Jeg vil ikke bli noe

[AnonymBruker]

Jeg sliter utrolig mye med hva jeg vil jobbe som resten av livet mitt. Hadde jeg fortsatt vært 14-15 år gammel så hadde jeg ikke sett på det som et problem, men her sitter jeg 24 år gammel uten en ordentlig utdanning. Jeg er i dag utdannet som makeup artist og stylist, men etter å ha jobbet i begge yrkene et par år fant jeg ut at det overhode ikke passet meg. Det å ikke ha en fast jobb og heller ikke en fast inntekt gjorde at jeg til slutt valgte å slutte. Innimellom tar jeg noen oppdrag for å få litt ekstra inntekt.

I fjor bestemte jeg meg for å begynne på høyere utdanning og startet på barnehagelærer utdanningen, men etter ett år på studie valgte jeg å nå slutte i sommer. Grunnen var fordi emnene ikke engasjerte meg og praksisen var ikke som jeg ønsket. Studie passet meg rett og slett ikke, og det merket jeg veldig godt i forhold til de andre studentene. 

Så nå siter jeg her og ikke vet hva jeg skal gjøre. Akkurat nå har jeg bare en deltids jobb på en matbutikk, fordi å ikke jobbe er ikke et alternativ. Samboeren min og jeg har ikke økonomi til at jeg ikke jobber, det hadde ikke vært rettferdig at han skulle tatt seg av alt det økonomiske mens jeg bare "sturet" hjemme. Vi har ikke barn heller, så behovet for at jeg er hjemmeværende er ikke der. 

Det er utrolig frustrerende å ha denne følelsene hele tiden, for dette er noe jeg tenker på nesten hver eneste dag. Mine venninner rundt meg er ferdigutdannet eller tar ekstra utdannelse, de fleste har fast jobb. Alle rundt meg spør meg hva jeg vil gjøre, men jeg har ikke noe svar på det. Dere som vet hva dere ville bli aner ikke hvor heldig dere er! Jeg vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget, men det var utrolig godt å lufte litt på tankene og hvis det er noen som har noen råd til meg så tar jeg gjerne i mot! 

Beklager for litt rotete innlegg. 

Anonymkode: 2b0ca...f60

[AnonymBruker]

Har det litt som deg, bortsettfra at det eneste jeg ønsker å jobbe med er ikke en mulighet grunnet allergier. Så jeg valgte bare et yrke jeg trodde jeg kunne synes var helt greit, samtidig som jeg trodde jeg kom til å trives med det, pluss sikret fast jobb  Så jeg valgte bare yrke ut ifra hva som var logisk, og ville være helt greit i lengden, ikke ut fra hva jeg virkelig brant for og hadde et stort ønske om å gjøre. Fungerer fint det og. Tror det er flere som har det slik. 

Anonymkode: 86804...4ea

[mahri]

Dette er jo som å lese om meg selv!

Jeg har det akkurat på samme måte, har prøvd litt forskjellige jobber og begynt å studere forskjellige ting, men har ikke funnet noe jeg trives i. Er selv 25 år...

 

Det som er litt trist og demotiverende er at, i hvert fall jeg, føler meg ganske "dum" i disse situasjonene, og føler at jeg ikke duger til noe. Mens alle andre utdanner seg til de mest imponerende ting!

 

Jeg har ennå ikke funnet det jeg vil drive med, men jeg vil prøve å gi deg et lite tips som har hjulpet meg litt på veien... Spør deg selv, av alle de erfaringene du har hatt, hva var det du likte best? Hva var det som gjorde at du var motivert for å begynne? Hva var det du likte minst? Forskjellige grunner til at du ikke ville fortsette?  Trenger ikke å være store og konkluderende svar, prøv heller å være så spesifikk som mulig

Det har i hvert fall hjulpet meg litt, prøve å "bli kjent med meg selv" med å stille spørsmål.

 

Håper dette var noe til hjelp!

