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2016 #7 Skrevet 10. oktober 2016 TS her. Takk for svar. Stan, du er heldig som har funnet lykken. Med meg, som de fleste, blir det vel bare med drømmen :-( Anonymkode: 25d40...4ec
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå