Plutselig ble hun helt stille

[AnonymBruker]

For cirka et år siden holdt jeg på med ei jente som jeg falt veldig for. Hun hadde barn fra før av, og uttrykte at hun veldig sjeldent slapp folk inn i livet sitt osv. Dette på grunn av et utrolig stort svik hun opplevde med barnefaren. Vi hadde det veldig bra , og jeg fikk til og med møte barnet hennes. Møtet mellom oss gikk også  veldig bra. 

Men så skjedde det noe.. Jeg dreit meg rett og slett loddrett ut og gjorde noe som jeg overhodet ikke er stolt av, og jeg ødela tilliten hun hadde fått til meg. Jeg prøvde å fikse det , men hun ønsket ikke å fortsette forholdet mellom oss. Jeg var vel også i overkant ivrig når det gjaldt å ta kontakt og lot vel ikke henne få så mye pusterom. Dette forsterket hennes mening om at hun ikke ville mer. Jeg ble knust og følte at livet mitt omtrent var over. Etter dette prøvde jeg gjentatte ganger å ta kontakt , men hun uttrykte at hun ikke ønsket kontakt med med lenger. 

Likevel for en uke siden svarte hun at hun hadde lyst å gi det et til forsøk og ville gi meg en sjanse til å prate med henne ansikt til ansikt. Jeg spurte om tidspunkt samme dagen hun sendte meldingen , men hun hadde avtaler de to dagene jeg spurte om. Også plutselig ble det helt stille fra henne, og hun tok ikke mer kontakt og svarte heller ikke på meldinger fra meg... Jeg sendte en til melding til henne i dag hvor jeg fortalte at jeg hadde tenkt veldig mye på henne , og at jeg ikke skjønte hva som hadde skjedd. Jeg skreiv også at jeg følte meg dum som stolte på at hun ville gi meg en sjanse til , og at jeg er lei av at alle bare dumper meg sånn og bare slutter å svare eller anerkjenne at jeg eksisterer. Det virker som hun hadde et veddemål med vennene sine om hun kunne få meg på pinnen igjen.. Nå aner jeg virkelig ikke hva jeg skal gjøre, eller tro.. 

Anonymkode: da016...09f

[AnonymBruker]

Hun ombestemte seg nok og ville ikke si det rett ut. La henne være i fred og move on.

Anonymkode: fccb3...eac

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For cirka et år siden holdt jeg på med ei jente som jeg falt veldig for. Hun hadde barn fra før av, og uttrykte at hun veldig sjeldent slapp folk inn i livet sitt osv. Dette på grunn av et utrolig stort svik hun opplevde med barnefaren. Vi hadde det veldig bra , og jeg fikk til og med møte barnet hennes. Møtet mellom oss gikk også  veldig bra. 

Men så skjedde det noe.. Jeg dreit meg rett og slett loddrett ut og gjorde noe som jeg overhodet ikke er stolt av, og jeg ødela tilliten hun hadde fått til meg. Jeg prøvde å fikse det , men hun ønsket ikke å fortsette forholdet mellom oss. Jeg var vel også i overkant ivrig når det gjaldt å ta kontakt og lot vel ikke henne få så mye pusterom. Dette forsterket hennes mening om at hun ikke ville mer. Jeg ble knust og følte at livet mitt omtrent var over. Etter dette prøvde jeg gjentatte ganger å ta kontakt , men hun uttrykte at hun ikke ønsket kontakt med med lenger. 

Likevel for en uke siden svarte hun at hun hadde lyst å gi det et til forsøk og ville gi meg en sjanse til å prate med henne ansikt til ansikt. Jeg spurte om tidspunkt samme dagen hun sendte meldingen , men hun hadde avtaler de to dagene jeg spurte om. Også plutselig ble det helt stille fra henne, og hun tok ikke mer kontakt og svarte heller ikke på meldinger fra meg... Jeg sendte en til melding til henne i dag hvor jeg fortalte at jeg hadde tenkt veldig mye på henne , og at jeg ikke skjønte hva som hadde skjedd. Jeg skreiv også at jeg følte meg dum som stolte på at hun ville gi meg en sjanse til , og at jeg er lei av at alle bare dumper meg sånn og bare slutter å svare eller anerkjenne at jeg eksisterer. Det virker som hun hadde et veddemål med vennene sine om hun kunne få meg på pinnen igjen.. Nå aner jeg virkelig ikke hva jeg skal gjøre, eller tro.. 