[Zidji]

God å vite at det er flere av oss! Jeg har ikke før nå, i en alder av 26, funnet ut av hva jeg virkelig vil! Jeg har akseptert at jeg ikke  lenger er den samme personen jeg var for seks år siden da jeg begynte på et studie som jeg trodde var riktig for meg. Jeg er i stadig endring og det har tatt tid å lære å kjenne seg selv og hva en EGENTLIG vil gjøre

[Cathj]

Det finnes noe som heter karriererådgivere, som kanskje kan gi deg/dere litt flere svar. Det koster litt, men jeg vet om flere som har funnet masse hjelp i det de har fått vite om seg selv etter sin rådgivning. Jeg har aldri vært på det selv, men tror jeg hadde benyttet meg av dette hvis jeg hadde følt meg usikker og utilpass.

Det avhenger litt av hvor dere bor, men jeg vet i hvert fall at Karrierehuset i Oslo tilbyr dette.

[AnonymBruker]

Det er nesten litt godt å høre at det er flere i samme båt som meg, samtidig som jeg ikke unner noen å føle seg sånn som jeg gjør. Jeg føler akkurat det samme som dere, og kan ofte også føle meg litt dum som ikke "duger" til noe. I tillegg syns jeg det er veldig flaut når å snakke om jobb osv. fordi alle rundt meg nettopp har alt på plass. Jeg kunne sikkert funnet noe og bare blitt der men jeg blir veldig påvirket hvis jeg ikke trives et sted. Blir rett og slett i skikkelig dårlig humør og grinete, samboer sier at han nesten ikke orker meg når jeg går over til "jeg hater jobben" stadiet. 

 

1 time siden, Cathj skrev:

Det finnes noe som heter karriererådgivere, som kanskje kan gi deg/dere litt flere svar. Det koster litt, men jeg vet om flere som har funnet masse hjelp i det de har fått vite om seg selv etter sin rådgivning. Jeg har aldri vært på det selv, men tror jeg hadde benyttet meg av dette hvis jeg hadde følt meg usikker og utilpass.

Det avhenger litt av hvor dere bor, men jeg vet i hvert fall at Karrierehuset i Oslo tilbyr dette.

Tusen takk for tips, dette skal jeg absolutt se på! 

-ts

Anonymkode: 2b0ca...f60

[Maleficenta]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter utrolig mye med hva jeg vil jobbe som resten av livet mitt. Hadde jeg fortsatt vært 14-15 år gammel så hadde jeg ikke sett på det som et problem, men her sitter jeg 24 år gammel uten en ordentlig utdanning. Jeg er i dag utdannet som makeup artist og stylist, men etter å ha jobbet i begge yrkene et par år fant jeg ut at det overhode ikke passet meg. Det å ikke ha en fast jobb og heller ikke en fast inntekt gjorde at jeg til slutt valgte å slutte. Innimellom tar jeg noen oppdrag for å få litt ekstra inntekt.

I fjor bestemte jeg meg for å begynne på høyere utdanning og startet på barnehagelærer utdanningen, men etter ett år på studie valgte jeg å nå slutte i sommer. Grunnen var fordi emnene ikke engasjerte meg og praksisen var ikke som jeg ønsket. Studie passet meg rett og slett ikke, og det merket jeg veldig godt i forhold til de andre studentene. 

Så nå siter jeg her og ikke vet hva jeg skal gjøre. Akkurat nå har jeg bare en deltids jobb på en matbutikk, fordi å ikke jobbe er ikke et alternativ. Samboeren min og jeg har ikke økonomi til at jeg ikke jobber, det hadde ikke vært rettferdig at han skulle tatt seg av alt det økonomiske mens jeg bare "sturet" hjemme. Vi har ikke barn heller, så behovet for at jeg er hjemmeværende er ikke der. 

Det er utrolig frustrerende å ha denne følelsene hele tiden, for dette er noe jeg tenker på nesten hver eneste dag. Mine venninner rundt meg er ferdigutdannet eller tar ekstra utdannelse, de fleste har fast jobb. Alle rundt meg spør meg hva jeg vil gjøre, men jeg har ikke noe svar på det. Dere som vet hva dere ville bli aner ikke hvor heldig dere er! Jeg vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget, men det var utrolig godt å lufte litt på tankene og hvis det er noen som har noen råd til meg så tar jeg gjerne i mot! 

