Trenger tips og råd å komme i gang

[Kittykat]

Jeg er nødt til å gå ned i vekt. Ikke bare for meg selv, men også for familien min. Jeg orker ikke å være med på turer, fordi det er bare et ork, men jeg blir med likevel, pga barna våre. Jeg veier pr i dag 104 kg og er 162 cm. Alt har lagt seg rundt magen. Vi bor i øverste etasje i en lavblokk, 4 etasjer. Jeg sliter med å gå opp trappene og sliter nesten med å puste når jeg er kommet opp. Idealvekten min ligger på 56 kg i følge sider på internett. Så jeg må halvere vekten min. Svigermor har også kommentert dette og påstår at jeg ikke kommer til å klare å gå ned i vekt på egenhånd og har nevnt slankeoperasjon. Men det er noe jeg overhodet ikke er villig til å gjøre. Og ikke har vi penger til det heller.

Forrige uke så meldte jeg oss på "løvstakken opp" som er 13.Mai neste år. så jeg må komme i form til da. Tenkte at hvis jeg gjør det, så kan jeg ikke skulke unna, da det koster penger. Dagen etter gikk jeg, samboeren og sønnen vår tur på fjellet. Og jeg holdt på å "daue", for å si det mildt. Klarte ikke å komme opp på toppen, bare nedre del av fjellet. Når vi skulle ned igjen, klarte jeg nesten ikke å bruke bena, da det kjentes ut som om at de skulle svikte. Jeg var helt utslitt i bena. 

Jeg er glad i mat og kos, så det er der jeg sliter en god del. Men jeg vil ikke følge en diett og telle kalorier (da jeg er imot det), men heller spise vanlig mat, hvor jeg har en utskeielsesdag i uken. Det handler bare om viljestyrke da, men det har jo jeg ingenting av.

Har lastet ned Zumba Dance på Ipaden, laget et liste med treningsvideoer på youtube og lastet ned runkeeper på mobilen, men jeg klarer liksom ikke å sette i gang. Det er utsettelse, utsettelse, utsettelse. Jeg trenger ideer til hvordan å komme i gang med dette, for pr i dag så er det bare unnskyldninger.

[AnonymBruker]

Det som hjelper for meg er fitbit. Jeg har en aktivitetsmåler rundt håndleddet og en vekt av samme merke som er koblet opp til fitbitappen på mobilen. Jeg veier meg ukentlig, burde også tatt litt mål da en ser gjerne større endring på centimetermålene rundt midjen ol, men jeg har ikke fått gjort det enda. Så langt har jeg gått ned rundt 5 kilo, begynte nå etter sommeren. Jeg har gått opp en del i vekt siste året og jeg fant bare ut at nok er nok. Trivselsvekten min ligger rundt 67 kilo og jeg er 172 cm. Nå er jeg 85 (var 90 i sommer). Jeg har klart å gå ned 20 kilo før (for mange år siden, siden har jeg ligget på trivselsvekten frem til i fjor) så jeg skal klare det igjen  Det som funker for meg er gåturer på kvelden, begynner i det små (feks til postkassen og øker lengde etter hvert), jeg går på kurs eller gruppetimer og trener egentrening på treningssenter. Ikke hver dag, men prøver å få til minst 3 aktive dager i uken, øker etter hvert. Finn ut hva du liker, da er det så mye mer givende. Feks spinning synes jeg er kjempemorro! Eller hva med dansekurs? Jeg unner meg likevel hva jeg vil av mat, men med måte. Går automatisk etter de litt mer sunne varene (fullkorn, karbonadedeig, mager kesam etc.), selv om de gjerne koster et par kroner mer. Det beste er å prøve seg frem så finner du fort ut hva som fungerer for deg, ikke alt som fungerer for alle. 

Anonymkode: 93ac6...08c

[AnonymBruker]

Du må gå i deg selv og tenke veldig nøye gjennom hva som skal til for at du skal klare dette og hvordan du skal takle motgang. Det finnes ingen snarveier og det er fryktelig vanskelig alene. Enig med moren din i det, men ikke i forslaget om operasjon. Anbefaler å bli med i en gruppe som Grete Roede e.l., men pass på at kostholdet er tilnærmet noe du kan leve med resten av livet. Dette er noe du aldri kan slutte å ha fokus på. Det er like vanskelig å holde vekten som å gå ned.

Det var det negative! Min erfaring er at det blir litt enklere når du har holdt på en stund, begynner å se og merke resultater, og kommer i gang med fysisk aktivitet. Du passer inn i mindre klær, ting blir lettere og du blir gladere!  

Anonymkode: 8dd63...bd3

[Kittykat]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det som hjelper for meg er fitbit. Jeg har en aktivitetsmåler rundt håndleddet og en vekt av samme merke som er koblet opp til fitbitappen på mobilen. Jeg veier meg ukentlig, burde også tatt litt mål da en ser gjerne større endring på centimetermålene rundt midjen ol, men jeg har ikke fått gjort det enda. Så langt har jeg gått ned rundt 5 kilo, begynte nå etter sommeren. Jeg har gått opp en del i vekt siste året og jeg fant bare ut at nok er nok. Trivselsvekten min ligger rundt 67 kilo og jeg er 172 cm. Nå er jeg 85 (var 90 i sommer). Jeg har klart å gå ned 20 kilo før (for mange år siden, siden har jeg ligget på trivselsvekten frem til i fjor) så jeg skal klare det igjen  Det som funker for meg er gåturer på kvelden, begynner i det små (feks til postkassen og øker lengde etter hvert), jeg går på kurs eller gruppetimer og trener egentrening på treningssenter. Ikke hver dag, men prøver å få til minst 3 aktive dager i uken, øker etter hvert. Finn ut hva du liker, da er det så mye mer givende. Feks spinning synes jeg er kjempemorro! Eller hva med dansekurs? Jeg unner meg likevel hva jeg vil av mat, men med måte. Går automatisk etter de litt mer sunne varene (fullkorn, karbonadedeig, mager kesam etc.), selv om de gjerne koster et par kroner mer. Det beste er å prøve seg frem så finner du fort ut hva som fungerer for deg, ikke alt som fungerer for alle. 

