Exen har fått ny dame...

[AnonymBruker]

Uff, da er dagen jeg har gruet meg til kommet... Exen, som jeg har to barn sammen med har fått seg ny kjæreste... Har mistenkt det en stund og i dag bekreftet han det til meg... Fått en veldig reaksjon, som jeg ikke skjønner helt...

Vi hadde ett ok brudd, om man kan si det sånn. Vi hadde det absolutt ikke bra sammen de siste årene, og det var nok egentlig jeg som tok initiativet til å bryte ut. (Og hadde delvis møtt en ny, selv om vi ikke hadde gjort noe, så var jeg nok betatt av min nåværende kjæreste før bruddet...) Vi har barna 50/50, og han var også generøs i forbindelse med bruddet. Han beholdt huset, men sørget for at jeg kunne kjøpe meg leilighet i nærområdet, noe jeg ikke hadde klart selv. Han er en fantastisk far for barna våre, selv om han nok har levd singellivets glade dager de ukene han ikke har barna, er han 110% tilstede for de. Følger de også på fotball ol, selv om det ikke er hans "uke". 

Og jeg unner han jo å møte en ny, han er en fantastisk fyr (bare ikke for meg). Men jeg er også redd for hvordan det blir fremover, og at barna skal forholde seg til en ny "mor". Han sier det er helt uaktuelt at hun skal møte barna på nåværende tidspunkt, men at de har pratet om det og at man ser hvordan det er til våren.... Og jeg gruer meg så veldig, lillejenter har ikke taklet bruddet så godt, og heller ikke at jeg har fått meg ny kjæreste. De vet det og har møtt han, men han er ikke noe særlig hos meg når barna er her. Og jeg vet jeg ikke kan si noe på det siden jeg har ny kjæreste selv, men jeg vil så gjerne skjerme de for det enda en gang...

Og hjelper jo selvfølgelig ikke at jeg har "stakket" nye dama. Hun er endel yngre (7 år, vi er i midten av 40 årene begge to, mens hun 35+). Hun har heller ingen barn og er selvfølgelig smellvakker. God jobb og av det jeg ser på sosiale media er hun aktiv og populær. På en måte skjønner jeg ikke hva hun ser i min ex, da han er mer "gjennomsnittlig".. Også er jeg redd hun vil ha egne barn og hvordan det vil påvirke mine barn osv... Plager meg selv med masse tanker jeg ikke visste jeg hadde..... Er dette normalt? Kan jeg si jeg vil hilse på henne? Kan jeg legge noen føringer i forhold til når barna skal informeres??? 

Må jo være andre enn meg som har kjent på det at den går videre? Er det noen som kan komme med noen gode råd? Ting de gjorde eller skulle ønske de gjorde???

Anonymkode: 6337c...512

[AnonymBruker]

La far styre livet sitt slik han ønsker. Du sier han stiller 110% opp for barna sine og så lenge det forsetter så trenger du ikke å bekymre deg. Han har også valgt å vente med å presentere henne så synes han allerede tar hensyn. Vær I møte kommende og la far styre frem til motsatt er bevist. Blande deg allerede og med første dame er bare med på å sure ned det fine dere har I dag. 

Anonymkode: d5594...fc6

[AnonymBruker]

Hvorfor skal det være noen forskjell at han har fått seg kjæreste, i forhold til at du har det? Det er jo du som har vært den første til å dra et nytt menneske inn i livet til barna deres. Han sier jo at han vil vente et halvt år før hun evt møter barna. Han viser at han er fornuftig og at dette er gjennomtenkt. At han vil være sikker på at det varer før barna blir involvert. Syns han virker som en veldig god far.

Hvorfor skal du legge føringer for hans liv, Fikk han møte din kjæreste? har han fått lov å legge føringer for når din kjæreste kan treffe barna? Gå inn i deg selv, hvorfor skal det være det minste annerledes for faren enn for deg?