Anonymkode: da016...09f

Hva gjorde du som ødela tilliten? Utroskap? Du sa hun hadde betrodd deg om et svik fra barnefaren, og så svikter du henne.

Mulig hun har fått sin dose svik og ville ta hevn.

Anonymkode: ee967...8c3

[AnonymBruker]

Men kjære vene, hvis en dame hinter frem at hun vil møte deg og du allerede er under tvil. Må du oppføre deg som en kar. Aldri spør dem når dere skal møtes, du skal sette dato, eller si når du er tilgjengelig f eks "jeg er ledig torsdag kl xx"

 

Det ser for øvrig ut til at du vet årsaken til at hun forsvant. Hvis du som mann blir klengete og for lett tilgjengelig, blir du dumpet og satt i vennebåsen. Unntaket er hvis damen allerede er forelsket i deg, da er det ikke så nøye. Men før damen er forelsket, kan du ikke behandle henne som om hun er prioritet nr 1. Da er du ingen utfordring og hun tenker at du ikke har noe liv\ er desperat. Dette skyr damer som ilden.

 

For øvrig kan du heller ikke fortelle damen at du er lei av å bli dumpet etc. De faller ikke for deg av den grunn, men får heller bekreftet noe de "frykter" Hvis du går rundt å tror at du blir dumpet, kan det fort synes at du tror det.

 

Regel nr 1 til karer som dater er å tenke: Hva ville james bond gjort. De fleste film karakterene kan man drite i. Men James bond får den damen han ønsker, fordi han vet at han får henne. Samt måten han oppfører seg på.

 

Anonymkode: d56d5...3b2

[AnonymBruker]

Du er lei av å bli dumpet? Men mennesker kan ikke bli lei av å føle svik og mas og tillitsløshet?

 

Og veddemål med venninnene sine? Tror du virkelig at folk sitter (med mindre man er 12 år) å lager VEDDEMÅL med venninnene sine om noe sånt? De vet vel ikke at du kontaktet henne engang

Anonymkode: 1eb24...ead

[AnonymBruker]

Du har knust henne, såret henne, skuffet henne. Hun er vel livredd for å høre på deg, og la seg selv være underholdninga di til neste gang du blir lei og ego igjen. 

Har du prøvd å ringe henne? 

Anonymkode: 1bee1...4c9

[AnonymBruker]

Ts her.

Jeg har ikke lyst å gå innpå det jeg gjorde, siden jeg blir kvalm av det, og det var virkelig ikke meg. Hun burde også vite at det overhodet ikke er meg å gjøre det jeg gjorde. 

Uansett så var det HENNE som sa at vi kunne prøve på nytt, ikke meg. Så jeg synes faktisk at jeg fortjener bedre enn å bare bli blokka ut på denne måten. Den siste gangen gikk virkelig inn på meg , så det var faktisk vanskelig for meg å avgjøre om jeg ønsket å prøve på nytt. Noe jeg også skreiv i meldinga til henne, som jeg forøvrig ikke har fått svar på.  Hun har sikkert sine grunner, men jeg fortjener vel en forklaring? 

Jeg prøvde å gi henne tid til å ta kontakt på eget iniativ, men siden jeg ikke hørte noe på fem dager, så sendte jeg den meldinga til henne. Dette skreiv jeg også til henne.

Anonymkode: da016...09f

[AnonymBruker]

Payback... Eller hun angret seg, at hun inviterte til å prøve igjen. Du svek henne, og fortjener ikke å sitte der og sutre...

Anonymkode: 921c4...539

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.

Jeg har ikke lyst å gå innpå det jeg gjorde, siden jeg blir kvalm av det, og det var virkelig ikke meg. Hun burde også vite at det overhodet ikke er meg å gjøre det jeg gjorde. 

