En ganske unik pappa!?

[Linselus]

Etter å ha lest litt inne på denne forumdelen begynner jeg å lure på om jeg er blant de heldig utvalgte, eller om det feiler meg noe (som dårlig dømmekraft for eksempel). Grunnen er enkel: jeg har en pappa som er glad i meg, og som har tatt vare på meg.

Min pappa har laget middag til meg, passet på meg når jeg har vært syk, bært meg på ryggen og nakken når jeg var liten. Fikset alt i livet mitt som har gått i stykker (biler, dukker, bilder, leker, hjerter osv).

At moren min var hjemme når jeg var liten og slik sett kanskje hadde mer omsorg for meg da, så har pappaen min stilt opp på alle mulige måter. Han har smurt ski, vært oppmann på div lag, kjørt bil/buss til kamper og turneringer, tørket tårer, hentet og brakt meg.

Generellt så har det vært like greit å lufte tanker for pappa som for mamma (kanskje med unntak av ang p-piller og mensen, men det kommer mest av at mamma har førstehåndserfaring).

Det som er poenget mitt er at når jeg leser inne her, så får jeg et inntrykk av at alle mener at mamma er den beste omsorgspersonen, og at det er helt klart at pappaer har mindre utviklet omsorgsevne, mindre de skulle sagt og helt klart mindre evne til å innvirke på at barn får en god barndom (stortsett høres det ut som de bare kan påvirke den andre veien).

For meg blir det litt trist, nettopp fordi pappa er såpass viktig i livet mitt, og alltid har brukt så mye tid på å ta seg av både meg og mine brødre, og såvidt vært en viktig skikkelse i formingen av Linselus som den personen hun er.

edit for å legge til: for meg er det moren og faren min som har gjort at jeg er den jeg er i dag, ikke en av dem, og ikke en av dem i vesentlig større grad enn den andre heller.

[Gjest Anonymous]

Jeg hadde også en veldig snill pappa, derfor vet jeg utmerket hvem som ikke er det.

[Gjest Anonymous]

Jeg hadde også en veldig snill pappa' date=' derfor vet jeg utmerket hvem som ikke er det.[/quote']

Jeg mener likesåfullt at det sterkeste båndet er mellom barn og mor.

[Gjest MrsL]

Du er ikke alene om det, Linselus... Jeg har også en slik pappa

[Philosophia]

Sånn er min Pappa også! Jeg mener begge foreldrene er gode omsorgsgivere.

[Linselus]

Hva da med alle pappajenter, eller gutter for den sakens skyld!? Er de _alle_sammen_ unntaket som bekrefter regelen?

Det jeg ville fram til var vel nettopp det at for meg betyr ikke en av mye mer enn den andre.

Altså (for å trekke det til en ytterkant) vil det ha like mye å si samme hvem av dem som blir veldig syk, eller enda værre skulle finne på å hengå.

[Angelica]

Jeg har absolutt nærest forhold til mamma. Har aldri hatt veldig god kontakt med pappa, men han er da snill og omtenksom. Har liksom alltid vært mamma som har vært der for meg i barndommen, pappa jobba mye og stelte mye i hagen og sånn, og mamma var hjemme med barna.

Er veldig glad for at mine barn har en helt topp pappa. Mannen min er utrolig med barna, de har like nært forhold til ham enda jeg ser dem mest. Spesielt jenta mi på snart 3 er pappadalt. Når han kommer hjem fra jobb er det pappa som gjelder! Han skifter bleier, gir trøst og kos, leker med dem.. Mao. alt som mamma også gjør!

[sirka]

Jeg har absolutt nærest forhold til mamma. Har aldri hatt veldig god kontakt med pappa' date=' men han er da snill og omtenksom. Har liksom alltid vært mamma som har vært der for meg i barndommen, pappa jobba mye og stelte mye i hagen og sånn, og mamma var hjemme med barna.[/quote']

Samme her.

[Thomasine]

Jeg er pappa-jente og har alltid vært det!!

Livet mitt ville heller ikke vært det samme uten èn av foreldrene mine.

Mamma har jeg snakket med "kvinnelige" ting om og alt annet har jeg snakket med begge om! Jeg vil IKKE si at det er et sterkere bånd mellom meg og mamma

enn det er mellom meg og pappa'n min!

:)

[Arkana]

Du er ikke alene. Jeg hadde også en slik Pappa. Han har bygget snehytte i hagen, snekret dukkehus og dukkeseng, tatt oss med på hytta for skiturer, ordnet piknik, spilt spill med oss, trøstet oss, hentet oss sent på natta, han bar meg alltid på ryggen ned på rommet mitt hver kveld og sang godnatt-sanger og leste eventyr og i aller høyeste grad hatt en like stor rolle i mitt liv som Mamma har. Jeg har vært like nært knyttet til begge foreldrene mine.

[Gjest Anonymous]

Jeg er ikke noe særlig knyttet til noen av foreldrene mine, og det har med hvilket syn de hadde på oppdragelse, ingen oppdragelse uten fysisk avstraffelse.

Nok om det.

Men jeg tror ikke det er noen forskjell i kontakten med mor eller far i familier der far er like aktiv på hjemmefronten med barna som mor. De fedrene som er aktive med sine barn er de som sitter igjen med den beste kontakten når ungene blir voksne, i motsetning til fedre som mener at det holder å gi dem tak over hodet og mat på bordet.

Jeg synes det er fint å lese om og oppleve at barn har aktive deltakende pappaer.

[Varja]

Hadde også en slik pappa. God kontakt med barna sine tror jeg handler mer om tid, engasjement og innlevelse enn om kjønn.

[Gjest Gjesta]

Jeg var pappa-jente som liten, selv om han jobbet omtrent hele tiden og mamma var husmor. De minnene fra barndommen min som jeg husker best er når jeg var så heldig å få være med pappa på jobb eller fisketur.

Mamma snakket aldri med meg om "kvinneting", så jeg følte meg skikkelig "lost",.. At hun hadde unnlatt å fortelle meg visse ting, gjorde ikke akkurat at jeg følte for å ha noe mor-datter-forhold, slik mine venniner hadde/har.

Nå idag har jeg vel like godt forhold til begge,...men forskjellige forhold. Med pappa kan jeg diskutere økonomi, fremtid og jobb, men med mamma går det mer på daglisdagse ting,..