Anonymkode: 4ee70...5ce

[AnonymBruker]

Skjerp deg. Jeg skjønner at det er sårt, men det var tross alt du som fikk kjæreste først som barna dine allerede vet om. Hva far gjør i eget hjem har du egentlig ikke noe med og du kan ikke legge føring på hvordan det skal være bare på grunn av barna. Her er dere likestilt, dere har barna 50% hver og alt du kan gjøre kan han gjøre. Så enkelt er det.

Hvorfor lage problemer når det overhode ikke er noen? Dette er dine personlige følelser, og ikke noe som har med barna enda siden de ikke en gang har møtt henne. Her syns jeg du skal holde deg unna og la far til barna leve livet sitt i og med at han gjør ingenting galt.

Anonymkode: 521c0...e72

[Peter007]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Uff, da er dagen jeg har gruet meg til kommet... Exen, som jeg har to barn sammen med har fått seg ny kjæreste... Har mistenkt det en stund og i dag bekreftet han det til meg... Fått en veldig reaksjon, som jeg ikke skjønner helt...

Vi hadde ett ok brudd, om man kan si det sånn. Vi hadde det absolutt ikke bra sammen de siste årene, og det var nok egentlig jeg som tok initiativet til å bryte ut. (Og hadde delvis møtt en ny, selv om vi ikke hadde gjort noe, så var jeg nok betatt av min nåværende kjæreste før bruddet...) Vi har barna 50/50, og han var også generøs i forbindelse med bruddet. Han beholdt huset, men sørget for at jeg kunne kjøpe meg leilighet i nærområdet, noe jeg ikke hadde klart selv. Han er en fantastisk far for barna våre, selv om han nok har levd singellivets glade dager de ukene han ikke har barna, er han 110% tilstede for de. Følger de også på fotball ol, selv om det ikke er hans "uke". 

Og jeg unner han jo å møte en ny, han er en fantastisk fyr (bare ikke for meg). Men jeg er også redd for hvordan det blir fremover, og at barna skal forholde seg til en ny "mor". Han sier det er helt uaktuelt at hun skal møte barna på nåværende tidspunkt, men at de har pratet om det og at man ser hvordan det er til våren.... Og jeg gruer meg så veldig, lillejenter har ikke taklet bruddet så godt, og heller ikke at jeg har fått meg ny kjæreste. De vet det og har møtt han, men han er ikke noe særlig hos meg når barna er her. Og jeg vet jeg ikke kan si noe på det siden jeg har ny kjæreste selv, men jeg vil så gjerne skjerme de for det enda en gang...

Og hjelper jo selvfølgelig ikke at jeg har "stakket" nye dama. Hun er endel yngre (7 år, vi er i midten av 40 årene begge to, mens hun 35+). Hun har heller ingen barn og er selvfølgelig smellvakker. God jobb og av det jeg ser på sosiale media er hun aktiv og populær. På en måte skjønner jeg ikke hva hun ser i min ex, da han er mer "gjennomsnittlig".. Også er jeg redd hun vil ha egne barn og hvordan det vil påvirke mine barn osv... Plager meg selv med masse tanker jeg ikke visste jeg hadde..... Er dette normalt? Kan jeg si jeg vil hilse på henne? Kan jeg legge noen føringer i forhold til når barna skal informeres??? 

Må jo være andre enn meg som har kjent på det at den går videre? Er det noen som kan komme med noen gode råd? Ting de gjorde eller skulle ønske de gjorde???

Anonymkode: 6337c...512

Sjalu? 

[AnonymBruker]

Sjalu much?

Anonymkode: d9a5b...410

[Fru Uperfekt]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Uff, da er dagen jeg har gruet meg til kommet... Exen, som jeg har to barn sammen med har fått seg ny kjæreste... Har mistenkt det en stund og i dag bekreftet han det til meg... Fått en veldig reaksjon, som jeg ikke skjønner helt...

