Hjelp! Er hun besatt?

[AnonymBruker]

Jeg freaker ut her!! 

Historien er relativt lang, så skal prøve å forkorte den. 

Da jeg var tidlig i tenårene ble jeg kjent med ei jente på 18. Hun hadde et barn og jeg begynte å sitte barnevakt for henne. Jeg syntes det var kult å ha en eldre venninne og jeg nærmest bodde hos henne fra jeg var 13 til 15. Foreldrene mine mislikte dette sterkt fordi de hadde en dårlig følelse på henne. Der og da brydde jeg meg ikke. 

 

Nå, flere år senere.. Jeg har ikke hatt kontakt med henne på mange år. Jeg har kjøpt hus, giftet meg, fått barn å rett og slett vokst opp.

Det hele startet på bryllupsreisen vår tidlig i sommer. Tilfeldigvis hadde hun og barnet hennes bestilt tur til samme reisemål som oss. Hun foreslo over sosiale medier da hun fikk vite at vi skulle være der samtidig, at vi kunne møtes å spise middag sammen. Jeg syntes det var litt spesielt siden vi faktisk var på bryllupsreise, men gikk med på at vi skulle møtes en kveld. Tenkte det hadde vært artig å møte barnet hennes igjen siden jeg så og si var ekstramamman under spedbarnstiden. 

Hun og ungen kom til plassen vi bodde en ettermiddag. Vi hadde ikke rukket å dusje eller noe før de plutselig var der, så de fikk vente sammen med oss på hotellet. Før vi hadde kommet oss ut av hotellet hadde hun drukket seg betydelig full. Jeg og mannen min følte selvsagt ansvar for barnet, så vi tok en avgjørelse på at vi skulle gå ut og spise uten mer alkohol. Jeg er sterkt motstander av alkohol og barn. Vi spiste ute på en resturant og til og med setvitørene viste avsky mot oss siden moren til barnet var ubehagelig full. Jeg prøvde mitt beste på å berolige barnet. 

Etter en stund fikk vi de hjem og håpet at dette var et engangstilfelle. 

Dagen etter begynte hun å skrive meldinger til både meg og mannen min. Hun beklaget seg osv. Hun foreslo at vi skulle møtes flere ganger men vi prøvde å skygge unna å nyte resten av bryllupsreisen. 

Hun ga seg ikke å skrev daglig. Ubetydelige ting, bare for å holde en samtale. Hun kunne kontakte oss midt på natten omså. 

Nå, 4 mnd senere skriver hun fortsatt daglig. Hun vil komme på besøk, dra på byen osv. Føler at hun er blitt altfor intens! Hun vet jeg og mannen jobber lange dager hver dag, men likevel kontakter hun spesielt meg daglig bare for små ting jeg egentlig ikke har behov for å vite. Hun tagger meg i innlegg kontinuelig og framstiller oss som bestevenner. Hun er singel og akkurat den samme som for 10 år siden. Jeg føler vi er på to vidt forskjellige stadier i livet. 

Den siste perioden har hun tatt helt av. Sender mld midt på natten, tidlig på morgenen. Sover hun aldri?! Hvis jeg ikke svarer sender hun snap, tagger meg i innlegg, sender mld konstant. Det durer i telefonen hele tiden å både jeg og mannen min begynner å bli utmattet av dette. Vi vil rett og slett ha fred! Vi ønsker ikke kontakt med henne. Jeg er ikke den som sier fra. Jeg bare venter noen timer, dager, uker før jeg svarer i håp om at hun tar hintet. Nå er også ungen hennes begynt å ringe og sende mld, å hvis jeg ikke svarer kan hun finne på å skrive at jeg må svare for barnet venter på svar. H*n får ikke sove før jeg har svaret osv. 

Hva kan jeg gjøre? Får ikke til å si fra at dette er blitt for intenst. Jeg håper hun tar hintet, men virker som hun får fullstendig panikk om jeg ikke svarer å prøver enda mer. Det er gått så langt at jeg blir rasende når jeg hører fra henne. Det henger en mørk sky over meg hele tiden og jeg vil bare at hun skal la oss være i fred.. 

Anonymkode: 89358...a72

[EvaLena]

Kutt henne ut. Bare si det som det er, ikke vær så konfliktsky.

 

[Smily :-*]

Du må prøve og prate med hun. 

Og frykter du det mer enn noe annet må du evnt få blokkert nr osv....  

kanskje du kan få noen til å hjelpe deg å snakke med hun?...