Uansett så var det HENNE som sa at vi kunne prøve på nytt, ikke meg. Så jeg synes faktisk at jeg fortjener bedre enn å bare bli blokka ut på denne måten. Den siste gangen gikk virkelig inn på meg , så det var faktisk vanskelig for meg å avgjøre om jeg ønsket å prøve på nytt. Noe jeg også skreiv i meldinga til henne, som jeg forøvrig ikke har fått svar på.  Hun har sikkert sine grunner, men jeg fortjener vel en forklaring? 

Jeg prøvde å gi henne tid til å ta kontakt på eget iniativ, men siden jeg ikke hørte noe på fem dager, så sendte jeg den meldinga til henne. Dette skreiv jeg også til henne.

Anonymkode: da016...09f

Forstår jeg det riktig. Har du kontaktet henne på diffuse grunnlag? Du har gitt inntrykk av at du kontakter henne uten å vite hva du kontakter henne for og hva du vil? "Den siste gangen gikk virkelig innpå meg. Var vanskelig å faktisk avgjøre om jeg ønsket å prøve på nytt".

Min reaksjon hadde vært lik hennes reaksjon. Hadde du kontaktet meg på slikt grunnlag så hadde jeg ikke svart mer. Jeg tror ikke du har lyttet helt til hva hun føler, eller forstår hva hun føler. Jeg tror du er mest opptatt av dine egne følelser og trør nok på hennes følelser.

Anonymkode: 1eb24...ead

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Forstår jeg det riktig. Har du kontaktet henne på diffuse grunnlag? Du har gitt inntrykk av at du kontakter henne uten å vite hva du kontakter henne for og hva du vil? "Den siste gangen gikk virkelig innpå meg. Var vanskelig å faktisk avgjøre om jeg ønsket å prøve på nytt".

Min reaksjon hadde vært lik hennes reaksjon. Hadde du kontaktet meg på slikt grunnlag så hadde jeg ikke svart mer. Jeg tror ikke du har lyttet helt til hva hun føler, eller forstår hva hun føler. Jeg tror du er mest opptatt av dine egne følelser og trør nok på hennes følelser.

Anonymkode: 1eb24...ead

Det var henne som sendte melding hvor det stod at hun ønsket å ta en prat, fordi det ble så dumt sist gang vi møttes og at hun savnet det vi hadde. Det var ikke jeg som spurte henne om en sjanse til. Den siste gangen gikk innpå meg ? Er det noe galt i å uttrykke det ? Det viser jo bare hvor glad jeg er i henne, og hvor mye jeg angrer på det jeg gjorde. Men jeg synes det er dårlig at den ene dårlige handlingen min skal flytte alt ansvaret over på meg , og at det rettferdiggjør å bli blokka ut og såra slik som jeg blir nå. Jeg fikk et håp, og stolte på henne også skjer dette her. Akkurat som å gi nøkkelen til bankboksen min til noen jeg stoler på og er sykt glad i bare for å oppdage at hun har stukket av med alt innholdet når jeg selv skal hente det. 

Anonymkode: da016...09f

[AnonymBruker]

Ts. Jeg tror egentlig at dette var den siste sjansen din til å nå henne. Jeg vet ikke hva som fikk henne til å slutte kontakten nå siste gang, men jeg får dessverre mistanke på at du såret henne med den siste meldingen din (eller noe). Jo mer sint du blir nå og fornærma, jo mer vil sjansen din falle. 

Du kan enten avslutte dette helt, ikke ta kontakt mer og aldri mer ta kontakt. Eller sørge for at dere får pratet 100%, foreslå par-terapi og løsninger og håp. Kommer du med flere nedturer og ting som trekker ned, og beviser du mer dårlig dømmekraft, vil nok det førstnevnte være best for dere begge - at du trekker deg bort og aldri mer tar kontakt.