Vi hadde ett ok brudd, om man kan si det sånn. Vi hadde det absolutt ikke bra sammen de siste årene, og det var nok egentlig jeg som tok initiativet til å bryte ut. (Og hadde delvis møtt en ny, selv om vi ikke hadde gjort noe, så var jeg nok betatt av min nåværende kjæreste før bruddet...) Vi har barna 50/50, og han var også generøs i forbindelse med bruddet. Han beholdt huset, men sørget for at jeg kunne kjøpe meg leilighet i nærområdet, noe jeg ikke hadde klart selv. Han er en fantastisk far for barna våre, selv om han nok har levd singellivets glade dager de ukene han ikke har barna, er han 110% tilstede for de. Følger de også på fotball ol, selv om det ikke er hans "uke". 

Og jeg unner han jo å møte en ny, han er en fantastisk fyr (bare ikke for meg). Men jeg er også redd for hvordan det blir fremover, og at barna skal forholde seg til en ny "mor". Han sier det er helt uaktuelt at hun skal møte barna på nåværende tidspunkt, men at de har pratet om det og at man ser hvordan det er til våren.... Og jeg gruer meg så veldig, lillejenter har ikke taklet bruddet så godt, og heller ikke at jeg har fått meg ny kjæreste. De vet det og har møtt han, men han er ikke noe særlig hos meg når barna er her. Og jeg vet jeg ikke kan si noe på det siden jeg har ny kjæreste selv, men jeg vil så gjerne skjerme de for det enda en gang...

Og hjelper jo selvfølgelig ikke at jeg har "stakket" nye dama. Hun er endel yngre (7 år, vi er i midten av 40 årene begge to, mens hun 35+). Hun har heller ingen barn og er selvfølgelig smellvakker. God jobb og av det jeg ser på sosiale media er hun aktiv og populær. På en måte skjønner jeg ikke hva hun ser i min ex, da han er mer "gjennomsnittlig".. Også er jeg redd hun vil ha egne barn og hvordan det vil påvirke mine barn osv... Plager meg selv med masse tanker jeg ikke visste jeg hadde..... Er dette normalt? Kan jeg si jeg vil hilse på henne? Kan jeg legge noen føringer i forhold til når barna skal informeres??? 

Må jo være andre enn meg som har kjent på det at den går videre? Er det noen som kan komme med noen gode råd? Ting de gjorde eller skulle ønske de gjorde???

Anonymkode: 6337c...512

Kan ikke skjønne hvorfor du reagerer som du gjør.

Later til at det kan være en spire av sjalusi og anger hos deg.

[Gjest Catalina Culès]

Ser ikke problemet.

[Gjest PetronellaPetrine]

Tenk på barna dine sitt beste. Tenk positivt. Vær positiv. Be om å få hilse på henne. Vær imøtekommende og ta vel i mot henne.  Dere skal jo tross alt samarbeide om barna.

Jeg har selv vært enslig mor i flere år. Da faren til datteren min fikk seg kjæreste, var det en selvfølge at jeg hilste på henne. Hun skulle tross alt tilbringe tid sammen med det kjæreste jeg hadde, så da ønsket jeg å bli kjent med henne.  De giftet seg etter hvert, og samarbeidet gikk veldig fint.  

Tenker at det må bli opptil faren når han ønsker å introdusere barna for den nye kjæresten. Syns det høres veldig positivt at han ønsker å bruke tid på å bli ordentlig kjent med henne før hun får treffe barna. Velger du å hilse på henne og bli kjent med henne, så vil mest sannsynlig bekymringene dine bli mindre med tanke på om de eventuelt får barn sammen. Det er sikkert en fordel at han etter hvert også får hilse på din nye kjæreste.

Lenge til våren. Ta en dag av gangen. Lykke til!

 

Endret 7. oktober 2016 av PetronellaPetrine
Skrivefeil

[Gjest PetronellaPetrine]

22 minutter siden, Peter007 skrev:

Sjalu? 

 

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sjalu much?