Nei dette var vanskelig å svare på

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal si i fra om at kontakten er for voldsom(evt. ikke vil ha mer kontakt), på høflig men bestemt vis. Kort og godt.

Går ikke det får du bare blokkere og slette henne fra face, snap, osv, kan vel gjerne blokkere sms og nummer også på telefonen.

Anonymkode: 72266...148

[Gjest Hapi]

Blokkèr nummeret hennes og blokkèr henne på facebook?

[AnonymBruker]

Nei hun er nok ikke besatt. 

Men hvorfor kan du ikke prøve å ha et normalt forhold til henne, altså snakke med henne om det ordentlig? Jeg skjønner deg egentlig veldig godt, har irriterende venninner selv som skal skrive hele tiden og som tagger på fb og insta osv, jeg pleier å vente noen timer og dager før jeg svarer noenganger men hun sender.. har faktisk prøvd å snakke med henne, men da er det jeg som er problemet fordi det er vanlig at venner holder kontakt. Men du har jo ikke prøvd å snakke med henne. Kanskje det er et alternativ? 

Si at du og mannen din legger mobilene i gangen når dere kommer hjem og at dere slår mobilen til lydløs, så dere ser dagen etterpå om det er noen som tar kontakt. 

Eller hvis du ikke vil ha noe med henne å gjøre, blokker nr og fb og snap. Ikke verre enn det. 

Anonymkode: ead4f...2f5

[AnonymBruker]

Det som er så vanskelig er at vi bor på en liten plass. Kan møte henne på dagligvarebutikken når som helst, så vil ikke at det skal bli ubehagelig. Jeg er veldig konfliktsky og unngår heller å si fra om noe plager meg. Finner bare ikke styrken i meg. 

Hun er jo snill, men som sagt, på et helt annet stadie i livet enn meg. Jeg jobber mye, har en datter på 4 og vil aller helst bare bruke tiden min på familien. Datteren min spør ofte om hvem som skriver og om jeg ikke kan slå av telefonen. Når hun begynner å reagere på at telefonen durer i ett så er det noe jeg må ta på alvor. 

Bruker å legge telefonen på soverommet på kveldene slik at vi som familie kan være tilstede for hverandre før leggetid, men når jeg sjekker telefonen etter at datteren min har lagt seg så kan det være 3 ubesvarte anrop, 7 mld og mange varsler på facebook fra henne. 

Jeg vet jeg burde blokkere henne, slette henne osv, men hva svarer jeg når jeg møter henne ute en dag? Det er det som blir så ubehagelig..

Anonymkode: 89358...a72

[Gjest Hapi]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er veldig konfliktsky og unngår heller å si fra om noe plager meg. Finner bare ikke styrken i meg. 

Du er nødt til å finne den, ellers kommer folk til å utnytte deg til evig tid. Har opplevd lignende, og jeg blir rett og slett ufin til slutt, fordi jeg ikke klarer å si fra på en ordentlig måte, og så går det for langt, jeg blir dritt lei og forbanna og ber dem dra et visst sted. Det er jo èn måte å gjøre det på, men kanskje du kan få til noe bedre.

Det må vel gå an å si at du ikke kan svare henne hele tiden iallefall.

[AnonymBruker]

Du må si fra om at du ikke ønsker å fortsette vennskapet eller at hun må roe ned. Det er urimelig å forvente at hun skal ta hintene dine. 

Anonymkode: 45175...fab

[AnonymBruker]

Slitsomt for TS, men hun kan gi tydelig beskjed. For barnet derimot, er jo dette tragisk, dama virker jo ikke god.

Anonymkode: 1a45f...152

[AnonymBruker]

Var det et engangstilfelle, det som hendte da dere møttes på hotellet? Eller drikker hun seg stadig vekk snydens foran ungen? I så fall bør du ta ansvar og kontakte barnevernet.

Anonymkode: 18c59...065

[-lykke-]

På 6.10.2016 den 1.28, AnonymBruker skrev:

Jeg freaker ut her!! 

Historien er relativt lang, så skal prøve å forkorte den. 

Da jeg var tidlig i tenårene ble jeg kjent med ei jente på 18. Hun hadde et barn og jeg begynte å sitte barnevakt for henne. Jeg syntes det var kult å ha en eldre venninne og jeg nærmest bodde hos henne fra jeg var 13 til 15. Foreldrene mine mislikte dette sterkt fordi de hadde en dårlig følelse på henne. Der og da brydde jeg meg ikke. 