Anonymkode: 93ac6...08c

Alle nevner fitbit, men jeg kan ikke si at jeg ser det kjempestore med det Jeg har ikke noe aktivitetsmåler. Jeg og datteren min gikk på treningssenter, men pga trang økonomi, måtte vi si det opp. Ikke gikk vi så ofte heller da. Så det blir det naturen. Jeg tenkte først å begynne med turer. Det gjorde jeg veldig ofte før jeg flyttet for meg selv og fikk barn. Har vært hjemmeværende mor i alle år og orket liskom ikke å gjøre noe, da det tok på å ha 3 barn når de var mindre, men nå er de ikke så små lengre. 

Endret 6. oktober 2016 av Kittykat

[Kittykat]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må gå i deg selv og tenke veldig nøye gjennom hva som skal til for at du skal klare dette og hvordan du skal takle motgang. Det finnes ingen snarveier og det er fryktelig vanskelig alene. Enig med moren din i det, men ikke i forslaget om operasjon. Anbefaler å bli med i en gruppe som Grete Roede e.l., men pass på at kostholdet er tilnærmet noe du kan leve med resten av livet. Dette er noe du aldri kan slutte å ha fokus på. Det er like vanskelig å holde vekten som å gå ned.

Det var det negative! Min erfaring er at det blir litt enklere når du har holdt på en stund, begynner å se og merke resultater, og kommer i gang med fysisk aktivitet. Du passer inn i mindre klær, ting blir lettere og du blir gladere!  

Anonymkode: 8dd63...bd3

Det var liksom det da. Jeg er den eneste i familien som kan spise litt variert. Jeg er glad i frukt, grønnsaker, diverse kjøttmiddager, ørret o.l. Samboeren og barna våre er ikke så variert. Pluss at den ene sønnen vår har blitt vegetarianer, så det byr på utfordringer og finne noe mat som vi kan spise sammen. Jeg prøver å få til mer varierte middager, med mer grønnsaker og mer sunn mat. Så det er jo egentlig bare snakk om å venne kroppen til sånn og sånn...

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Kittykat skrev:

Det var liksom det da. Jeg er den eneste i familien som kan spise litt variert. Jeg er glad i frukt, grønnsaker, diverse kjøttmiddager, ørret o.l. Samboeren og barna våre er ikke så variert. Pluss at den ene sønnen vår har blitt vegetarianer, så det byr på utfordringer og finne noe mat som vi kan spise sammen. Jeg prøver å få til mer varierte middager, med mer grønnsaker og mer sunn mat. Så det er jo egentlig bare snakk om å venne kroppen til sånn og sånn...

Det er ikke lett, men samboeren din må bidra til at dere får et bedre kosthold. 

Du trenger ikke ta alle endringene med en gang, men for min del er det viktig å ikke vente for lenge på resultater for da mister jeg motivasjonen. Det er heller ikke sikkert du trenger å gjøre så store endringer som du tror! De fleste vanlige retter kan gjøres sunne.

Jeg har Fitbit og synes den er gøy, men den er bare en gadget som får meg til å tenke på å gå. Bortkasta penger for noen som ikke har så god råd. Du vet godt at du må bevege deg uten den også! 😊

Anonymkode: 8dd63...bd3

[Hot mess]

22 timer siden, Kittykat skrev:

Jeg er nødt til å gå ned i vekt. Ikke bare for meg selv, men også for familien min. Jeg orker ikke å være med på turer, fordi det er bare et ork, men jeg blir med likevel, pga barna våre. Jeg veier pr i dag 104 kg og er 162 cm. Alt har lagt seg rundt magen. Vi bor i øverste etasje i en lavblokk, 4 etasjer. Jeg sliter med å gå opp trappene og sliter nesten med å puste når jeg er kommet opp. Idealvekten min ligger på 56 kg i følge sider på internett. Så jeg må halvere vekten min. Svigermor har også kommentert dette og påstår at jeg ikke kommer til å klare å gå ned i vekt på egenhånd og har nevnt slankeoperasjon. Men det er noe jeg overhodet ikke er villig til å gjøre. Og ikke har vi penger til det heller.

Forrige uke så meldte jeg oss på "løvstakken opp" som er 13.Mai neste år. så jeg må komme i form til da. Tenkte at hvis jeg gjør det, så kan jeg ikke skulke unna, da det koster penger. Dagen etter gikk jeg, samboeren og sønnen vår tur på fjellet. Og jeg holdt på å "daue", for å si det mildt. Klarte ikke å komme opp på toppen, bare nedre del av fjellet. Når vi skulle ned igjen, klarte jeg nesten ikke å bruke bena, da det kjentes ut som om at de skulle svikte. Jeg var helt utslitt i bena. 

Jeg er glad i mat og kos, så det er der jeg sliter en god del. Men jeg vil ikke følge en diett og telle kalorier (da jeg er imot det), men heller spise vanlig mat, hvor jeg har en utskeielsesdag i uken. Det handler bare om viljestyrke da, men det har jo jeg ingenting av.

Har lastet ned Zumba Dance på Ipaden, laget et liste med treningsvideoer på youtube og lastet ned runkeeper på mobilen, men jeg klarer liksom ikke å sette i gang. Det er utsettelse, utsettelse, utsettelse. Jeg trenger ideer til hvordan å komme i gang med dette, for pr i dag så er det bare unnskyldninger.

