Psykopat som pappa?

[AnonymBruker]

Kan en mann som er psykopat være en god pappa? Eller vil dette være skadelig for barnet? Min eks er psykopat. Han har ingen diagnose, men jeg vet med 100% sikkerhet at han er det. Jeg går til psykolog pga behandlingen jeg har fått av han over flere år, og psykologen min er ikke i tvil om at jeg har hatt / har med en psykopat å gjøre. Jeg vil ikke gå noe mer innpå det - men, er det noen som har erfaringer med en psykopat med barn? Jeg synst han er flink med barnet og etter det jeg ser er han en god pappa under samvær. Men nå skal han begynne å ha barnet hos seg annenhver fredag til mandag, pluss en natt i uken. Barnet er 14 mnd og har det siste halvåret hatt dagssamvær og de siste 3 månedene har barnet vært på overnatting hos han 1 natt annenhver helg. Jeg kjenner jeg er litt bekymret.. men jeg vet ikke hva jeg er bekymret for. Kanskje at barnet vårt skal bli psykopat også, eller ta skade av det på en "usynlig" måte. Hjelp

Anonymkode: 85d51...ae5

[AnonymBruker]

Veldig spesielt av en psykolog å fjerndiagonisere en person.

 

 

Anonymkode: e91d6...706

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Veldig spesielt av en psykolog å fjerndiagonisere en person.

 

 

Anonymkode: e91d6...706

Hun kan selvfølgelig ikke si det med sikkerhet, men utifra det jeg har fortalt henne så er hun ikke i tvil om at min teori er riktig. Meg og henne imellom da.

Ts

Anonymkode: 85d51...ae5

[AnonymBruker]

En som virkelig er psykopat vil aldri kunne få en sunn følelsesmessig relasjon med sitt eget barn. Ville holdt barn langt unna en psykopat selv om det var far eller mor.

Anonymkode: 3676b...645

[AnonymBruker]

Man bruker ikke ordet psykopat i psykiatrien lengre. Du kan ikke sette diagnose på en person du ikke har møtt. Å du kan ikke være sikker på det nei. Mange bruker denne "diagnosen" på sine partnere. De får jo litt mere sympati. Uten at jeg sier du er ute etter det. Veldig rart du ikke har råd ført deg med denne "synske" psykologen ang samvær med barnet. 

Anonymkode: c906d...6cb

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

En som virkelig er psykopat vil aldri kunne få en sunn følelsesmessig relasjon med sitt eget barn. Ville holdt barn langt unna en psykopat selv om det var far eller mor.

Anonymkode: 3676b...645

Vil gjerne legge til at han også har et barn fra før på den andre siden av landet, som han frivillig flyttet ifra og sjelden ser, 4 år senere. Virker ikke som han har noe imot å aldri se dette barnet heller, jeg har alltid reagert på hvor lite han har brydd seg. Da vi var sammen var det jeg som pushet på at vi måtte dra å hilse på barnet. Hans barn og vårt barn har ikke engang møtt hverandre enda.

Ts

Anonymkode: 85d51...ae5

[AnonymBruker]

Lurer også litt på det samme. Har barn med en som viser alle tydelige tegn på å være en psykopat. Han er seriøst veldig skummel. Har vært slutt i langt over et år nå, men han driver fortsatt på. 

Vi har et barn på 2 år, som han ser annenhver lørdag. Må ærlig innrømme at jeg er redd han skal føre denne syke oppførselen over på barnet vårt også. Skal han klikke på barnet? Skal han rakke barnet ned med ord? Blir helt dårlig. Men i mangel på beviser om st han er slik og sånn så får jeg ikke gjort så mye. Ønsket selvsagt at barnets mitt skal ha kontakt med pappaen sin, men ikke på bekostning av barnets egen psyke.

Anonymkode: e441b...797

[minister-mio]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Veldig spesielt av en psykolog å fjerndiagonisere en person.

 

 

Anonymkode: e91d6...706

med en diagnose som ikke eksisterer lenger

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man bruker ikke ordet psykopat i psykiatrien lengre. Du kan ikke sette diagnose på en person du ikke har møtt. Å du kan ikke være sikker på det nei. Mange bruker denne "diagnosen" på sine partnere. De får jo litt mere sympati. Uten at jeg sier du er ute etter det. Veldig rart du ikke har råd ført deg med denne "synske" psykologen ang samvær med barnet. 

Anonymkode: c906d...6cb

Jeg mener oppriktig at denne mannen er en psykopat. Jeg vet ikke hva de kaller det nå, men min psykolog rettet ihvertfall ikke på meg da jeg brukte det ordet, hun sa seg bare enig i min teori. Jeg kunne ha gått i detaljer, men jeg er redd for å bli gjenkjent. Jeg er ikke ute etter å ta han på noen som helst måte, jeg er oppriktighet redd og bekymret. Går med en ekkel følelse i kroppen hver gang jeg leverer barnet vårt til han. Jeg kommer til å rådføre meg ang samvær med henne neste time, men jeg ville høre andres erfaringer da..

