Stebarn som får halvsøsken

[AnonymBruker]

Jeg og min mann har vært sammen i 3 år. Vi fikk et felles barn sammen nå nylig. Han har 3 jenter fra tidligere forhold. De er 11, 14 og 17 år og bor hos oss annenhver uke. De likte det svært dårlig når vi fortalte om graviditeten, men det gikk deg gradvis til og er i alle fall akseptert nå. Men de bryr seg overhodet ikke om den nye lillebroren sin som er 2 måneder gammel nå. Er aldri bort til vuggen for å kikke på, ignorerer han når han er våken, ikke interessert i å holde eller prate med han, later alt i alt som han ikke eksisterer. Vi prøver å snakke mye med dem. De trekker på skuldrene og sier at ting er greit, men jeg ser på dem at de ikke liker situasjonen. De takler dårlig å måtte dele faren med en ny baby, og de trekker seg mer og mer unna både meg og babyen. De sender små stikkende kommentarer til far stadig vekk, om at han kan vel ikke være med på forballkamp han som har en baby. Og at han bryr seg vel ikke, han som har en ny baby. Generelle kommentarer som går på at far ikke bryr seg lenger, og at babyen er "skyld" i det ene og det andre. Vi jobber hardt med dette, men jeg er så redd for at de aldri skal bli glad i lillebroren sin. Jeg vil ikke at den lille gutten min skal vokse opp med søsken som ikke vil ha noe med ham å gjøre. Jeg ønsker jo virkelig at de skal få et godt forhold. Er det noen som har vært i en lignende situasjon? Vil det gå seg til?

Anonymkode: 67cc6...577

[fima]

Regner med at det er en mor inne i bildet? Hva tenker hun om saken? 

[Berentsens]

Lei situasjon. Disse barna er såpass store at dere lan ta en skikkelig alvorsprat med dem. Har deres mor kommet med noen kommentarer mot deg, mannen din og barnet deres? 

[AnonymBruker]

Forholdet mellom far og barnas mor er serdeles dårlig. Økonomisk oppgjør etter bruddet sørget for det. Hun baksnakker både meg og barnefar til døtrene ved hver anledning hun kan, og har alltid prøvd å sette de opp mot oss. Regner med hun gjør det hun kan for å fyre opp stemningen nå også...

Anonymkode: 67cc6...577

[AnonymBruker]

Jeg var ikke noe glad for å få flere søsken i en alder av 19 år. Oppå det igjen har jeg aldri vært interessert i barn - samt vi har hatt få barn i familien siden alle søskenbarn og søsken er ca samme alder så jeg ikke har erfaring med de. Derfor var jeg lite engasjert i babyen, og tok ikke mye initiativ med den. Det båndet kommer nok etterhvert når en blir mer vane med situasjonen, og så sant forholdet til alle blir prioritert. En ny baby tar mye tid og oppmerksomhet - oppmerksomhet de tidligere barna også vil ha. 

Men de konstante stikkene er helt unødvendig. Der burde en ta en prat.

Anonymkode: 30f38...aee

[AnonymBruker]

Det er vel litt alderen også? Jeg var åtte da jeg fikk mitt helsøsken, ble skikkelig sint da jeg fikk vite det, og var stort sett ikke interessert i lillebror før han ble stor nok til å kommunisere på en måte jeg forsto. 

Anonymkode: 6468a...ea7

[Gjest Terracotta]

For en kjip situasjon! Skjønner at dette verken er gøy eller lett. 

Jeg tenker at hvis det ikke allerede gjøres bør barnas pappa prioritere å tilbringe tid med de eldre barna når de er der. Invitere dem med på middag eller kino bare de fire, kanskje dra på hyttetur, et eller annet de synes er gøy og pleide å gjøre før. Fin sjanse for deg til å tilbringe tid med baby og kanskje dine foreldre "alene" også.

Videre tenker jeg at både en 14- og 17-åring bør være modne nok til å forstå at det er sårende for deg at de oppfører seg slik. Synes pappaen deres skal ta en prat med dem én og én og si at han ser at de ikke trives i den nye situasjonen, og at det gjør dere triste. Spør om dere kan gjøre noe. Vær ærlig med dem på hva dere føler, det tåler de. Ikke kjeft, men vær tydelig.