Vel, hvis du venter på noe slags åpenbaring i form av motivasjon, så kommer den ikke mens du sitter og venter, og motivasjon er uansett så tilfeldig og kortvarig og ikke noe du kan basere deg på, du kan like gjerne kan gå i gang, og satse på at resultatene gjør det verdt å fortsette. Hvis du ser at du bare unnskylder deg, logg av pc-en nå. Gå ut. Gå i en halvtime.

De aller fleste av oss utsetter alt fra små til store oppgaver vi helst ikke vil gjøre, eller ikke vet hvordan vi skal få til (fra husvask til oppgaver på universitetet), men til slutt må jo faktisk gjøre det vi er nødt til. Du sier at du er nødt til å gå ned i vekt, da bør du bare sette i gang, asap!

 

Men, selv om det er positivt å sette seg overkommelige mål, og at endringene du ser for deg ikke bør være noe problem, egentlig, så må jeg må bare si at dette virker som en lite realistisk tilnærming, og en veldig "løst definert" en. Du sier at det egentlig bare står på viljestyrke- når du har gått opp så mye i vekt, over så mange år, at du må halvere kroppsvekta di, så tror jeg ærlig talt ikke det holder å bare "justere litt på livsstilen". Hvis du faktisk nå opprettholder stor overvekt, så spiser du enten veldig mye junk, eller spiser generelt for mye og/eller usunt. Hvis du har gått opp så mange kilo, og du ikke skylder på sykdom, er det vel fordi både din evne til å beregne hvor mye mat som er ok, og hva slags mat som er det, ikke stemmer helt, selv uten mosjon må man spise mye (mye i form av kalorier) mat for å vedlikeholde en sånn kroppsvekt.

 

Jeg skjønner at du er imot kaloritelling og å begrense kostholdet med spesialdietter, men det aller viktigste når man skal gå ned mye, er maten. Og hvis jeg var så overvektig, og i tillegg hadde mye av det ekstra på magen (altså det farligste stedet), og ikke hadde råd til slankeoperasjon- da hadde jeg nok ikke synes at jeg hadde "råd" til å bare gi blaffen i å telle kalorier fordi jeg var imot det.

Du trenger sannsynligvis en drastisk endring i kostholdet ditt, og å få redusert kaloriinntaket er vanskelig uten å enten telle kaloriene, eller følge en diett som gjerne fører til redusert kaloriinntak i seg selv. Det blir jo dumt hvis du får et mindre avslappet forhold til mat, men jeg tror målet helliger middelet når man er så overvektig.

Og, den viljestyrken som ikke har vært der mens du la på deg, kommer ikke til å bare dukke opp i anledniing et stort vekttap. Så nei, det står ikke bare på viljestyrken, dette står på hva du gjør og hvordan du gjør det.

[AnonymBruker]

Du MÅ telle kalorier.

Du BØR bevege deg litt mer.

 

Utover det er det ikke så mye å si, i grunnen. Du er kraftig overvektig og bør ta grep. For utseendet og ikke minst helsas skyld. Du risikerer hjerte- og karsykdommer m.m. slik ståa er nå.

 

Vei maten på kjøkkenvekt, lag deg et excelark eller bruk ferdige kaloritellere på nett eller app.

Anonymkode: 9af49...94e

[Gjest made4u]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du MÅ telle kalorier.

Hvorfor?

[Kittykat]

4 timer siden, Hot mess skrev:

Vel, hvis du venter på noe slags åpenbaring i form av motivasjon, så kommer den ikke mens du sitter og venter, og motivasjon er uansett så tilfeldig og kortvarig og ikke noe du kan basere deg på, du kan like gjerne kan gå i gang, og satse på at resultatene gjør det verdt å fortsette. Hvis du ser at du bare unnskylder deg, logg av pc-en nå. Gå ut. Gå i en halvtime.

De aller fleste av oss utsetter alt fra små til store oppgaver vi helst ikke vil gjøre, eller ikke vet hvordan vi skal få til (fra husvask til oppgaver på universitetet), men til slutt må jo faktisk gjøre det vi er nødt til. Du sier at du er nødt til å gå ned i vekt, da bør du bare sette i gang, asap!

 

Men, selv om det er positivt å sette seg overkommelige mål, og at endringene du ser for deg ikke bør være noe problem, egentlig, så må jeg må bare si at dette virker som en lite realistisk tilnærming, og en veldig "løst definert" en. Du sier at det egentlig bare står på viljestyrke- når du har gått opp så mye i vekt, over så mange år, at du må halvere kroppsvekta di, så tror jeg ærlig talt ikke det holder å bare "justere litt på livsstilen". Hvis du faktisk nå opprettholder stor overvekt, så spiser du enten veldig mye junk, eller spiser generelt for mye og/eller usunt. Hvis du har gått opp så mange kilo, og du ikke skylder på sykdom, er det vel fordi både din evne til å beregne hvor mye mat som er ok, og hva slags mat som er det, ikke stemmer helt, selv uten mosjon må man spise mye (mye i form av kalorier) mat for å vedlikeholde en sånn kroppsvekt.

 

Jeg skjønner at du er imot kaloritelling og å begrense kostholdet med spesialdietter, men det aller viktigste når man skal gå ned mye, er maten. Og hvis jeg var så overvektig, og i tillegg hadde mye av det ekstra på magen (altså det farligste stedet), og ikke hadde råd til slankeoperasjon- da hadde jeg nok ikke synes at jeg hadde "råd" til å bare gi blaffen i å telle kalorier fordi jeg var imot det.

Du trenger sannsynligvis en drastisk endring i kostholdet ditt, og å få redusert kaloriinntaket er vanskelig uten å enten telle kaloriene, eller følge en diett som gjerne fører til redusert kaloriinntak i seg selv. Det blir jo dumt hvis du får et mindre avslappet forhold til mat, men jeg tror målet helliger middelet når man er så overvektig.