Anonymkode: d9a5b...410

 

16 minutter siden, Fru Uperfekt skrev:

Kan ikke skjønne hvorfor du reagerer som du gjør.

Later til at det kan være en spire av sjalusi og anger hos deg.

Unødvendige kommentarer. Hun ber om råd! Har dere ikke noe bedre å komme med? Spent på deres råd.

[AnonymBruker]

Synes ikke du har noe du skal ha sagt her ts! DU var den første som rushet inn i et nytt forhold!

Nå er det liksom plutselig så viktig å ta ting i rolig tempo...

Anonymkode: ad7fd...121

[AnonymBruker]

Du gir meg litt vibber om at du vil kontrollere litt av livet til eksen din og ha FULL oversikt. Og bruker barna litt for å unnskylde egen trang til dette. Det er nok bedre å tenke ærlig om dine egne tanker, i stedet for å unnskylde tankene med andre ting.

Kjenner et par som gikk fra hverandre. Da han fant seg ny så ville hun kontrollere når hun nye skulle møte barna, hvordan det skulle gjøres, og ditt og datt. Det endte opp med at det ble slutt mellom paret fordi ting ble for uromantisk og lite fritt.. 

Så fikk eks-kona seg kjæreste selv like etterpå, og da var ingen av hennes "regler som hun hadde satt opp for han" gjeldende lenger. 

Anonymkode: b7885...c9e

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Uff, da er dagen jeg har gruet meg til kommet... Exen, som jeg har to barn sammen med har fått seg ny kjæreste... Har mistenkt det en stund og i dag bekreftet han det til meg... Fått en veldig reaksjon, som jeg ikke skjønner helt...

Vi hadde ett ok brudd, om man kan si det sånn. Vi hadde det absolutt ikke bra sammen de siste årene, og det var nok egentlig jeg som tok initiativet til å bryte ut. (Og hadde delvis møtt en ny, selv om vi ikke hadde gjort noe, så var jeg nok betatt av min nåværende kjæreste før bruddet...) Vi har barna 50/50, og han var også generøs i forbindelse med bruddet. Han beholdt huset, men sørget for at jeg kunne kjøpe meg leilighet i nærområdet, noe jeg ikke hadde klart selv. Han er en fantastisk far for barna våre, selv om han nok har levd singellivets glade dager de ukene han ikke har barna, er han 110% tilstede for de. Følger de også på fotball ol, selv om det ikke er hans "uke". 

Og jeg unner han jo å møte en ny, han er en fantastisk fyr (bare ikke for meg). Men jeg er også redd for hvordan det blir fremover, og at barna skal forholde seg til en ny "mor". Han sier det er helt uaktuelt at hun skal møte barna på nåværende tidspunkt, men at de har pratet om det og at man ser hvordan det er til våren.... Og jeg gruer meg så veldig, lillejenter har ikke taklet bruddet så godt, og heller ikke at jeg har fått meg ny kjæreste. De vet det og har møtt han, men han er ikke noe særlig hos meg når barna er her. Og jeg vet jeg ikke kan si noe på det siden jeg har ny kjæreste selv, men jeg vil så gjerne skjerme de for det enda en gang...

Og hjelper jo selvfølgelig ikke at jeg har "stakket" nye dama. Hun er endel yngre (7 år, vi er i midten av 40 årene begge to, mens hun 35+). Hun har heller ingen barn og er selvfølgelig smellvakker. God jobb og av det jeg ser på sosiale media er hun aktiv og populær. På en måte skjønner jeg ikke hva hun ser i min ex, da han er mer "gjennomsnittlig".. Også er jeg redd hun vil ha egne barn og hvordan det vil påvirke mine barn osv... Plager meg selv med masse tanker jeg ikke visste jeg hadde..... Er dette normalt? Kan jeg si jeg vil hilse på henne? Kan jeg legge noen føringer i forhold til når barna skal informeres??? 

Må jo være andre enn meg som har kjent på det at den går videre? Er det noen som kan komme med noen gode råd? Ting de gjorde eller skulle ønske de gjorde???

