Narcisstisk mor?

[AnonymBruker]

Vet det sikkert finnes utallige tråder men jeg forsøker allikevel. 

Litt om meg: Har samboer som flyttet til Norge for noen år siden, det vil si hans familie bor i et annet land. Mine foreldre bor i Norge, men sånn over 1000 km unna, dvs finnes ikke billig fly (skal man reise med fly må man regne med ca 3-4000 tur-retur) samt billig reisemåte tar ca. 1 dag reising en vei. Får stadig høre av min mor at jeg aldri kommer hjem i en sånn anklagende tone, at vi aldri ser hverandre , osv. Det vil si om  jeg velger å feks reise på ferie et annet sted så får jeg aldri noen "god tur kos dere" men bare en kald skulder og "ja det er sånn ja, vi er ikke så viktige" .I fjor var jeg hjemme 2 ganger, totalt over 2 uker ca 2.5 . Mine foreldre besøkte oss i alle fall 3 uker i løpet av året. Kan også nevne at de aldri forteller eksakt når de kommer på besøk eller hvor lenge de planlegger å bli. Hans foreldre reiste vi ikke på besøk en gang til men de besøkte oss en uke. I år besøkte vi foreldrene 1 uke, og dette har jeg fått noen stikk av mine mor allerede at vi tilbringer mer tid sammen med hans foreldre og "ja det er bra du har noen å reise til". Da hadde vi ikke vært er på over 1,5 år...   Vi var på besøk i over 1 uke til mine foreldre i vår, men dette er jo ingenting.. 

Hva synes dere? Skal man prioritere familien over alt, det vil si aldri reise på noen egen ferie men alltid på besøk til enten hans eller min familie, eller ignorere klagingen? Det er verdt å si også at min mor insuinerer hele tiden at min samboer er kontrollerende, psykopatisk, sur , irritert, noe som faktisk ikke har rot i virkeligheten. Jeg er sammen med en veldig snill, jordnær, vennlig og god mann . Han er hjelpsom og den personen jeg kan få all støtte i verden. Hun mener feks at fordi jeg ikke har samme musikksmak som jeg hadde da jeg var 20 år så er det han som bestemmer hva jeg skal høre på (er litt sykt av og til å høre på alle disse tingene hun mener faktisk er sant...) . Hun mener også at fordi han kommer fra et land der vanligvis menn ikke gjør så mye i hjemmet så må han være sur og irritert fordi han må gjøre ting hjemme. For eksempel i går skulle vi vaske. Og da sa hun til meg: JA blir ikke han sur og sint da når han må gjøre sånne ting?? Hva sier han til det? Og når jeg forteller at det var hans ide og vaske og at han har ingenting imot å vaske så synes hun det er rart. Nesten som jeg lyver. Det vil si jeg sitter alltid igjen med en følelse at hun skal skape et bilde av han som en veldig macho og kontrollerende person. Men når hun møter han så sitter hun å smisker og later som ingenting, mens bak ryggen sier hun all slags dritt om han. Jeg var så dum å si at jeg gledet meg til litt alenetid når han skal reise bort , og da ble det vridd til at ja stakkars meg som har en mann som går oppå meg hele tiden og hun er glad hun ikke har en sånn mann som fotfølger henne hele tiden. Prøvde å si at både jeg og han er ganske "asosiale" mest fordi vi har ikke tid til så mye i ukedagene pga. jobb , trening og pendling, men nei det ble tolket dithen at jeg ble kvalt av min sykelige mann som var hjemme og kontrollerte meg hele tiden. Blir helt oppgitt jeg! Tenkte det var normalt å kunne se frem til litt egentid når man fikk sjansen, men betyr ikke at jeg hater samboeren min og at han kveler meg. Jeg vil jo uansett savne han! Føler at alt jeg sier bare blir snudd og vendt på. Og ja jeg kunne fortsatt med redd det er ingen som gidder å lese det her uansett  Lurer på om det er dette som kalles narcissistisk mor... 

Anonymkode: af519...8fb