Ts

Anonymkode: 85d51...ae5

[Gjest Black Amethyst]

Jeg synes barnet er kanskje litt for ung til å overnatte hos far hvis din eks har vært skadelig mot deg tidligere da dere var sammen? Hvis du er mye bekymret burde det da ikke være bedre om du overnattet i samme hus som barnet ditt mens h*n besøkte sin pappa helt til du ble bevist motsatt angående farens oppførsel?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, minister-mio skrev:

med en diagnose som ikke eksisterer lenger

Så hva heter det nå da? Samme hva det heter, han har alle tegnene på å være det som blir beskrevet under ordet "psykopat" på nettet og i bøker.

Ts

Anonymkode: 85d51...ae5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Black Amethyst skrev:

Jeg synes barnet er kanskje litt for ung til å overnatte hos far hvis din eks har vært skadelig mot deg tidligere da dere var sammen? Hvis du er mye bekymret burde det da ikke være bedre om du overnattet i samme hus som barnet ditt mens h*n besøkte sin pappa helt til du ble bevist motsatt angående farens oppførsel?

Greia her er at jeg har overnattet sammen med de, i tilvenningsfasen da vi først begynte med overnatting. Han er tilsynelatende flink med barnet, men likevel er jeg veldig bekymret. Jeg måtte ta han en gang da han brølte til barnet da han gjorde noe han "ikke hadde lov til". En annen gang brølte han til meg mens barnet satt på fanget hans. Barnet hylskrek de to gangene det skjedde. Men aldri sett noe annet. Jeg vet at han har et sinnsykt temperament, men aldri sett det direkte mot barnet, det er det jeg selv som har opplevd. Jeg vet ikke helt jeg.. jeg tror ikke han hadde vært fysisk mot barnet, men at han kan fucke det opp på en eller annen måte psykisk.. Han er så god på å manipulere at jeg ikke kan ha kontakt med han lengre. Alt foregår gjennom min mor, de to har kontakt seg imellom nå. Jeg tør ikke. Han manipulerer meg uten at jeg selv er bevisst på det før lenge etter det har skjedd.

Ts

Anonymkode: 85d51...ae5

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vil gjerne legge til at han også har et barn fra før på den andre siden av landet, som han frivillig flyttet ifra og sjelden ser, 4 år senere. Virker ikke som han har noe imot å aldri se dette barnet heller, jeg har alltid reagert på hvor lite han har brydd seg. Da vi var sammen var det jeg som pushet på at vi måtte dra å hilse på barnet. Hans barn og vårt barn har ikke engang møtt hverandre enda.

Ts

Anonymkode: 85d51...ae5

Om fedre er psykopater ut ifra at de ikke har ungene sine,blir feil. Vet du egentlig hvor mange unger som aldr/sjeldent møter far? Du kan ikke sette diagnose utifra enkelte ting. Det er flere ting. Du kan jo drøfte samværet med psykologen, men psykologen kan ikke gjøre noe med det. Og jeg ville bli sjokkert om hun tok en "beslutning" ang samværet uten å ha møtt far flere ganger. Er vel litt av jobben til psykologen å være " enig" med deg også.

 

Anonymkode: c906d...6cb

[minister-mio]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så hva heter det nå da? Samme hva det heter, han har alle tegnene på å være det som blir beskrevet under ordet "psykopat" på nettet og i bøker.

Ts

Anonymkode: 85d51...ae5

antisosial personlighetsforstyrrelse erstattet vel psykopati diagnosen så vidt jeg vet

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Greia her er at jeg har overnattet sammen med de, i tilvenningsfasen da vi først begynte med overnatting. Han er tilsynelatende flink med barnet, men likevel er jeg veldig bekymret. Jeg måtte ta han en gang da han brølte til barnet da han gjorde noe han "ikke hadde lov til". En annen gang brølte han til meg mens barnet satt på fanget hans. Barnet hylskrek de to gangene det skjedde. Men aldri sett noe annet. Jeg vet at han har et sinnsykt temperament, men aldri sett det direkte mot barnet, det er det jeg selv som har opplevd. Jeg vet ikke helt jeg.. jeg tror ikke han hadde vært fysisk mot barnet, men at han kan fucke det opp på en eller annen måte psykisk.. Han er så god på å manipulere at jeg ikke kan ha kontakt med han lengre. Alt foregår gjennom min mor, de to har kontakt seg imellom nå. Jeg tør ikke. Han manipulerer meg uten at jeg selv er bevisst på det før lenge etter det har skjedd.