 

Nå, flere år senere.. Jeg har ikke hatt kontakt med henne på mange år. Jeg har kjøpt hus, giftet meg, fått barn å rett og slett vokst opp.

Det hele startet på bryllupsreisen vår tidlig i sommer. Tilfeldigvis hadde hun og barnet hennes bestilt tur til samme reisemål som oss. Hun foreslo over sosiale medier da hun fikk vite at vi skulle være der samtidig, at vi kunne møtes å spise middag sammen. Jeg syntes det var litt spesielt siden vi faktisk var på bryllupsreise, men gikk med på at vi skulle møtes en kveld. Tenkte det hadde vært artig å møte barnet hennes igjen siden jeg så og si var ekstramamman under spedbarnstiden. 

Hun og ungen kom til plassen vi bodde en ettermiddag. Vi hadde ikke rukket å dusje eller noe før de plutselig var der, så de fikk vente sammen med oss på hotellet. Før vi hadde kommet oss ut av hotellet hadde hun drukket seg betydelig full. Jeg og mannen min følte selvsagt ansvar for barnet, så vi tok en avgjørelse på at vi skulle gå ut og spise uten mer alkohol. Jeg er sterkt motstander av alkohol og barn. Vi spiste ute på en resturant og til og med setvitørene viste avsky mot oss siden moren til barnet var ubehagelig full. Jeg prøvde mitt beste på å berolige barnet. 

Etter en stund fikk vi de hjem og håpet at dette var et engangstilfelle. 

Dagen etter begynte hun å skrive meldinger til både meg og mannen min. Hun beklaget seg osv. Hun foreslo at vi skulle møtes flere ganger men vi prøvde å skygge unna å nyte resten av bryllupsreisen. 

Hun ga seg ikke å skrev daglig. Ubetydelige ting, bare for å holde en samtale. Hun kunne kontakte oss midt på natten omså. 

Nå, 4 mnd senere skriver hun fortsatt daglig. Hun vil komme på besøk, dra på byen osv. Føler at hun er blitt altfor intens! Hun vet jeg og mannen jobber lange dager hver dag, men likevel kontakter hun spesielt meg daglig bare for små ting jeg egentlig ikke har behov for å vite. Hun tagger meg i innlegg kontinuelig og framstiller oss som bestevenner. Hun er singel og akkurat den samme som for 10 år siden. Jeg føler vi er på to vidt forskjellige stadier i livet. 

Den siste perioden har hun tatt helt av. Sender mld midt på natten, tidlig på morgenen. Sover hun aldri?! Hvis jeg ikke svarer sender hun snap, tagger meg i innlegg, sender mld konstant. Det durer i telefonen hele tiden å både jeg og mannen min begynner å bli utmattet av dette. Vi vil rett og slett ha fred! Vi ønsker ikke kontakt med henne. Jeg er ikke den som sier fra. Jeg bare venter noen timer, dager, uker før jeg svarer i håp om at hun tar hintet. Nå er også ungen hennes begynt å ringe og sende mld, å hvis jeg ikke svarer kan hun finne på å skrive at jeg må svare for barnet venter på svar. H*n får ikke sove før jeg har svaret osv. 

Hva kan jeg gjøre? Får ikke til å si fra at dette er blitt for intenst. Jeg håper hun tar hintet, men virker som hun får fullstendig panikk om jeg ikke svarer å prøver enda mer. Det er gått så langt at jeg blir rasende når jeg hører fra henne. Det henger en mørk sky over meg hele tiden og jeg vil bare at hun skal la oss være i fred.. 

Anonymkode: 89358...a72

Det eneste jeg egentlig klarer å tenke på ut fra dette er hvorfor dere ikke har sendt inn en bekymringsmelding til barnevernet. Er det noen det er synd på her så er det jo han/hun. 

Synes dere skal sende inn en bekymringsmelding, samt fortelle alt dette til barnevernet  (forteller jeg mye om hva ustabil hun er). Så kan dere fortelle henne rett ut at dere ikke ønsker å ha noe mer med henne å gjøre, evt be om et besøksforbud dersom hun ikke gir seg.

Men meld fra til barnevernet! Dette burde prioriteres NU!

Redigerer og må bare legge til: Dersom det var et engangstilfelle at hun drakk seg beruset foran barnet så er det jo ingen krise. Absolutt ikke bra, men heller ingen krise som sagt. Men dersom hun var sørpe dritings  eller det har skjedd flere ganger, så burde dette tas tak i med en gang. Leste litt fort gjennom her oppe, så jeg. Beklager det!

Endret 10. oktober 2016 av -lykke-