Anonymkode: d0e61...c6f

[AnonymBruker]

Hva hvis hun angret seg? Redd for å stole på deg igjen? Redd for at historien skulle gjenta seg? Gi henne litt tid, hun kommer nok tilbake. Men ikke mas på henne, eller send snurte meldinger. Turn off, og da rygger man.

Anonymkode: 921c4...539

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.

Jeg har ikke lyst å gå innpå det jeg gjorde, siden jeg blir kvalm av det, og det var virkelig ikke meg. Hun burde også vite at det overhodet ikke er meg å gjøre det jeg gjorde. 

Uansett så var det HENNE som sa at vi kunne prøve på nytt, ikke meg. Så jeg synes faktisk at jeg fortjener bedre enn å bare bli blokka ut på denne måten. Den siste gangen gikk virkelig inn på meg , så det var faktisk vanskelig for meg å avgjøre om jeg ønsket å prøve på nytt. Noe jeg også skreiv i meldinga til henne, som jeg forøvrig ikke har fått svar på.  Hun har sikkert sine grunner, men jeg fortjener vel en forklaring? 

Jeg prøvde å gi henne tid til å ta kontakt på eget iniativ, men siden jeg ikke hørte noe på fem dager, så sendte jeg den meldinga til henne. Dette skreiv jeg også til henne.

Anonymkode: da016...09f

Skriv til henne og beklag at du var sutrete fordi det ikke passet for henne de dagene du kunne, og at det var fordi du ble skuffet av å bli avvist siden du ble veldig glad for at hun tok kontakt igjen. 

Fortell henne at du veldig gjerne vil at hun tilgir deg for det du gjorde og vill prøve igjen om hun mente at hun ville det. Så lar du det være opp til henne om hun bestemmer seg for det ene eller det andre.

Anonymkode: 467fc...848

[AnonymBruker]

Sånn for å rette opp inntrykket, kan du jo sende en kort melding og beklage at du "blåste litt ut" da du ble skuffet. Men at du nå innfinner deg med og respekterer at hun ikke vil gi en sjanse nå. Men vil være der om hun skulle ombestemme seg igjen.

Anonymkode: 89608...563

[AnonymBruker]

Hei ts. 

Pust med magen, og slapp av litt . Skjønner at pulsen sikkert er på høygir, hormonene spinner, følelser løper i alle retninger, håp, skuffelser, tanker, tårer, vondt i magen/brystet og alt som man kan kjenne på. 

Hvordan er hun som person? Er hun snill og grei, men veldig redd for å bli såret? Kan det hende at hun sitter på en annen kant og ikke klarer å jobbe med panikken sin? 

Jeg foreslår at du sender henne en rolig og hyggelig melding nå, og sier at du beklager de siste meldingene denne uka. Men at du ble så glad for å høre fra henne og har så mange følelser for henne. At det ble håp, og at du vil prøve igjen hvis muligheten skulle komme. Skriv at hun kan ta kontakt hvis muligheten er der, hvis ikke så ønsker du henne et fint liv. Ellernoe  

Anonymkode: 8ff9f...709

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Beklager ts, jeg så bare at så mange skrev at det var du. Rettelse oppfattet.

Hvordan pågikk samtalen mellom dere? Hva skrev hun selv og hva har hun gitt uttrykk for, for eksempel? Må ha mer informasjon for å komme under huden på dette. 

Til tankene dine rundt veddemål og hevn, så tror jeg (kan bare tro, ikke vite) at det er mest bekymring, ikke sannhet. Jeg kjenner mange som har gått gjennom mye rart, men har aldri opplevd veddemål med venninner om slike ting eller hevnaksjoner osv. Om det er en trøst, så tror jeg du kan legge det fra deg.

Anonymkode: d0e61...c6f

Jeg har egentlig spurt om en samtale med henne mange ganger i løpet av dette året, men egentlig alltid fått et nei. Jeg fikk en melding av henne for en uke siden hvor det stod "Hei! Kunne vi ha tatt en samtale ? Føler det ble så dumt sånn vi avslutta det sist. Jeg vet ikke hva du har lyst til nå, men hadde vært fint å fått ordna opp mellom oss. Savner sånn vi hadde det " 

jeg svarte da at det eneste jeg hadde ønsket siden jeg møtte henne for snart to år siden var å være sammen med henne, men at jeg var skeptisk med tanke på hvor mye bruddet mellom oss gikk innpå meg sist, men at jeg ønsket en samtale . 

