"Tenåringsrelasjonen" til min blusser opp igjen nå som jeg venter barn

[AnonymBruker]

Jeg er i midten av 20-årene og venter mitt første barn. Jeg er veldig glad i pappaen min, fordi han er nettopp pappa. Han er snill og har mange positive sider, egentlig. Det er bare det at han han utstråler noen mer negative holdninger som er veldig sterke. Vi har aldri hatt noe nært forholdt på  grunn av dette. Han gir sjeldent gir ros eller positiv omtale om noen. Han har en negativ og pessimistisk ladning til det meste. Han har aldri sagt at han er stolt over meg, og jeg har aldri følt meg vellykket og bra nok ovenfor ham. Jeg har fått meg utdannelse, en god jobb, en flott og god mann, hus og bil. Han har aldri sagt gratulerer eller noe positivt om noe jeg har oppnådd, bortsett fra om mannen min da som faktisk er blitt veldig glad i, heldigvis. Han har aldri gratulert oss for at vi venter barn, og kommenterer det heller aldri, og bytter samtaletema raskt, gjerne til noe som omhandler HAM og SITT (noe samtalene "alltid" handler om). Det sårer meg, fordi at jeg venter barn er en stor del av mitt liv. Jeg har tenkt mye på  dette med barneoppdragelse og at jeg ønsker at mitt barn skal vokse opp i et positivt, støttende og kjærlig hjem. Jeg har klart å  opprettholde et overfladisk, men ok forhold til pappa ved å  ignorere det han sier så  godt jeg kan. Nå  kjenner jeg at jeg oftere blir provosert når han kritiserer andre i familien o.l., og jeg sier oftere i fra fremfor å  ignorere det. Det tåler han svært dårlig. Jeg ønsker ikke at tenåringskranglene vi hadde skal begynne på  igjen, men jeg ønsker heller ikke at mitt barn skal omgis av slike "deprimerende" omgivelser. Kan ikke bare stenge han ute heller, for jeg har et nærmere og bedre forhold til min mor (som utrolig nok har holdt ut med ham). Føler meg slem nå, men måtte bare få  det ut en plass 

Anonymkode: 481a0...bdd