Angrer bittert på kjøp av ny leilighet! :(

[AnonymBruker]

Vet ikke om dette er riktig underforum, men prøver...

Vi flyttet for noen mnd. siden, og jeg bare klarer ikke å la være å lengte tilbake til den gamle leiligheten  

Vi flyttet fra en liten og trang sentrumsleilighet, for å få større plass og terrasse. Har også flere venner og bekjente i det nye nabolaget.  Vi flyttet bare noen km, men ut av sentrum. Tar kanskje 30 min å gå til sentrum, og er et godt kollektivtilbud her. 

Likevel..at den gamle leiligheten var liten gjorde egentlig ikke meg noe, men samboer syntes det var for trangt. Den var veldig praktisk og med god plassutnyttelse. Nyoppusset og fin, men i et område med veldig mye sjarm og grøntområder, trygt, stille og hyggelig nabolag. Det er et svært attraktivt område og det ble stor interresse rundt leiligheten. 

Vi har flyttet inn i en nesten dobbelt så stor leilighet der vi har pusset opp en del, men enkelte ting må vi bare leve med, da vi verken har råd eller overskudd til å pusse opp alt. Oppussingen og flyttestyret har tært på forholdet og energinivået til oss begge. Ting har tatt tid, og ennå gjenstår litt. Jeg klarer ikke å føle meg hjemme her. Synes leiligheten er ukoselig og upersonlig (blokkleilighet det går 12 av på dusinet), den er veldig kald og trekkfull, har ovner på for fullt men fryser likevel hele tiden og går rundt og snufser. Dårlige vinduer, som vi ikke har lov til å bytte. Det er veldig lytt gjennom hele leiligheten, også ut til traffikkert vei ikke så langt unna. Vi har endelig utsyn (ikke at det er noe særlig mye pent å se på), som vi manglet der vi bodde, men til gjengjeld har vi også ekstremt med innsyn, som ender med at alle gardiner er trukket igjen hele tiden. Det føles ikke som jeg har noe privatliv eller hjem lenger. Jeg savner å bo mer sentralt, og likevel tilbaketrukket. Savner å gå rundt i de koselige gatene rundt der vi bodde før. Jeg savner et hjem med særpreg, min lille trygge hule. Dette er et dårligere strøk av byen, har jeg forstått, med mer uroligheter. Føler meg utrygg.

Hvorfor flyttet vi?? Angrer sånn, jeg hater å bo her! Nå blir vi vel nesten nødt til å bo her en stund for ikke å tape på det, men er redd jeg skal bli deprimert av å bo her (eller, mer deprimert). Gråter meg stadig i søvn. Føler vi har gjort noe utrolig dumt. Vi har jo solgt, så kan jo ikke flytte tilbake til den gamle leiligheten. Jeg har veldig vanskelig for å føle meg hjemme et sted, så det var jo litt dumt å flytte fra et sted jeg faktisk så på som hjem. Det var dessuten lite interresse for leiligheten vi kjøpte, så er redd det skal bli vanskelig å selge igjen når den tid kommer, eller at vi skal gå med tap. Jeg håper vi tjener litt på å ha pusset opp litt, men beligghenheten er jo den samme uansett. Jeg er så utrolig lei meg, og aner ikke hva vi kan gjøre..  Hjelp! Noen som har angret på salg/kjøp og flytting, og hva gjorde dere? Gikk det over? 

Anonymkode: 9423e...896

[AnonymBruker]

Tar alltid tid til å venne seg til nytt hjem. Men om det er sånn etter flere måneder, så er det ikke krise, dere kan jo flytte igjen. Og hva så om dere taper litt på selge igjen? Er det viktigere enn at dere trives i eget hjem? Dette er midlertidig og kan endres på, så jeg ville ikke bekymret meg så mye.

Anonymkode: 01b47...ab1

[AnonymBruker]

Jeg angrer også. Og da naboen i 2-mannsboligen solgte og det flyttet inn et par som jeg virkelig ikke klarer å kommunisere med,  ble det værre! 

Så nå, endelig etter 2 år har jeg bestemt meg for å selge og gå videre! Hvor vet jeg ikke- men dette blir aldri "hjemme" for meg, dessverre! 

Jeg taper jo penger m å flytte men tenker at livet er for kort til å mistrives... i det lange løp betyr de pengene lite... (megler og 2.5% av kjøpesum)...

Anonymkode: 56d42...756

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt hvorfor du godtok å kjøpe en leilighet du ikke likte, på et sted du ikke likte? Helt latterlig at du "gråter deg i søvn" på grunn av dette, da har du nok helt andre underliggende problemer. Hvis du bor i Norge, er det dessuten tullete å snakke om "uroligheter" i strøket. Hallo, Norge er trygt.

Anonymkode: 74acd...ae0

[Gjest Becky48]

Selv om Norge er et relativt trygt land så kommer man ikke bort fra at det er dårlige strøk i enhver by.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Becky48 skrev:

Selv om Norge er et relativt trygt land så kommer man ikke bort fra at det er dårlige strøk i enhver by.

Jada, "dårligere", men folk er så innmari pysete. Lås døra. 

Anonymkode: 74acd...ae0

[Gjest Becky48]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jada, "dårligere", men folk er så innmari pysete. Lås døra. 

Anonymkode: 74acd...ae0

Mange måter man kan ta seg inn i et hus, er ikke alltid det hjelper å låse døra vet du.

[SunnivaOslo]

19 timer siden, Becky48 skrev:

Mange måter man kan ta seg inn i et hus, er ikke alltid det hjelper å låse døra vet du.

En liten avsporing. De fleste som gjør innbrudd gjør det heller på finere strøk av byen der det er mer verdier å hente. Herr og fru Sol-Hansen i villaen på Montebello er nok mer utsatt en herr og fru abdisalaam i 2-romsen på Tøyen.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg veldig godt TS og sender deg en stor og varm klem!

Jeg bodde i en leilighet en gang som gjorde meg deprimert, så jeg forstår godt følelsen. Jeg leide vel å merke. Leiligheten var trekkfull og iskald. Å fyre i peisen hjalp litt der og da, men når flammen tok slutt var det ikke lenge før det var iskaldt igjen. Jeg hadde på panelovner på fullt uten at det hjalp, og etter en helgborte kom jeg hjem til en leilighet med en temperatur på 8 grader. Ull og lue ble brukt innendørs, strømregningene spiste opp sparekontoen og i tillegg gikk jeg rundt og var konstant syk på grunn av fukt og svartsopp.

Jeg tenker ennå tilbake på den leiligheten og er så glad for at jeg kom meg ut av den. Nå er det selvaagt lettere når man leier, men det er viktig å trives i sitt eget hjem. Så sett dere et mål på når dere ønsker å være ute av den, eller prøv å vri det om til å føles mer som hjemme ved å henge opp bilder og få det mer hjemmekoselig. 

Anonymkode: 1e976...34f