Beklager for litt rotete innlegg. 

Anonymkode: 2b0ca...f60

Ærlig talt. Alt er ike alltid som man ønsker seg. Av og til er det faktik viktigst å ha en stabil jobb. Ingen elsker alt ved jobben hele tiden. Etterhvet føles alle jobber som rutine. Jeg syns ikke det er greit å stadig droppe ut av studier. Man må bare gjennomføre. I de fleste studier er det fag som engasjerer og andre fag som er totalt uinteressante, men man må rett og slett bare stå i det

[Eneri]

I min kommune fins det et Karrieresenter, det er gratis å benytte. De ser på utdanning og praksis, du får tatt interesse-tester og får rådgivning. Kan være et fint sted å begynne. Du bør iallefall ikke pådra deg masse unødvendig studiegjeld ved å vingle halvhjertet mellom studier.

Du kan jo også jobbe og studere deltid enkeltfag hvis det passer deg bedre. Ellers enig med noen over her; i et studieløp er ikke nødvendigvis alle fagene utrolig interessante eller inspirerende, og slik er det med oppgavene man løser i løpet av en arbeidsdag også. 

Du kan da også utmerket godt bestemme deg for å jobbe fulltid på en matbutikk uten å ta mer utdanning, og heller fylle fritiden med spennende ting hvis du syns jobben er litt ensformig. At lange studier er det som passer vennene dine best, betyr ikke at det er det som passer DEG best :-) 

[AnonymBruker]

Jeg tror det viktigste for deg er at du finner et yrke som du kommer til å trives i over et langt yrkesliv. Det er slettes ikke alle som har hatt et tydelig ønske eller en mål med yrkeskarrieren de har valgt. På mitt studium er det mange som forteller at de valgte det litt tilfeldig (selv om det er en av de studiene med høyest poenggrense). Å gå å vente på at det skal komme noe som du brenner for høres ikke ut som en optimal løsning. Du vet ikke når denne dagen kommer, eller om den i det hele tatt gjør det. 

Du må tenke ut (gjerne i samråd med en karriereveileder): 

1. Hva er det du interesserer deg for? 

2. Hva er du god på?

3. Hvordan har du lyst til å arbeide? 

4. Vil du ha varierte arbeidsdager eller vite mer hva du går til? 

5. Hva slags arbeidstid ønsker du? 

6. Er lønn viktig? 

Etc. Etter hvert vil du finne noen yrker (det bør ikke være bare ett) som passer deg der du har mulighet til å trives. 

Vi er veldig heldige i Norge som har så store muligheter når det gjelder utdanning og karriere, men å ha et karrieremål man brenner for bør ikke være en forutsetning for å komme i gang med studier. 

Anonymkode: 8b1a6...d3d

[AnonymBruker]

16 timer siden, Maleficenta skrev:

Ærlig talt. Alt er ike alltid som man ønsker seg. Av og til er det faktik viktigst å ha en stabil jobb. Ingen elsker alt ved jobben hele tiden. Etterhvet føles alle jobber som rutine. Jeg syns ikke det er greit å stadig droppe ut av studier. Man må bare gjennomføre. I de fleste studier er det fag som engasjerer og andre fag som er totalt uinteressante, men man må rett og slett bare stå i det

Hvem har sagt jeg har droppet ut av studier? Jeg har avsluttet på ett studie etter å ha gått der et helt år uten å interessere meg for et eneste fag. Jeg har allerede to utdanninger som jeg har jobbet sånn etter studie og trivdes rett og slett ikke med den uforutsigbare lønnen og arbeidstimene. 

Jeg forstår at alt ikke er perfekt i arbeidslivet, men som du sa det viktigste er jo å ha en stabil jobb og det hadde jeg ikke overhode som en makeup artist og stylist. En måned kunne jeg ha 50 tusen i lønn og en annen kunne jeg ha 5 tusen. Det fungerer overhode ikke når drømmen er å en gang få kjøpt et hus. 

-ts 

 

Anonymkode: 2b0ca...f60