Og, den viljestyrken som ikke har vært der mens du la på deg, kommer ikke til å bare dukke opp i anledniing et stort vekttap. Så nei, det står ikke bare på viljestyrken, dette står på hva du gjør og hvordan du gjør det.

Jeg vet at jeg trenger en drastisk endring. Grunnen til at jeg er imot kaloritelling er fordi jeg er redd for å få et veldig anstrengt forhold til mat etterhvert. Grunnen til at vekten min har gått en del opp i løpet av de siste 15 årene er 3 graviditeter, medisiner som jeg må ta dalig (medisinene kan gi økt vekt og økt matlyst...) og generell dårlig fysisk aktivitet. Jeg har stor matlyst og blir fort sulten igjen og jeg mistenker medisinen for det, men jeg kan jo ikke basere meg på det. Det er noe jeg har tenkt å ta opp med legen min når jeg skal dit neste gang. Kanskje legen kan hjelpe meg med å sette opp ting. 

Så jeg må ta punkt 1 først, og det er å prøve med endring av kosthold og mosjon. Jeg skulle ønske at man kunne bare svinge tryllestaven og *poff* så var man vakker igjen. Men det er jo ikke sånn. Og jeg må komme i form med mindre jeg vil ende opp i en tidlig grav. Jeg må kjøpe mat som gjør at jeg føler mett lengre og dermed ikke spiser så ofte. 

[AnonymBruker]

Som du vet og som flere her har påpekt så kommer jo ikke motivasjon flytende på ei fjøl til deg. Motivasjon kommer innenfra og den må du finne selv.

Jeg er helt uenig i at du MÅ telle kalorier for å gå ned i vekt. Spis ren mat, kjøtt, egg, fugl og fisk. Grønnsaker i alle regnbuens farger og sunt fett. Prøv å holde deg unna sukker og hvetemel. Er du typisk glad i potetgull og brus på lørdag kveld, så begynn i det små. Bytt potetgull med oppskjærte grønnsaker med en digg rømmedipp. Masse oppskrifter på nettet. Er du mer av søtsugen så lag deg en skål med frukt og vaniljekesam. Kjøp deg 0,5 l med pepsi max. Mange vil være uenig i både kesam pga sukker og lettbrus pga kunstig søtning. Men du skal ikke være hysterisk. Du skal få til en endring som du ikke gir opp etter en uke og som du kan leve med, ikke bare nå, men også etter at du har gått ned i vekt.
Gå turer. Ta den fjellturen deres for eksempel hver lørdag, når du har gått en gang eller to til så orker du litt lenger. Plutselig en dag står du på toppen :D
Trenger ikke betale dyrt for treningsstudio eller Grete Roede kurs.

Se videoer på nettet om hva sukker gjør med kroppen din. Se dokumentarer som food matters etc. Det kan hjelpe deg å finne din indre motivasjon for å gjøre ting som er bra for kroppen din.

Anonymkode: 56eb3...072

[AnonymBruker]

1 time siden, made4u skrev:

Hvorfor?

Fordi sannsynligheten for at TS skal klare å tippe kaloriinntaket sitt er ganske liten.

Anonymkode: 9af49...94e

[Gjest made4u]

Jeg er veldig positiv på dine vegne, tror du er en av dem som kan lykkes bedre enn de fleste, jeg har flere grunner til å tro det basert på ditt åpningsinnlegg da ting du skriver er gjenkjennelig i hva dem som lykkes ofte snakker om.

Dem som lykkes har ofte fokus på hva som fikk dem til å foreta en livsstilsendring, det kan jo variere men felles for mange er at dem fikk en ganske brutal "wake up call" hvor dem innså at dem måte endre livsstil. Det kan være alt fra et legebesøk hvor legen sa at nå må du gjøre noe eller dø tidlig, eller at dem går i veggen som det du bokstavlig talt har gjort å¨din fjelltur hvor du innså dine egne begrensninger. Ofte innser mange ikke realitetene før dem opplever dem ganske så brutalt, og dem som lykkes har ofte en situasjon der de kan peke på ett bestemt tidspunkt, og si at der og da skjønte jeg det selv. For noen kan det også være å se seg selv på bilde eller video, det kan være mye som påvirker dem og det er gjerne slik at jo mer brutal denne opplevelsen føles dess større sjanser har man for å lykkes.

En annen ting jeg ser hos deg, som mange som lykkes også har fokus på, er at dem setter seg ett mål om noe annet enn vektnedgang og helse i seg selv, som deg som har satt deg mål om å fullføre Løvstakken-opp neste år. Å følge et slikt mål er mye enklere enn å følge ett mål om å bli sunn og slank, rett og slett fordi det er et mye mer konkret mål enn ett mål som er diffust der fremme og som man nok aldri kommer i mål med da man må endre livsstil for resten av livet og dessuten vil man aldri bli fullstendig fornøyd med seg selv. Det viser seg klart at dem som endrer livsstil for helsa og kroppsvekten sin skyld ikke har det samme drivet som dem som sier til seg selv at neste år skal jeg gå Birken, eller sykle Trondheim-Oslo, eller gå Løvstakken-opp slik ditt mål er.

De to faktorene alene gir meg håp på dine vegne, men det er avgjørende at du smir nå mens jernet er varmt og du nylig gikk i veggen og innså at her må noe gjøres. Jeg liker det faktum at du alt har meldt deg på, det er en handlekraft du gjerne kan dele med andre så ikke bare du selv men også omgivelsene dine har forventninger til deg om. Å komme i gang med forberedelsene er intet å tenke over men noe du burde starte straks.