Og så: gi det tid! Det kan bli bedre, tiden nå vil han ikke huske uansett. Ikke alle synes det er gøy med baby, kanskje særlig ikke tenåringer. Det må være greit. Men sønnen din er broren deres uansett, og hvis dette er noe som fortsatt merkes godt når både han og de har blitt eldre fortjener han at søstrene får høre at det ikke er greit.

[Silfen]

Slutt å vær så jævla forståelsesfull. Dette er til dels nesten voksne barn. Sett de på plass!

[AnonymBruker]

Jeg ble forbanna når jeg fikk et søsken i en alder av 20 år. Fordi jeg tenkte da ble dette søskenet på alder med mine barn (ville få barn tidlig), i tillegg ville pappa bry seg mer om babyen enn meg siden jeg var stor og klarte meg selv. Følte meg ordentlig ekskludert fra den nye familien. I tillegg følte jeg meg skikkelig presset til å være superhappy og i lykkerus over denne babyen - som jeg egentlig ikke følte noen ting for. Alt dette skjedde. Stemor ble 100% avhengig av pappa og han fikk ikke gå på kino med meg en gang fordi hun trengte hjelp og støtte. For å poengtere det: dama hadde ikke større plager etter fødsel enn at hun gikk på kafe og fjellturer sammen med sine venninner bare 2 uker etterpå.

Har i dag litt kontakt med pappa, men ingenting med stemor og "lillebror". 

Så ikke press dem! La dem synes dette er kleint! 2 mnd er ikke lang tid, og mange tenåringer har null interesse for en baby. La oss være ærlig: alt en baby gjør er jo spise, bæsje, skrike, sove og repeat..

Anonymkode: 373b3...fa3

[AnonymBruker]

Kanskje du skulle ta hensyn til at mannen du ble sammen med hadde 3 barn allerede, selvfølgelig blir de sjalu av deg, som har erstattet dem og nå har fått et nytt barn i huset.   Eneste jeg føler for er barna rett og slett.  

Anonymkode: 3790f...e5d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og min mann har vært sammen i 3 år. Vi fikk et felles barn sammen nå nylig. Han har 3 jenter fra tidligere forhold. De er 11, 14 og 17 år og bor hos oss annenhver uke. De likte det svært dårlig når vi fortalte om graviditeten, men det gikk deg gradvis til og er i alle fall akseptert nå. Men de bryr seg overhodet ikke om den nye lillebroren sin som er 2 måneder gammel nå. Er aldri bort til vuggen for å kikke på, ignorerer han når han er våken, ikke interessert i å holde eller prate med han, later alt i alt som han ikke eksisterer. Vi prøver å snakke mye med dem. De trekker på skuldrene og sier at ting er greit, men jeg ser på dem at de ikke liker situasjonen. De takler dårlig å måtte dele faren med en ny baby, og de trekker seg mer og mer unna både meg og babyen. De sender små stikkende kommentarer til far stadig vekk, om at han kan vel ikke være med på forballkamp han som har en baby. Og at han bryr seg vel ikke, han som har en ny baby. Generelle kommentarer som går på at far ikke bryr seg lenger, og at babyen er "skyld" i det ene og det andre. Vi jobber hardt med dette, men jeg er så redd for at de aldri skal bli glad i lillebroren sin. Jeg vil ikke at den lille gutten min skal vokse opp med søsken som ikke vil ha noe med ham å gjøre. Jeg ønsker jo virkelig at de skal få et godt forhold. Er det noen som har vært i en lignende situasjon? Vil det gå seg til?

Anonymkode: 67cc6...577

Hvorfor må de dele far med den nye babyen? En to måneder baby trenger ikke oppmerksomhet og deltakelse i aktiviteter slik andre i familien trenger. Far kan bruke tid på deg og babyen de ukene de andre ikke er der. Hvis far dropper fotballkamper eller andre ting pga babyen så skjønner jeg jentene godt, det er da ingen grunn til at han skal velge babyen fremfor dem som han kun har halv tid. 

Anonymkode: c7cb8...d1a

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Silfen skrev:

Slutt å vær så jævla forståelsesfull. Dette er til dels nesten voksne barn. Sett de på plass!