Ts

Anonymkode: 85d51...ae5

Her stoppet det for meg. Du skriver at du har gått til behandling pga hans behandling overgir deg i flere år.  I dag er du redd. Så forteller du at du har overnattet....nå ble det veldig useriøst her

Anonymkode: c906d...6cb

[AnonymBruker]

Kan bare svare ut i fra min egen erfaring, som datter av en psykopat: nei, min far var ingen god pappa. Han var uten evne til å vise omsorg og kjærlighet for noen av sine tre barn. Han var kald og beregnende. Han viste aldri glede for å ha egne barn, men ga gjerne uttrykk for å være verdens beste far utenfor husets fire vegger. Han manipulerte, han slo, han gjorde det han kunne for å ikke bruke tid sammen med oss. Vi fikk et dårlig forhold til han. Husker at jeg som barn håpet at han skulle komme hjem som "ny" pappa hver dag når han kom hjem fra jobb, at han ville være snillere og mer glad i meg. Mange ganger løp jeg han i møte som barn da han kom inn døren, men jeg ble alltid kaldt avvist. Han viste ingen interesse for meg. Han knyttet aldri bånd med noen av sine barn. På fritiden dro han ut av huset for å slippe å ha med oss å gjøre. Det ble skilsmisse mellom han og min mor. Jeg ville ha mindre og mindre med han å gjøre etter hvert i tenårene. Han prøvde seg på mye jævelskap i løpet av årene, og en dag fikk jeg nok og kuttet kontakten for alltid. Han ble ikke lei seg for det. Det ble ikke jeg heller. Det er over 10 år siden jeg tok det valget, og har ikke angret en dag. 

Vær trygg på at de som skal ha omsorg for barnet ditt vil det godt og har kjærlighet å gi til det. Særlig viktig er det i de første leveårene, og spesielt i den tiden barnet utvikler sin empati. Barn lærer så utrolig mye fra sine foreldre de første leveårene, så jeg ville ikke hatt noen usunne omsorgspersoner der som kan sette spor i barnet. Jeg har mange sår fra barndommen pga min far som jeg fremdeles kjenner på i dag. Spesielt hva gjelder emosjonell knytning til andre mennesker, som jeg helst vil unngå. Det gjør noe med en hvis man går igjennom en barndom uten å føle seg velkommen og elsket av sine foreldre. 

Anonymkode: 714df...1e1

[AnonymBruker]

Min eks er psykopat og han oppfører seg like ille mot barna som meg. Tok han to uker å ødelegge vår nyfødte datter.

Anonymkode: 214f1...1e5

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om fedre er psykopater ut ifra at de ikke har ungene sine,blir feil. Vet du egentlig hvor mange unger som aldr/sjeldent møter far? Du kan ikke sette diagnose utifra enkelte ting. Det er flere ting. Du kan jo drøfte samværet med psykologen, men psykologen kan ikke gjøre noe med det. Og jeg ville bli sjokkert om hun tok en "beslutning" ang samværet uten å ha møtt far flere ganger. Er vel litt av jobben til psykologen å være " enig" med deg også.

 

Anonymkode: c906d...6cb

Det ER flere ting. Har ikke basert min oppfatning av han på kun noen ting. Han scorer 100% på alle fellestrekk med det man vil definere som en psykopat. 

Ts

Anonymkode: 85d51...ae5

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min eks er psykopat og han oppfører seg like ille mot barna som meg. Tok han to uker å ødelegge vår nyfødte datter.

Anonymkode: 214f1...1e5

Dette var trist å høre Hvordan gjorde han det?

Ts

Anonymkode: 85d51...ae5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kan bare svare ut i fra min egen erfaring, som datter av en psykopat: nei, min far var ingen god pappa. Han var uten evne til å vise omsorg og kjærlighet for noen av sine tre barn. Han var kald og beregnende. Han viste aldri glede for å ha egne barn, men ga gjerne uttrykk for å være verdens beste far utenfor husets fire vegger. Han manipulerte, han slo, han gjorde det han kunne for å ikke bruke tid sammen med oss. Vi fikk et dårlig forhold til han. Husker at jeg som barn håpet at han skulle komme hjem som "ny" pappa hver dag når han kom hjem fra jobb, at han ville være snillere og mer glad i meg. Mange ganger løp jeg han i møte som barn da han kom inn døren, men jeg ble alltid kaldt avvist. Han viste ingen interesse for meg. Han knyttet aldri bånd med noen av sine barn. På fritiden dro han ut av huset for å slippe å ha med oss å gjøre. Det ble skilsmisse mellom han og min mor. Jeg ville ha mindre og mindre med han å gjøre etter hvert i tenårene. Han prøvde seg på mye jævelskap i løpet av årene, og en dag fikk jeg nok og kuttet kontakten for alltid. Han ble ikke lei seg for det. Det ble ikke jeg heller. Det er over 10 år siden jeg tok det valget, og har ikke angret en dag. 

Vær trygg på at de som skal ha omsorg for barnet ditt vil det godt og har kjærlighet å gi til det. Særlig viktig er det i de første leveårene, og spesielt i den tiden barnet utvikler sin empati. Barn lærer så utrolig mye fra sine foreldre de første leveårene, så jeg ville ikke hatt noen usunne omsorgspersoner der som kan sette spor i barnet. Jeg har mange sår fra barndommen pga min far som jeg fremdeles kjenner på i dag. Spesielt hva gjelder emosjonell knytning til andre mennesker, som jeg helst vil unngå. Det gjør noe med en hvis man går igjennom en barndom uten å føle seg velkommen og elsket av sine foreldre. 

Anonymkode: 714df...1e1

Det er AKURATT dette jeg frykter mine barn blir utsatt for om far har samvær. De tror og håper, og får bare jævelskap og elendighet tilbake.

Anonymkode: 214f1...1e5