Alt for egoistisk

[AnonymBruker]

Hei, 

Jeg sliter veldig med samtaler og samhandling med andre mennesker. Jeg hører på hva andre har å si, og prøver å støtte/komme med råd, men oftest trekker jeg paralleller til mitt eget liv og gir råd deretter. Når det passer seg at jeg kan prate om meg selv og mitt, kan jeg fint prate i en "evighet". Dette har blitt veldig mye verre den siste tiden og jeg prøver å legge merke til det når jeg gjør det, stille spørsmål om motparten osv og ikke ta opp noe med meg før motparten eventuelt  spør, men det er ikke alltid like lett.. 

Dette eskalerte etter en periode hvor jeg slet mye psykisk (den er forøvrig vedvarende) og gikk til tre forskjellige behandlere i uken, hvor jeg kun pratet om meg - og hadde nesten ingen annen form for medmenneskelig samhandling.

Er det noen som har noe forslag til hvordan jeg kan bedre meg? Jeg vil ikke være energityv i andres liv, og jeg bryr meg jo.

Anonymkode: cfcef...c52

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei, 

Jeg sliter veldig med samtaler og samhandling med andre mennesker. Jeg hører på hva andre har å si, og prøver å støtte/komme med råd, men oftest trekker jeg paralleller til mitt eget liv og gir råd deretter. Når det passer seg at jeg kan prate om meg selv og mitt, kan jeg fint prate i en "evighet". Dette har blitt veldig mye verre den siste tiden og jeg prøver å legge merke til det når jeg gjør det, stille spørsmål om motparten osv og ikke ta opp noe med meg før motparten eventuelt  spør, men det er ikke alltid like lett.. 

Dette eskalerte etter en periode hvor jeg slet mye psykisk (den er forøvrig vedvarende) og gikk til tre forskjellige behandlere i uken, hvor jeg kun pratet om meg - og hadde nesten ingen annen form for medmenneskelig samhandling.

Er det noen som har noe forslag til hvordan jeg kan bedre meg? Jeg vil ikke være energityv i andres liv, og jeg bryr meg jo.

Anonymkode: cfcef...c52

Tror dette er en veldig vanlig ting å gjøre blant kvinner. På en måte er du litt ego som snakker om deg selv, men samtidig viser du omsorg ved å dele av deg selv og eget liv og prøve å sette deg selv i den andres sko ved å sammenligne opplevelsene og følelsene dere har hatt av noe lignende. Det kan gi en tilhørighet til hverandre det, så lenge hun ikke føler du overkjører henne med dine historier.

Synes ikke du skal slutte å dele av deg selv, det er en veldig fin ting å gjøre i et vennskap, og det skaper tillit slik at den andre stoler mer på deg og ikke blir så redd for å åpne seg opp for deg. 

 

Anonymkode: a7fb7...93f

[AnonymBruker]

Sharing is caring

Anonymkode: a7fb7...93f

[Gjest Pepsimaxz]

Det at du er klar over at du styrer samtalen mot deg selv er jo et godt tegn da! Du kan jo sikkert prøve å forbedre deg, når du kommer på det selv. Ellers syntes jeg det er helt greit å fortelle om ting du har opplevd selv og jeg gjør det mange ganger og evt. sporer av og blir litt opphengt i det jeg forteller om... Men det er jo bare å øve seg på å bli en bedre lytter/samtalepartner ikke sant. Du bør ikke stresse alt for mye med det, men bare være litt klar over det! 

[Jus sanguinis]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det noen som har noe forslag til hvordan jeg kan bedre meg?

Anonymkode: cfcef...c52

Svaret på det spørsmålet synes jeg du skal søke hos profesjonelle, og ikke blant hobbypsykologer på et forum.