Du la merke til at det var en 11-åring der også? Og en 14-åring? 

Anonymkode: c7cb8...d1a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og min mann har vært sammen i 3 år. Vi fikk et felles barn sammen nå nylig. Han har 3 jenter fra tidligere forhold. De er 11, 14 og 17 år og bor hos oss annenhver uke. De likte det svært dårlig når vi fortalte om graviditeten, men det gikk deg gradvis til og er i alle fall akseptert nå. Men de bryr seg overhodet ikke om den nye lillebroren sin som er 2 måneder gammel nå. Er aldri bort til vuggen for å kikke på, ignorerer han når han er våken, ikke interessert i å holde eller prate med han, later alt i alt som han ikke eksisterer. Vi prøver å snakke mye med dem. De trekker på skuldrene og sier at ting er greit, men jeg ser på dem at de ikke liker situasjonen. De takler dårlig å måtte dele faren med en ny baby, og de trekker seg mer og mer unna både meg og babyen. De sender små stikkende kommentarer til far stadig vekk, om at han kan vel ikke være med på forballkamp han som har en baby. Og at han bryr seg vel ikke, han som har en ny baby. Generelle kommentarer som går på at far ikke bryr seg lenger, og at babyen er "skyld" i det ene og det andre. Vi jobber hardt med dette, men jeg er så redd for at de aldri skal bli glad i lillebroren sin. Jeg vil ikke at den lille gutten min skal vokse opp med søsken som ikke vil ha noe med ham å gjøre. Jeg ønsker jo virkelig at de skal få et godt forhold. Er det noen som har vært i en lignende situasjon? Vil det gå seg til?

Anonymkode: 67cc6...577

Hva er egentlig forventningene dine til dem? Og hvordan mener de faren svikter, og gjør han det nå?

Anonymkode: 01a6d...52a

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor må de dele far med den nye babyen? En to måneder baby trenger ikke oppmerksomhet og deltakelse i aktiviteter slik andre i familien trenger. Far kan bruke tid på deg og babyen de ukene de andre ikke er der. Hvis far dropper fotballkamper eller andre ting pga babyen så skjønner jeg jentene godt, det er da ingen grunn til at han skal velge babyen fremfor dem som han kun har halv tid. 

Anonymkode: c7cb8...d1a

Dette

Anonymkode: 01a6d...52a

[Biloba]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 De sender små stikkende kommentarer til far stadig vekk, om at han kan vel ikke være med på forballkamp han som har en baby. Og at han bryr seg vel ikke, han som har en ny baby. Generelle kommentarer som går på at far ikke bryr seg lenger, og at babyen er "skyld" i det ene og det andre.

Anonymkode: 67cc6...577

Hver gang, ville jeg som far spurt: Hvorfor sier du det? Hvorfor tror du det? Det er 4. gang jeg får baby, hvorfor tror du det er annerledes denne gang enn da lillesøster ble født? Still spørsmål tilbake hver gang de kommer med stikkende kommentarer. Mor har kanskje plantet skepsisen for å skape mer splid, kanskje hun var redd for at fars hjem skulle bli populært med en ny baby der? Eller minst 1 av dem var sjalu i utgangspunktet og de ildner hverandre opp. 

Hvis de blir utfordret til begrunne og forsvare kommentarene sine, koster det litt mer å lire av seg negativitet. Kanskje de til og med ser at de ikke har negativ erfaring å vise til.

Parallelt må de selvfølgelig bli sett og få tid og oppmerksomhet. Ikke forvent at de skal bry seg om lillebror enda. De er for opptatte med å fokusere negativt enda. 

Benytt

 sjansen hvis baby smiler til dem: Se, han liker deg!/Nå var storesøster morsom/Se så glad han ble når du tullet osv. 

[Kattugla]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor må de dele far med den nye babyen? En to måneder baby trenger ikke oppmerksomhet og deltakelse i aktiviteter slik andre i familien trenger. Far kan bruke tid på deg og babyen de ukene de andre ikke er der. Hvis far dropper fotballkamper eller andre ting pga babyen så skjønner jeg jentene godt, det er da ingen grunn til at han skal velge babyen fremfor dem som han kun har halv tid. 

