De som sliter med å bli ordentlig investert i en person

[AnonymBruker]

i det siste har jeg grublet litt på de som dater mange, men som aldri helt finner en det føles rett med. Man har det kanskje hyggelig sammen, man er tiltrukket, men det er noe udefinerbart som mangler. 

Har selv en god venn som er såpass kjekk at han kan få de fleste. Han er omgjengelig og har mange interesserer, og således et stort nettverk. Men dame? Nei. Jeg vet at han vil ha det, og jeg vet han har "forsøkt", men han blir rett og slett ikke så følesesmessig involvert. Noen av de han har datet har jeg selv møtt, og de er intelligente og kan sikkert gi han utfordrende samtaler, men tydeligvis mangler det noe til at han får ordentlige følelser for dem. 

Nå lurer jeg på om noen her kjenner seg igjen. Hva er det som gjør at du trekker deg unna når du dater noen hvor det meste er bra? Vet du noen ganger hvorfor det mangler noe? Eller hva som mangler? Er min kompis rett og slett for kresen for forventer for mye? Som sagt vet jeg jo at han ønsker dame, men han er i alle fall ærlig nok til å ikke gi jenter falske håp også.

 

Anonymkode: 237c9...5d1

[AnonymBruker]

Høres ut som problemet hans er at han for mye valgmuligheter, mer enn at det er noe galt med kvinnene. Når ting kommer gratis, mister det verdi. 

Anonymkode: e85ac...abc

[Summers]

TS skrev:

Noen av de han har datet har jeg selv møtt, og de er intelligente og kan sikkert gi han utfordrende samtaler, men tydeligvis mangler det noe til at han får ordentlige følelser for dem. 
 

Jeg:

Synes ikke det er så spesielt at han ikke liker de samme jentene som du liker. Er jo ikke sånn at alle liker de samme menneskene.

 

 

Endret 8. oktober 2016 av Summers

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

i det siste har jeg grublet litt på de som dater mange, men som aldri helt finner en det føles rett med. Man har det kanskje hyggelig sammen, man er tiltrukket, men det er noe udefinerbart som mangler. 

Har selv en god venn som er såpass kjekk at han kan få de fleste. Han er omgjengelig og har mange interesserer, og således et stort nettverk. Men dame? Nei. Jeg vet at han vil ha det, og jeg vet han har "forsøkt", men han blir rett og slett ikke så følesesmessig involvert. Noen av de han har datet har jeg selv møtt, og de er intelligente og kan sikkert gi han utfordrende samtaler, men tydeligvis mangler det noe til at han får ordentlige følelser for dem. 

Nå lurer jeg på om noen her kjenner seg igjen. Hva er det som gjør at du trekker deg unna når du dater noen hvor det meste er bra? Vet du noen ganger hvorfor det mangler noe? Eller hva som mangler? Er min kompis rett og slett for kresen for forventer for mye? Som sagt vet jeg jo at han ønsker dame, men han er i alle fall ærlig nok til å ikke gi jenter falske håp også.

 

Anonymkode: 237c9...5d1

Jeg er som han, men er kvinne.

Har bare hatt lyst på et forhold noen FÅ ganger i løpet av livet. Kan bli forelsket, men ikke nok til å tenke forhold. Vet egentlig ikke helt hva som mangler? Sterke følelser, antageligvis.

Anonymkode: 33da8...55b

[AnonymBruker]

Ps. Jeg er en liten romantiker innerst inne, selv om de fleste nok tenker at jeg er mer "kald". Jeg kjenner meg ikke igjen i ordet "for kresen". Jeg har innimellom lurt på om jeg kanskje er altfor romantisk, i stedet. Jeg passer ikke så veldig godt inn i dagens samfunn når det gjelder kjærlighet, hvert fall ikke noe jeg ville investert hjertet mitt på. 

Bruk og kast, trippel-dating, ONS.. Dette er ikke min verden. Jeg vil være den ene, og i dag så har man jo hele den gamle date-historikken av kjærester og forhold offentlig foran ansiktet på nye kjærester osv. Det er mye som ødelegger for de som trenger mer ryddig romantikk. Ikke misforstå, alle har jo en historie og et liv bak seg. Men jeg kan være i ferd med å forelske meg skikkelig, og plutselig miste interessen mer og mer når alt sånt dukker opp. Jeg klarer bare ikke å forelske meg i noen hvis jeg ser de med noen andre  . Merkelig.

Anonymkode: 33da8...55b

[Gjest Minesveiper]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

i det siste har jeg grublet litt på de som dater mange, men som aldri helt finner en det føles rett med. Man har det kanskje hyggelig sammen, man er tiltrukket, men det er noe udefinerbart som mangler. 

Har selv en god venn som er såpass kjekk at han kan få de fleste. Han er omgjengelig og har mange interesserer, og således et stort nettverk. Men dame? Nei. Jeg vet at han vil ha det, og jeg vet han har "forsøkt", men han blir rett og slett ikke så følesesmessig involvert. Noen av de han har datet har jeg selv møtt, og de er intelligente og kan sikkert gi han utfordrende samtaler, men tydeligvis mangler det noe til at han får ordentlige følelser for dem. 