Julen er bare 1,5 mnd, unna, for deg vil den føles veldig mye bedre dersom du starter på Løvstakken-opp forberedelsene allerede nå i helgen, allerede til jul vil du da ha vesentlig mer overskudd og ikke minst vil du være slankere og mer fit når den tid kommer - så mye kan du endre før den tid, at når julen kommer og du skeier litt ut og kanskje ikke er så aktiv, så vil ikke det positive du da ha oppnådd ødelegge noe og du vil ha et mye bedre utgangspunkt på nyåret en hva du har nå, og da kan du virkelig sette inn støtet og jeg skal love deg at Løvstakken-opp vil bli en positiv opplevelse for din del når startskuddet går - altså vil du ha god grunn til å kunne smile når du står der på toppen og ser tilbake.

Alt er opp til deg selv nå, og hvor mye du virkelig ønsker en annen og lettere hverdag... Vil du det nok til at du gjennomfører?

---

Fysisk form kommer ikke av seg selv, man må gjøre seg fortjent til den, det kan du ved å bruke kroppen. At lavere vekt og det at du da også vil ta deg bedre ut samt utstråle mer energi er bare en positiv bieffekt, og jo mer du trenger og jo bedre form du får, dess mer opplagt og energisk vil du selv føle deg. Med et mål som Løvstakken-opp så har du også ett vell av muligheter, f.eks. kan en vei mot målet være at du sykler, ror, svømmer, danser, spiller badminton eller innebandy, eller noe så enkelt som å gå på turer. Alt som bidrar til bedre utholdenhet er positivt med tanke på den turen, du trenger altså ikke trene spesifikt slik dem som skal bli god i f.eks. spydkast eller høydehopp må. Ditt fokus bør være på å aktivisere kroppen, få i gang hjertet og blodsirkulasjonen og bli litt andpusten på en eller annen måte (alt er positivt og det trenger ikke å være avansert).

Så få med deg familien eller venner så ofte du kan, eller finn på ting alene for den saks skyld - bare ikke sitte i sofaen da det er opp av den du må komme deg. Vet at det kan være en utfordring, spesielt i starten er det tungt for mange, den kneiken er ikke så enkelt å overstige for alle - men klarer du det så vit at slikt også vil bli rutiner og etter en stund går det enklere og enklere. Ikke bare det, men du kan sågar komme til et punkt hvor du vil bli sur og grinete dersom du ikke får kommet deg ut, et punkt der du vil bli rastløs av å sitte stille i sofaen. For noen kan dog treningen bli en besettelse, det trenger jo ikke gå så langt med deg, men du kan definitivt komme dit at det går av seg selv og at du vil bli rastløs og heller vil bevege deg når du sitter i sofaen.

Ikke avvent det til i morgen, eller i overimorgen - bare sett igang. Si til deg selv at du virkelig skal gå Løvstakken-opp og gjøre det som skal til for å gjøre det, bevise nå overfor deg selv at du skal det - skal love deg at du vil få en mentalt tilfredsstillende følelse av å sette igang, følelsen av å kunne være fornøyd med deg selv og hva du utretter.

Ser at din svigermor er negativ til at du klarer dette, og sier at du nok må legge deg under kniven - hvis du ikke kommer deg opp av sofaen så får hun rett - dette er helt opp til deg selv nå, andre har klart å komme ut av verre utgangspunkt enn ditt, så du kan virkelig slippe et inngrep som er omfattende og aldri kan gjøres om når det først er utført. Vil du f.eks. gå på tabletter resten av livet, med kroppslige mangler?

Tro meg, du kan oppnå suverene resultater før Løvstakken-opp løpet, den deg som skriver i dag kan være historie og en helt ny deg kan gjennomføre den klatringen på en måte du nå ikke en gang ser for deg - når den tid kommer så kan du ha de herligste følelsene i verden og skjenke din svigermor en tanke som vitner om at hun tok ganske så feil - og da har du gått fra sunn til usunn.

Å nå din idealvekt har du nok ikke når den tid kommer, men det trenger du ei heller å ha nådd. Forskjellen på deg nå i dag og den deg du er når den tid kommer kan likevel være oppsiktsvekkende, dette handler om resten av ditt liv og du må ha tålmodighet og se det i et lengre tidsperspektiv da overvekt utvikler seg over flere år og tidvis tar det noen år og bli kvitt den også.

Jeg skal ta ett veldig forsiktig anslag nå, et mål du kan klare med veldig god margin - men tar et forsiktig anslag bare for å illustrere for deg at du ikke har det travelt. Si nå at du bare går ned 14 kilo, altså fra 104 kilo nå til like under 90 kilo når løpet går. Jeg tror at en deg som har trent vil klare deg fint selv med nesten 90 kilo å dra opp på toppen, er 14 kilo mindre enn nå og dessuten er kroppen din i bedre stand til å takle det da. Si nå  at du etter dette setter deg ett nytt mål, litt ut på høsten neste år, altså 5 mnd. etter Løvstakken-opp løpet, på de 5 mnd. skal du ta av 1 kg i mnd., altså 5 kilo mer ned - dernest skal du gå Ulriken-opp bare for å utfordre deg selv. På ett år har du da gått fra 104 kilo og dårlig fysisk form, til under 85 kilo og du vil være i sprek form - alt vil gå enklere for deg da, tro meg...

Mest sannsynlig vil du få mye bedre resultater enn dette, men om ikke så er det uansett voldsomt bra og veien blir da ikke lang før du er nede på 70-tallet. Ett mål om å ta av 1 kilo i mnd etter det blir naturlig, tiden går raskt og det er ikke umulig å se 60-tallet på vekta også... Du må bare ta det steg for steg og ikke sette seg så store forventninger at du vil bli skuffet - hvor fort du vil oppnå resultater er opp til deg selv og hvor mye tid du investerer i treningen og hvor flink du er med kostholdet ditt - du har en ypperlig sjanse til å ta sats og hoppe i det nå.