Etter dette sendte vi egentlig bare noen uhøytidelige snapper og meldinger. Jeg var vel den som sendte først hver gang , Tror jeg. Etter to dager spurte jeg hvilke dager hun ville prate og at jeg kunne hver kveld etter jobb. Hun svarte da at hun hadde noen avtaler med venner /familie de to påfølgende kveldene , men at hun kanskje hadde mulighet lørdag eller søndagskveld. Jeg hørte ikke fra henne på lørdagen , og sendte da en melding på søndagen hvor jeg spurte om noe hadde skjedd, siden hun hadde blitt så stille. Den meldinga fikk jeg ikke svar på. 

Jeg tenkte da å gi henne tid, i håp om at hun ville ta kontakt.. Dette skjedde ikke og da sendte jeg den meldingen jeg refererte til i hovedinnlegget i dag. 

Anonymkode: da016...09f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei ts. 

Pust med magen, og slapp av litt . Skjønner at pulsen sikkert er på høygir, hormonene spinner, følelser løper i alle retninger, håp, skuffelser, tanker, tårer, vondt i magen/brystet og alt som man kan kjenne på. 

Hvordan er hun som person? Er hun snill og grei, men veldig redd for å bli såret? Kan det hende at hun sitter på en annen kant og ikke klarer å jobbe med panikken sin? 

Jeg foreslår at du sender henne en rolig og hyggelig melding nå, og sier at du beklager de siste meldingene denne uka. Men at du ble så glad for å høre fra henne og har så mange følelser for henne. At det ble håp, og at du vil prøve igjen hvis muligheten skulle komme. Skriv at hun kan ta kontakt hvis muligheten er der, hvis ikke så ønsker du henne et fint liv. Ellernoe  

Anonymkode: 8ff9f...709

Hun er veldig ordentlig.. Har ikke hatt en kjæreste etter det ble slutt mellom henne og barnefaren. Hun har vel holdt på med en del gutter, men holdt det veldig adskilt fra barnet, familien og vennene sine og snakket svært lite om hvem hun holdt på med. Det er vel bare en som har møtt barnet hennes, men da kun under dekket som en venn. Hun har gitt uttrykk for at hun synes det er svært vanskelig å skulle slippe noen inn i livet til seg selv og barnet, mye fordi faren har sviktet barnet hennes veldig også, som hun har fortalt meg. 

Hun har en stabil jobb, bodd på det samme stedet helt siden det ble slutt og fester/drikker svært lite, setter barnet sitt foran alt og hat veldig lite barnevakt. Stabil økonomi, veldig snill og rolig.

Anonymkode: da016...09f

[AnonymBruker]

Send henne en bukett med blomster på døra, og et kort: unnskyld, elsker deg 

 

? Også ser du hva som skjer  

Anonymkode: 8ff9f...709

[AnonymBruker]

"Alle dumper meg" *sutresutre* "jeg var så dum som stolte på deg" *sutre* "ingen anerkjenner min eksistens" 

Ja, alle kvinner elsker slike stakkarslige menn, særlig etter at de har gjort et overtramp som tidligere brøt relasjonen. Godt gjort, nå får du henne siklende etter deg. All den masingen i tillegg vil nok få eggstokkene hennes til å rasle. 

Anonymkode: 65c7a...f8d

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Send henne en bukett med blomster på døra, og et kort: unnskyld, elsker deg 

 

? Også ser du hva som skjer  

Anonymkode: 8ff9f...709

Dette... 

Send en nydelig og fin bukett til henne.. finnes mange forskjellige man kan bestille og sende via nett. Og et lunt kort..

Et kald hjerte vil nok muligens bli overrasket over hvor fort det kan varmes opp i det øyeblikket  

Anonymkode: 7cff8...eb8