Flink til å argumentere for meg

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Okei. For egentlig blir jeg bare glad liksom. Så jeg misforståes på mitt kroppspråk, det kan stemme.

Anonymkode: 00dd5...e40

Godt mulig det. En stor del av kommunikasjon er kroppsspråk og tonefall. Så hold det litt i bakhodet, så venner du deg nok til å være litt roligere etterhvert.

Anonymkode: 944c1...5f0

[sol87]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er dårlig på å innrømme feil. Jeg er derimot flink til å argumentere for hvorfor jeg har rett. Og en tendens til å gjøre det hver gang noen mener at jeg tar feil. Samboeren min er også slik, men lettere for å gi seg ovenfor venner fordi han rett og slett bryr seg for lite om div temaer.

Hva tenker andre om slike folk?

Anonymkode: 00dd5...e40

Jeg må ærlig innrømme at jeg har veldig liten sans for sånne, og at jeg ikke orker å bruke mye tid på dem. Jeg tenker også at de kanskje er litt dumme, siden de ikke kan innse at de tar feil.

[AnonymBruker]

15 minutter siden, sol87 skrev:

Jeg må ærlig innrømme at jeg har veldig liten sans for sånne, og at jeg ikke orker å bruke mye tid på dem. Jeg tenker også at de kanskje er litt dumme, siden de ikke kan innse at de tar feil.

Så det betyr at du har rett og ikke kan innse at du tar feil! 😉 

Anonymkode: 00dd5...e40

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så det betyr at du har rett og ikke kan innse at du tar feil! 😉 

Anonymkode: 00dd5...e40

Altså... Hvis dette er måten du håndterer uenighet og svar du ikke liker, så er det nok ikke bare kroppsspråk og tonefall som er problemet. Dette er ikke gode argumenter. Dette er barnslig "diskusjonsteknikk". Denne brukeren svarte deg ordentlig på det du spurte om, og da bør du godta det.

 

Anonymkode: 944c1...5f0

[sol87]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så det betyr at du har rett og ikke kan innse at du tar feil! 😉 

Anonymkode: 00dd5...e40

Nei, det betyr ikke det. Det betyr at jeg legger merke til at noen mennesker sjelden eller aldri innser at de kan ta feil og at det er et uintelligent trekk. Jeg sa ingenting om hvordan jeg selv pleier å opptre, men selvfølgelig kan jeg ta feil, og selvfølgelig kan jeg innrømme det også. 

[Smily :-*]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er dårlig på å innrømme feil. Jeg er derimot flink til å argumentere for hvorfor jeg har rett. Og en tendens til å gjøre det hver gang noen mener at jeg tar feil. Samboeren min er også slik, men lettere for å gi seg ovenfor venner fordi han rett og slett bryr seg for lite om div temaer.

Hva tenker andre om slike folk?

Anonymkode: 00dd5...e40

Det å kunne innrømme feil hvis man har det er mye bedre enn å stå fast og hardt på sitt. Klart man skal stå for at man har rett og man skal stå for det man sier om man mener det, men tar man feil så Javel, jeg tok feil. 

Jeg kjenner jeg får litt mark av slike mennesker fordi det er aldri slik at man har rett hele tiden gjennom livet, jeg selv har fryktelig sterke meninger og ofte liker jeg og tro jeg har rett, men har jeg ikke det er jeg ydmyk nok til å si det. Jeg får sånn bedreviter følelse og det takler jeg svært dårlig da jeg fikk nok av ei i klassen min på videregående som vet og kan alt, det gjelder forsåvidt i dag også da vi jobber på samme plass. Gå litt i deg selv og tenk på hvorfor du på død og liv skal ha rett... 👍😊

Endret 5. oktober 2016 av Smily :-*

[Smily :-*]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så det betyr at du har rett og ikke kan innse at du tar feil! 😉 

Anonymkode: 00dd5...e40

Flåsete  tror nok ikke det er ment sånn

[Gjest Raiu]

Så lenge man kan være enig om å være uenig så synes jeg det kan være greit. Jeg liker selv å diskutere og kan bli litt ivirig men riktig sted og riktig tid, jeg har også ikke problemer med å inrømme at jeg har feil.

Hvis man snakker om helt konkrete tilfeller der man vet 100% at noen har feil og personen selv skjønner at de har feil så kan det bli slitsomt...

Endret 6. oktober 2016 av Raiu

[AnonymBruker]

3 timer siden, Raiu skrev:

Så lenge man kan være enig om å være uenig så synes jeg det kan være greit. Jeg liker selv å diskutere og kan bli litt ivirig men riktig sted og riktig tid, jeg har også ikke problemer med å inrømme at jeg har feil.

Hvis man snakker om helt konkrete tilfeller der man vet 100% at noen har feil og personen selv skjønner at de har feil så kan det bli slitsomt...

Tror ikke jeg har slike. 

Det var en hendelse der ei mente at jeg måtte unnskylde meg fordi hun hadde hatt rett. Så jeg unnskyldte at det jeg sa oedrett var feil, men at jeg ikke unnskylder situasjonen. 

Det var en periode mye prat om min samboer og alt ham har gjort rett/galt i livet. Jeg syns det var feil at det skulle komme fra alle andre så fort han var ut døra. Så jeg sa at om de hadde noe å si aå fikk de si det mens begge hørte på. Det var en evig diskusjon om hvem som måtte unbskylde seg. Så jeg måtte unnskykde at det hun sa var riktig. Men jeg syns fortsatt at måten det var gjort på var så gal at han og jeg fortjente unnskyldninger. Men etter hvert som diskusjonen strakk så sluttet jeg å forvente noe som helst. Der ble det sagt at jeg ikke klarte å innrømme en feil. Og når jeg tar det opp igjen nå så ser jeg fortsatt ikke hvor jeg gjorde feil 😜 

Men jeg har egebtlig lagt det fra meg for å fortsette et vennskap med vedkommende.

Anonymkode: 00dd5...e40

[Gjest O.G.]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er dårlig på å innrømme feil. Jeg er derimot flink til å argumentere for hvorfor jeg har rett. Og en tendens til å gjøre det hver gang noen mener at jeg tar feil. Samboeren min er også slik, men lettere for å gi seg ovenfor venner fordi han rett og slett bryr seg for lite om div temaer.

Hva tenker andre om slike folk?

Anonymkode: 00dd5...e40

De blir hurtig slitsomme hvis de ikke gir seg når de får bevis på at de tar feil.

[Charlene87]

På 5.10.2016 den 22.05, AnonymBruker skrev:

Grunnen til at jeg tar det opp er at jeg vil forandre på dette.

Anonymkode: 00dd5...e40

Det er veldig BRA at du innrømmer det, hadde ei venninne som skulle ha rett i alt! Ja, hun var flink til å uttrykke seg og argumentere for seg, men dessverre så er ikke alle mennesker det. Det var tider jeg var uenig med henne,  hun fikk det siste ordet, og jeg visste ikke hva jeg skulle si eller forklare det på en bedre måte. Hun trodde også at hun var bedre enn andre og baksnakker folk tritt og ofte. 

Er ikke venn med henne mer, hun var veldig slitsom i lengden  og hun er veldig kravstor. Det er tider jeg tenker på henne, men jeg savner henne ikke. Hun fikk meg til å føle med dårlig. Jeg vet hun ikke har det spesielt bra med seg selv og hun har mistet flere  venner. Syns ikke synd på henne i og med dette har blitt sagt til henne flere ganger.