Med ditt utgangspunkt så vil du oppnå voldsomme resultater raskt, både på vekten og ikke minst på den fysiske formen, intet er mer motiverende enn det. Dem som har trent lenge må jo legge ned masse innsats for bare små forbedringer, dem som reiser seg fra sofakroken derimot opplever store forandringer - er også slik at jo mer man har å slanke bort dess mer forsvinner de første par månedene. Så jeg synes du skal vise deg selv at du kan endre mye nå...

Viktig å få med deg familien og dem rundt deg på endringene, de har heller ikke vond av sunn mat så ikke la dem ødelegge for deg - å slanke seg kan fint innebære knallgode matvarer og det finnes i grunn ingenting du ikke kan spise - dog er det viktig at du finner deg et kosthold du kan leve med over tid. Hvordan du bør endre din livsstil med tanke på kosthold vet jeg dog ikke, kjenner jo ikke dine vaner og uvaner og således årsakene til at du har havnet der du er - er de vanene du alt har din nye hverdag bør ta utgangspunkt i.

En utskeielsesdag/spisedag trenger du ikke, det er en negativ greie folk som mislykkes gjerne har - de lever uholdbart seks dager i uken (som en lidelse) og belønner seg med en dag i uken som skal være bra. Det er negativ mentalitet og hver dag må være behagelige dager hvor du spiser naturlig om jeg skal ha tro på det du gjør. Dette betyr dog ikke at du aldri kan kose deg med noe usunt, for det kan du da det er helheten som teller og totalt sett kan du være utrolig flink sågar om du spiser en 200 grams melkesjokolade og en stor pose chips som du spyler ned med 1,5 liter Cola en dag... Kan være greit innenfor et sunt og slankende kosthold det, men ikke se slik som en spisedag eller utskeielsesdag da slike dager mer kjennetegner dem som misslykkes. Noe er grunnleggende feil om noen føler de må ha slike dager...

Utfordrer deg til å sette i gang med dette, for all del ikke vente for du skal gå Løvstakke-opp neste år, eller vil du gi opp og ikke endre tilværelsen? Det er du som avgjør og det valget har du i dag - det kan ikke utsettes da det aldri skjer om du gjør det...

[Gjest made4u]

Til den over her som mener du må telle kalorier, dropp det altså da det trenger du absolutt ikke...

[Kittykat]

2 timer siden, made4u skrev:

Jeg er veldig positiv på dine vegne, tror du er en av dem som kan lykkes bedre enn de fleste, jeg har flere grunner til å tro det basert på ditt åpningsinnlegg da ting du skriver er gjenkjennelig i hva dem som lykkes ofte snakker om.

Dem som lykkes har ofte fokus på hva som fikk dem til å foreta en livsstilsendring, det kan jo variere men felles for mange er at dem fikk en ganske brutal "wake up call" hvor dem innså at dem måte endre livsstil. Det kan være alt fra et legebesøk hvor legen sa at nå må du gjøre noe eller dø tidlig, eller at dem går i veggen som det du bokstavlig talt har gjort å¨din fjelltur hvor du innså dine egne begrensninger. Ofte innser mange ikke realitetene før dem opplever dem ganske så brutalt, og dem som lykkes har ofte en situasjon der de kan peke på ett bestemt tidspunkt, og si at der og da skjønte jeg det selv. For noen kan det også være å se seg selv på bilde eller video, det kan være mye som påvirker dem og det er gjerne slik at jo mer brutal denne opplevelsen føles dess større sjanser har man for å lykkes.

En annen ting jeg ser hos deg, som mange som lykkes også har fokus på, er at dem setter seg ett mål om noe annet enn vektnedgang og helse i seg selv, som deg som har satt deg mål om å fullføre Løvstakken-opp neste år. Å følge et slikt mål er mye enklere enn å følge ett mål om å bli sunn og slank, rett og slett fordi det er et mye mer konkret mål enn ett mål som er diffust der fremme og som man nok aldri kommer i mål med da man må endre livsstil for resten av livet og dessuten vil man aldri bli fullstendig fornøyd med seg selv. Det viser seg klart at dem som endrer livsstil for helsa og kroppsvekten sin skyld ikke har det samme drivet som dem som sier til seg selv at neste år skal jeg gå Birken, eller sykle Trondheim-Oslo, eller gå Løvstakken-opp slik ditt mål er.

De to faktorene alene gir meg håp på dine vegne, men det er avgjørende at du smir nå mens jernet er varmt og du nylig gikk i veggen og innså at her må noe gjøres. Jeg liker det faktum at du alt har meldt deg på, det er en handlekraft du gjerne kan dele med andre så ikke bare du selv men også omgivelsene dine har forventninger til deg om. Å komme i gang med forberedelsene er intet å tenke over men noe du burde starte straks.

Julen er bare 1,5 mnd, unna, for deg vil den føles veldig mye bedre dersom du starter på Løvstakken-opp forberedelsene allerede nå i helgen, allerede til jul vil du da ha vesentlig mer overskudd og ikke minst vil du være slankere og mer fit når den tid kommer - så mye kan du endre før den tid, at når julen kommer og du skeier litt ut og kanskje ikke er så aktiv, så vil ikke det positive du da ha oppnådd ødelegge noe og du vil ha et mye bedre utgangspunkt på nyåret en hva du har nå, og da kan du virkelig sette inn støtet og jeg skal love deg at Løvstakken-opp vil bli en positiv opplevelse for din del når startskuddet går - altså vil du ha god grunn til å kunne smile når du står der på toppen og ser tilbake.