Anonymkode: 6337c...512

Hjelp, er du eks-dama til eksen min? Du kunne nesten vært henne, sett bort i fra at hun satt ut alle disse tankene ut i live og blandet seg inn i forholdet vårt såpass mye at det ble slutt. Selv har hun et forhold, ingen som blander seg inn i det eller hva hun gjør eller når den nye skal møte barna. 

Godt råd: Ta deg sammen. Ikke sett disse tankene ut i live, jobb med dem selv. Ikke bland deg inn i dette forholdet. Du har jo en kjæreste, fokuser på han.

Anonymkode: 575d7...e8f

[AnonymBruker]

Du kan selvfølgelig ytre et ønske om å møte nye dama, men du kan ikke kreve det. Hvis dere har et såpass bra samarbeid som dere har så er det sikkert ikke stress for noen av dere å møtes? Har faren til barna møtt kjæresten din?

Jeg skjønner følelsene dine da. Det er en ting å være rasjonell oppi det hele fram til ting skjer. Så at du tenker endel på det nå når det er en realitet at barna dine kanskje får en stemor og kanskje til og med yngre søsken skjønner jeg godt.

Du kan allikevel ikke blande deg oppi det. Men det er lov å snakke med eksen om det og si at du har lyst til å møte nye kjæresten hans osv. 

Anonymkode: 5477e...0df

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Også er jeg redd hun vil ha egne barn og hvordan det vil påvirke mine barn osv...

Kan jeg si jeg vil hilse på henne? Kan jeg legge noen føringer i forhold til når barna skal informeres??? 

 

Anonymkode: 6337c...512

Nei, nei og nei. 

De er i startfasen av et forhold nå, nå skal de ha fred til å tenke på seg, se om de passer sammen, bli kjent, nyte forelskelse, bygge opp noe. Se for deg hvordan det vil bli med deg på slep - som kommer å snakke om "når skal barna møtes/hvordan/jeg vil hilse på henne!". De har tenkt at de kan se for seg noe slikt til våren, nå vil de fokusere på hverandre.

Hvordan de gjør dette videre må skje uten din innblanding. Du kommer til å gjøre veldig dårlig inntrykk hvis du begynner å snakke om dette. Tenk selv når du er forelsket i noen, også skal en hønemor henge over deg å mase? 

Slik jeg leser mannen din, har du ingen grunn til å betvile hans dømmekraft når det gjelder barna. La han fikse dette selv.

Eksen til eksen min blandet seg inn i alle disse sakene når vi ble sammen, det endte opp med at jeg ble så sliten og lei og usikker på situasjonen at jeg måtte ut av forholdet. Hun tok for mye plass og blandet seg for mye, kjæresten min ble sur på henne og hjalp ikke å sette foten ned. Hadde ikke hun holdt på sånn, hadde ikke faren til barna hennes vært i dyp kjærlighetssorg i 3 år etterpå. Hvis forholdet vårt hadde gått i riktig retning, hadde han hatt det mer stabilt. Og er ikke det bra for barna?

Anonymkode: 2ac3a...262

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, nei og nei. 

De er i startfasen av et forhold nå, nå skal de ha fred til å tenke på seg, se om de passer sammen, bli kjent, nyte forelskelse, bygge opp noe. Se for deg hvordan det vil bli med deg på slep - som kommer å snakke om "når skal barna møtes/hvordan/jeg vil hilse på henne!". De har tenkt at de kan se for seg noe slikt til våren, nå vil de fokusere på hverandre.

Hvordan de gjør dette videre må skje uten din innblanding. Du kommer til å gjøre veldig dårlig inntrykk hvis du begynner å snakke om dette. Tenk selv når du er forelsket i noen, også skal en hønemor henge over deg å mase? 

Slik jeg leser mannen din, har du ingen grunn til å betvile hans dømmekraft når det gjelder barna. La han fikse dette selv.