Anonymkode: c7cb8...d1a

Hvorfor skal far måtte velge mellom sønnen og døtrene i det hele tatt? Kanskje han har rett og slett lyst til å bli kjent med sitt nye barn også når storesøstrene er der, de må jo uansett lære seg å leve med at de er blitt 4 i søskenflokken. Jentene kan ikke forvente at lillebror blir tilsidesatt når de er der, bare fordi de kom først.  

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Kattugla skrev:

Hvorfor skal far måtte velge mellom sønnen og døtrene i det hele tatt? Kanskje han har rett og slett lyst til å bli kjent med sitt nye barn også når storesøstrene er der, de må jo uansett lære seg å leve med at de er blitt 4 i søskenflokken. Jentene kan ikke forvente at lillebror blir tilsidesatt når de er der, bare fordi de kom først.  

Jo, når det gjelder fotballkamper og deltakelse så kan man virkelig det. Det er noen år til minstemann trenger å ha med far på aktiviteter, frem til det så har de eldste førstepri selvsagt. Har man ikke tid til å ha fire barn så får man ikke fire barn. Det er to voksne i huset der, jentene ønsker sin far med på fotballkamp, og du mener far da skal velge å være hjemme for å holde mor i hånden mens de ser på babyen sammen, og jentene er alene på sine aktiviteter? 

Anonymkode: c7cb8...d1a

[Kattugla]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jo, når det gjelder fotballkamper og deltakelse så kan man virkelig det. Det er noen år til minstemann trenger å ha med far på aktiviteter, frem til det så har de eldste førstepri selvsagt. Har man ikke tid til å ha fire barn så får man ikke fire barn. Det er to voksne i huset der, jentene ønsker sin far med på fotballkamp, og du mener far da skal velge å være hjemme for å holde mor i hånden mens de ser på babyen sammen, og jentene er alene på sine aktiviteter? 

Anonymkode: c7cb8...d1a

Du er jo den eneste i tråden som foreslår at far skal sette (ett av) sine barn til side, når du sier at døtrene bør ikke måtte dele far med lillebror. Det står ingen steder at far ikke er med på kamper eller deltar i jentenes liv, det står kun at de kommer hele tiden med stikk om at han "har  sikkert ikke tid" som jeg oppfatter f.o.f som hersketeknikk for å gi far dårlig samvittighet og samtidig et stikk for å vise hvor uønsket lillebror er.  De har jo vært negativt innstilt siden lenge før babyen ble født og begynte å "ta plass", så hvor neglisjert jentene egentlig er tar jeg med en klype salt. Fjortisser har ikke alltid så stor selvinnsikt..

[AnonymBruker]

Far må prioritere jentene ukene de er hos dere. Aldersforskjellen er uansett så stor at noe vanlig søskenforhold kan du ikke regne med at de kommer til å få.

Anonymkode: 53db3...863

[AnonymBruker]

Hallo folkens, les innlegget! TS sier ikke at far skal tilbringe mindre tid med jentene sine, eller at han faktisk gjør det. Hun beskriver jenter som er sjalu, og som hun gjerne vil inkludere i familien. Skjønner ikke hvorfor mange må være så frekke å få det til å høres ut som om TS bare vil at far skal være med henne og babyen!

Har desverre ikke helt samme erfaring som deg TS, men har stebarn som ble storesøster da hun var 5. Hun var motsatt av dine stebarn, veldig opptatt av småen, men kunne selvsagt være sjalu av og til. Jeg tror det kan gå seg til for deg og familien, men kanskje greit å ikke forvente mye kontakt pga aldersforskjell. Kanskje far og du kunne ha pratet med familievernkontoret og fått råd ift hvordan dere skal svare jentene. En ting er selvsagt at far bør fortsette å prioritere tid alene med dem som vanlig, men også at far kanskje får tips til hvordan han kan snakka om sjalusi med barna. Dersom dere tror mye vpenger sjalusien  skyldes mor til jentene ville jeg fått far til å få henne med til familievernkontoret, eventuelt be om veiledning fra barnevernet. For er faktisk ødeleggende for de 3 jentene om mora snakker stygt om dere.

Anonymkode: bcdce...67b