Alt er opp til deg selv nå, og hvor mye du virkelig ønsker en annen og lettere hverdag... Vil du det nok til at du gjennomfører?

---

Fysisk form kommer ikke av seg selv, man må gjøre seg fortjent til den, det kan du ved å bruke kroppen. At lavere vekt og det at du da også vil ta deg bedre ut samt utstråle mer energi er bare en positiv bieffekt, og jo mer du trenger og jo bedre form du får, dess mer opplagt og energisk vil du selv føle deg. Med et mål som Løvstakken-opp så har du også ett vell av muligheter, f.eks. kan en vei mot målet være at du sykler, ror, svømmer, danser, spiller badminton eller innebandy, eller noe så enkelt som å gå på turer. Alt som bidrar til bedre utholdenhet er positivt med tanke på den turen, du trenger altså ikke trene spesifikt slik dem som skal bli god i f.eks. spydkast eller høydehopp må. Ditt fokus bør være på å aktivisere kroppen, få i gang hjertet og blodsirkulasjonen og bli litt andpusten på en eller annen måte (alt er positivt og det trenger ikke å være avansert).

Så få med deg familien eller venner så ofte du kan, eller finn på ting alene for den saks skyld - bare ikke sitte i sofaen da det er opp av den du må komme deg. Vet at det kan være en utfordring, spesielt i starten er det tungt for mange, den kneiken er ikke så enkelt å overstige for alle - men klarer du det så vit at slikt også vil bli rutiner og etter en stund går det enklere og enklere. Ikke bare det, men du kan sågar komme til et punkt hvor du vil bli sur og grinete dersom du ikke får kommet deg ut, et punkt der du vil bli rastløs av å sitte stille i sofaen. For noen kan dog treningen bli en besettelse, det trenger jo ikke gå så langt med deg, men du kan definitivt komme dit at det går av seg selv og at du vil bli rastløs og heller vil bevege deg når du sitter i sofaen.

Ikke avvent det til i morgen, eller i overimorgen - bare sett igang. Si til deg selv at du virkelig skal gå Løvstakken-opp og gjøre det som skal til for å gjøre det, bevise nå overfor deg selv at du skal det - skal love deg at du vil få en mentalt tilfredsstillende følelse av å sette igang, følelsen av å kunne være fornøyd med deg selv og hva du utretter.

Ser at din svigermor er negativ til at du klarer dette, og sier at du nok må legge deg under kniven - hvis du ikke kommer deg opp av sofaen så får hun rett - dette er helt opp til deg selv nå, andre har klart å komme ut av verre utgangspunkt enn ditt, så du kan virkelig slippe et inngrep som er omfattende og aldri kan gjøres om når det først er utført. Vil du f.eks. gå på tabletter resten av livet, med kroppslige mangler?

Tro meg, du kan oppnå suverene resultater før Løvstakken-opp løpet, den deg som skriver i dag kan være historie og en helt ny deg kan gjennomføre den klatringen på en måte du nå ikke en gang ser for deg - når den tid kommer så kan du ha de herligste følelsene i verden og skjenke din svigermor en tanke som vitner om at hun tok ganske så feil - og da har du gått fra sunn til usunn.

Å nå din idealvekt har du nok ikke når den tid kommer, men det trenger du ei heller å ha nådd. Forskjellen på deg nå i dag og den deg du er når den tid kommer kan likevel være oppsiktsvekkende, dette handler om resten av ditt liv og du må ha tålmodighet og se det i et lengre tidsperspektiv da overvekt utvikler seg over flere år og tidvis tar det noen år og bli kvitt den også.

Jeg skal ta ett veldig forsiktig anslag nå, et mål du kan klare med veldig god margin - men tar et forsiktig anslag bare for å illustrere for deg at du ikke har det travelt. Si nå at du bare går ned 14 kilo, altså fra 104 kilo nå til like under 90 kilo når løpet går. Jeg tror at en deg som har trent vil klare deg fint selv med nesten 90 kilo å dra opp på toppen, er 14 kilo mindre enn nå og dessuten er kroppen din i bedre stand til å takle det da. Si nå  at du etter dette setter deg ett nytt mål, litt ut på høsten neste år, altså 5 mnd. etter Løvstakken-opp løpet, på de 5 mnd. skal du ta av 1 kg i mnd., altså 5 kilo mer ned - dernest skal du gå Ulriken-opp bare for å utfordre deg selv. På ett år har du da gått fra 104 kilo og dårlig fysisk form, til under 85 kilo og du vil være i sprek form - alt vil gå enklere for deg da, tro meg...

Mest sannsynlig vil du få mye bedre resultater enn dette, men om ikke så er det uansett voldsomt bra og veien blir da ikke lang før du er nede på 70-tallet. Ett mål om å ta av 1 kilo i mnd etter det blir naturlig, tiden går raskt og det er ikke umulig å se 60-tallet på vekta også... Du må bare ta det steg for steg og ikke sette seg så store forventninger at du vil bli skuffet - hvor fort du vil oppnå resultater er opp til deg selv og hvor mye tid du investerer i treningen og hvor flink du er med kostholdet ditt - du har en ypperlig sjanse til å ta sats og hoppe i det nå.

Med ditt utgangspunkt så vil du oppnå voldsomme resultater raskt, både på vekten og ikke minst på den fysiske formen, intet er mer motiverende enn det. Dem som har trent lenge må jo legge ned masse innsats for bare små forbedringer, dem som reiser seg fra sofakroken derimot opplever store forandringer - er også slik at jo mer man har å slanke bort dess mer forsvinner de første par månedene. Så jeg synes du skal vise deg selv at du kan endre mye nå...