Eksen til eksen min blandet seg inn i alle disse sakene når vi ble sammen, det endte opp med at jeg ble så sliten og lei og usikker på situasjonen at jeg måtte ut av forholdet. Hun tok for mye plass og blandet seg for mye, kjæresten min ble sur på henne og hjalp ikke å sette foten ned. Hadde ikke hun holdt på sånn, hadde ikke faren til barna hennes vært i dyp kjærlighetssorg i 3 år etterpå. Hvis forholdet vårt hadde gått i riktig retning, hadde han hatt det mer stabilt. Og er ikke det bra for barna?

Anonymkode: 2ac3a...262

Hvem har faren til barna hennes ( din eks ) kjærlighetssorg over? Deg eller moren til barna? Beklager, men kom frem uklart her...( er ikke ts )

Anonymkode: ad7fd...121

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Nå er det liksom plutselig så viktig å ta ting i rolig tempo...

Anonymkode: ad7fd...121

Det er lov å ha følelsene til ts, jeg klandrer henne ikke for det. Men det hun vurderer å gjøre på grunn av følelsene er No. 

Anonymkode: 2ac3a...262

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvem har faren til barna hennes ( din eks ) kjærlighetssorg over? Deg eller moren til barna? Beklager, men kom frem uklart her...( er ikke ts )

Anonymkode: ad7fd...121

Etter vårt brudd. Han gikk rak inn i en depresjon og fikk psykiske problemer i etterkant. Har siden den tid hatt ustabile forhold. Vi drømte om eviglangt forhold. 

Anonymkode: 2ac3a...262

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er dette normalt?

Anonymkode: 6337c...512

Ja, det er det nok.

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan jeg si jeg vil hilse på henne?

Anonymkode: 6337c...512

Nei, du lar ham ta sitt eget forhold i sitt tempo. 

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan jeg legge noen føringer i forhold til når barna skal informeres??? 

Anonymkode: 6337c...512

Nei, absolutt ikke.

 

Det er ingenting som indikerer at eksmannen din ikke er ansvarlig på dette punktet. Det beste du kan gjøre her er å legge fullstendig bånd på deg selv og trekke deg tilbake. For din egen del, også fra sosialt media. 

Anonymkode: 68b9c...8f7

[AnonymBruker]

TS her...

Sjalu? Vet ikke, tror ikke det. Men føler nok en slags sorg over at den døren nå er lukket for godt, selv om det er det jeg vil. Er det helt unormalt? 

Jeg vet jeg ikke kan si noe siden jeg har kjæreste selv, men hadde jeg visst at lillejentea (9 år) skulle ta det så tungt (sengevæting, sinne osv) hadde jeg ALDRI introdusert han, iallefall ikke så raskt. Men de virket til å takle bruddet greit og så ble det bare sånn. Hadde jeg kunnet gjøre det om hadde jeg gjort det. Så er livredd for at det skal ordne seg, så kommer det enda en inn og "tar" en av foreldrene og at hun vil slite enda mer. 

Exen har ikke møtt kjæresten min som kjæresten min, men han var en del av vår utvidete bekjentskapskrets, så de har møttes før.  Jeg skjønner jo at jeg ikke kan hverken kreve eller forlange noen ting, men jeg blir jo alikevel nysgjerrig på en person som antageligvis skal bli en viktig del av mine barns liv. Jeg har jo ingen planer om å oppsøke henne eller noe, men klarer ikke å la vær å google henne. Også gjør jeg bare meg selv enda værre.

Også blir jeg jo usikker på hvordan dette vil påvirke vår relasjon, til nå har vi stilt opp for hverandre og byttet dager om den ene skulle noe osv. (Og dette har vært begge veier altså, ikke bare jeg som har spurt han)Når han skal prioritere henne også, uten å ta av sin tid med barna er jeg redd for om det kan "ødelegge" noe. Og at samarbeidet skal bli dårligere på sikt. Og at barna skal føle seg bortprioritert av faren sin....

Anonymkode: 6337c...512