Nå lurer jeg på om noen her kjenner seg igjen. Hva er det som gjør at du trekker deg unna når du dater noen hvor det meste er bra? Vet du noen ganger hvorfor det mangler noe? Eller hva som mangler? Er min kompis rett og slett for kresen for forventer for mye? Som sagt vet jeg jo at han ønsker dame, men han er i alle fall ærlig nok til å ikke gi jenter falske håp også.

 

Anonymkode: 237c9...5d1

Han er ikke nok tiltrukket av dem, og det kan være flere grunner til det. Spør han om du vil ha det rette svaret. 

[AnonymBruker]

Har han vært skikkelig forelsket før da?

Anonymkode: f21af...30f

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg litt igjen. Problemet er ikke at jeg har mange valgmuligheter eller at jeg tror jeg er for bra for de, men jeg er nok rett og slett bare litt brent barn. Jeg sliter med angst og depresjon, samt blitt såret for mye før. Derfor venter jeg på at jeg finner en jeg har virkelige sterke følelser for, og hodestups forelsket. I mellomtiden stresser jeg ikke med dating, og har ikke ONS. Trives best alene og jobbe med mitt

Anonymkode: 4e229...a4e

[AnonymBruker]

Kjenner meg nokså godt igjen i beskrivelsen. 

Jeg er ganske omgjengelig og har - for å ikke være beskjeden - alltid hatt relativt lett for å komme i kontakt med jenter, i alle fall sammenlignet med kompiser som er mer innadvendte, men nå i slutten av 20-åra er de fleste av de i forhold mens jeg fortsatt er singel. 

Jeg har veldig lyst på dame - særlig nå som de fleste kompisene mine begynner å etablere seg så er det ikke noe stort poeng for meg å være singel. Jeg mangler ikke dates, har ikke store problemer med å bli tiltrukket av noen, men det er vanskeligere å finne tilknytting. Kort sagt så føler jeg meg ofte "midt i mellom" mange av damene jeg dater. Noen virker veldig overfladiske - i alle fall er det inntrykket jeg får på dates, mens de smartere jentene ofte virker litt nevrotiske eller kjedelige. 

Jeg vet jo at mye av det sikkert er fordi jeg ikke dater de lenge nok til å bli kjent på et dypere nivå, men samtidig så føler jeg meg ofte forpliktet til å avslutte når jeg ser at hun får følelser samtidig som jeg ikke er helt der. Et par ganger har jeg brent meg på å date noen for lenge for å deretter få dårlig samvittighet når det blir masse drama. 

Jeg har faktisk vurdert terapi. Ikke fordi jeg tror det er noe alvorlig galt med meg, men fordi jeg har lyst til å bli kjent med meg selv slik at jeg kanskje kan jobbe litt med det med tilknytning. 

Anonymkode: 44505...0bd

[AnonymBruker]

TS her, takk for gode svar. Noe av grunnen til at jeg tok dette opp er at jeg noen ganger lurer på om han har noen underliggende issues. I blant ser jeg tydelig at han er fortvilet og vil finne noen han kan bli ordentlig investert i, men han er veldig rask på å si at alt er bra og riste på skuldrene. Det er vanskelig å nå helt inn til han. Vi har kjent hverandre en del år og jeg er i forhold, så jeg har ingen andre baktanker her enn at jeg er veldig glad i han og vil at han skal ha det bra. Tenkte å høre litt med dere før jeg prøver å ta det opp med han igjen.
 

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kort sagt så føler jeg meg ofte "midt i mellom" mange av damene jeg dater. Noen virker veldig overfladiske - i alle fall er det inntrykket jeg får på dates, mens de smartere jentene ofte virker litt nevrotiske eller kjedelige. 

Jeg vet jo at mye av det sikkert er fordi jeg ikke dater de lenge nok til å bli kjent på et dypere nivå, men samtidig så føler jeg meg ofte forpliktet til å avslutte når jeg ser at hun får følelser samtidig som jeg ikke er helt der. Et par ganger har jeg brent meg på å date noen for lenge for å deretter få dårlig samvittighet når det blir masse drama. 

Jeg har faktisk vurdert terapi. Ikke fordi jeg tror det er noe alvorlig galt med meg, men fordi jeg har lyst til å bli kjent med meg selv slik at jeg kanskje kan jobbe litt med det med tilknytning. 

Anonymkode: 44505...0bd

Masse interessant i innlegget ditt her. Det høres rett og slett veldig vanskelig ut, spesielt å avslutte for tidlig/for sent. Selv er jeg der at jeg heller vil at han en fyr bruker litt mer tid så vi virkelig kan avslutte det og si at vi prøvde, enn at han løper vekk etter et par uker fordi jeg viser interesse og han ikke er helt der. Men det er jo veldig individuelt.
Har du prøvd å snakke med noen av jentene du møter om dette? Terapi tror jeg forresten er lurt for alle mennesker - gi det et forsøk.

Anonymkode: 237c9...5d1