Viktig å få med deg familien og dem rundt deg på endringene, de har heller ikke vond av sunn mat så ikke la dem ødelegge for deg - å slanke seg kan fint innebære knallgode matvarer og det finnes i grunn ingenting du ikke kan spise - dog er det viktig at du finner deg et kosthold du kan leve med over tid. Hvordan du bør endre din livsstil med tanke på kosthold vet jeg dog ikke, kjenner jo ikke dine vaner og uvaner og således årsakene til at du har havnet der du er - er de vanene du alt har din nye hverdag bør ta utgangspunkt i.

En utskeielsesdag/spisedag trenger du ikke, det er en negativ greie folk som mislykkes gjerne har - de lever uholdbart seks dager i uken (som en lidelse) og belønner seg med en dag i uken som skal være bra. Det er negativ mentalitet og hver dag må være behagelige dager hvor du spiser naturlig om jeg skal ha tro på det du gjør. Dette betyr dog ikke at du aldri kan kose deg med noe usunt, for det kan du da det er helheten som teller og totalt sett kan du være utrolig flink sågar om du spiser en 200 grams melkesjokolade og en stor pose chips som du spyler ned med 1,5 liter Cola en dag... Kan være greit innenfor et sunt og slankende kosthold det, men ikke se slik som en spisedag eller utskeielsesdag da slike dager mer kjennetegner dem som misslykkes. Noe er grunnleggende feil om noen føler de må ha slike dager...

Utfordrer deg til å sette i gang med dette, for all del ikke vente for du skal gå Løvstakke-opp neste år, eller vil du gi opp og ikke endre tilværelsen? Det er du som avgjør og det valget har du i dag - det kan ikke utsettes da det aldri skjer om du gjør det...

Et langt innlegg, men veldig godt skrevet. Det ga meg enda mer motivasjon😁

[Gjest made4u]

2 minutter siden, Kittykat skrev:

Et langt innlegg, men veldig godt skrevet. Det ga meg enda mer motivasjon😁

Veldig godt at du er motivert, si fra når du er i gang med treningen så kan vi gå gjennom kostholdet ditt dersom du ønsker det, har muligens noen tips der... Men det viktigste for deg nå er å komme i gang med det fysiske, altså å bevege deg mer enn i dag - kostholdet må jo planlegges mer mens fysisk aktivitet kan jo starte umiddelbart...

[Drakan]

eh... feil sted... o.O 

Endret 8. oktober 2016 av Drakan
postet i feil forum, må ha vært veldig trøtt i går ^_^'

[AnonymBruker]

På 6.10.2016 den 20.34, Kittykat skrev:

Det handler bare om viljestyrke da, men det har jo jeg ingenting av.

Du må pushe deg selv.

I likhet med alle andre så har du også det i deg å klare dette målet. Når det kommer til fysisk aktivitet anbefaler jeg deg å prøve deg litt fram til du finner noe du liker som er utenfor hjemme ditt. Blir litt vanskeligere å sluntre unna da. Vær litt obs på mengdene med mat du får i deg også.

Når man skal gjøre en endring i livsstilen sin så vil det alltid være slitsom i starten før du venner deg til det. Husk det når motstanden bygger seg opp og du får lyst til å sprekke. 

Lykke til.

Anonymkode: 429fd...3ec

[Jus sanguinis]

På ‎06‎.‎10‎.‎2016 den 20.34, Kittykat skrev:

Og ikke har vi penger til det heller.

Jeg trodde staten dekker slankeoperasjon nå man er så feit som du er, jeg? De offentlige sykehusene utfører jo denne typen inngrep på ekstremt overvektige folk.

 

[Gjest made4u]

3 timer siden, Drakan skrev:

Høyde: 164 cm
Vekt: 98 kg (gått opp fra 95 siden treningstart så... litt demotivert)  
Hovedmål: 65 kg (gir det et år minst)
Startvekt for denne tråden: 98 kg
Mål før julen: 80 kg eller mindre

---

Litt for ambisiøst mål dette, nær sagt umulig. La meg si det slik, å gå ned 6 kilo fra i dag og til jul er KNALLHARDT og voldsomt ambisiøst også det. Jeg tror ikke du aner hvor vannvittig bra det å ta av 6 kilo fra i dag til jul er, jeg vil ta det så langt som å si at 4 kilo også er ett knallresultat på 1,5 mnd., sågar siste er krevende.

At du har gått opp i vekt er ikke umiddelbart tegn på at du gjør noe feil, mulig du burde være mer bevisst ditt kosthold og at det er grunnen, men samtidig så kan noen oppleve en vektoppgang før en nedgang kommer når økt treningsmengde er det dem tyr til - dette kan dog stabilisere seg før vekten starter å peke nedover sakte men sikkert.

Dessuten er det slik at en god slankeplan også til tider betyr vektoppgang eller at vekten stabiliserer seg på en sted for en periode, det er vanlig når man gjør endringer i dietten eller treningsvanene - og spesielt for de som reiser seg fra sofaen og trener.

Nå kommer det an på utgangspunktet selvfølgelig, men dem som ikke er overvektige når de starter med trening opplever ofte en vektoppgang samtidig som at midjen forsvinner - grunnen til det er fordi kroppen bygger seg opp og da muskler veier mer enn fett så bidrar det til høyere tall på badevekten eller at vekten står stille, likevel blir midjemålet mindre og fettprosenten lavere.

Vil anta at din økte trening har øket din appetitt også, og derfor skjer det kanskje ingenting på badevekten enda - men tror nok også at du bør justere kostholdet noe da jeg mistenker at du kanskje har spist for mye. Uansett er treningen bra for deg, så ikke miste motivasjonen men stå på videre - du har jo like startet så er vanskelig å spå hva som eventuelt kan vente... Skjer det ikke noe snart så fortsett å trene og da blir det naturlig å justere kostholdet dersom ikke resultatene skulle komme.