Hjelp - han har mange venner, jeg har ikke så mange..

[AnonymBruker]

Dater en utrolig bra fyr. Han har begynt å inkludere meg i vennegjengen sin, altså introdusere meg for dem og tar meg med på ting de gjør sammen. Han har en skikkelig gjeng med venner, som er sosiale sammen flere ganger per uke. Flere av dem har fått barn, men er likevel med (tar med ungen og alle går å spiser middag sammen for eksempel). Virker som bra folk og de er heldige som har hverandre. 

Jeg derimot! Mine venner er spredt utover landet, mange har jeg nesten mistet totalt kontakten med fordi de er helt borte i mann og barn, og har "ikke tid" til å gjøre noen verdens ting lenger. Andre har kjæreste og vil helst bare være sammen med han, hele tiden, bare de to. Jeg har ingen "gjeng" med folk..  De jeg har kontakt med fortsatt er også venner fra ulike steder/perioder i livet, derfor har ikke de så mye med hverandre å gjøre heller.. Jeg syntes dette er litt vanskelig fordi jeg er redd han vil endre synet sitt på meg når han finner ut at jeg ikke bare kan ringe "10 av mine nærmeste venner" for å introdusere dem for han liksom.. (slik han gjør). 

Er dette noe som dere tror er en dealbreaker? Jeg er veldig sosial og utadvent, og kommer kjempegodt overens med hans venner, har bare vært veldig uheldig i forhold til at "alle" mine har flytta, blitt så opptatte med familieliv o.l... :/ 

Anonymkode: 58846...669

[Mr_White]

Det går nok helt fint. Det viktigste for han er nok at du går så fint overens med de vennene han har

[Maleficenta]

Trist at det er så tabu og ikke ha en haug med venner eller ikke har masseviså finne på og planer hele tiden

[AnonymBruker]

1 time siden, Maleficenta skrev:

Trist at det er så tabu og ikke ha en haug med venner eller ikke har masseviså finne på og planer hele tiden

enig.

Anonymkode: 86915...ff4

[AnonymBruker]

2 timer siden, Maleficenta skrev:

Trist at det er så tabu og ikke ha en haug med venner eller ikke har masseviså finne på og planer hele tiden

Enig her også. Gruer meg nesten til å date noen igjen..

Anonymkode: f3b2e...3ea

[prill]

Folk er forskjellige. Og som du skriver så er det ofte omstendighetene som spiller inn, folk flytter, får barn (veldig mange "forsvinner" da... er ikke alle unger som lar seg ta med på restaurant de første årene), venner vokser fra hverandre over tid osv. De som alltid har mange venner og masse å finne på er heldige, men jeg tror ikke de er i flertall. I alle fall ikke når man er eldre enn 25-ish. 

Jeg tror også det viktigste er at du kommer godt overens med vennene hans, og så har du jo faktisk venner, selv om du ikke treffer de like ofte. 

[rainbow_dash]

Jeg hadde det på akkurat samme måten med min samboer. Han kommer herifra, og har dermed venner fra oppveksten, skole og sånn her og. Jeg er innflytter, og har stort sett venner spredd utover landet og verden, med bare et par gode venner her. 

Men dette kommer jo av omstendigheter, ikke at jeg er asosial, og jeg fant fort ut at han ikke brydde seg i det hele tatt, selv om det brydde meg en del i starten! Han ville bare at jeg skulle gå godt overens med vennene hans, og syns det var supert å hjelpe meg med å få et større nettverk og (det er jo ikke alltid bare bare når man er godt oppi 20-åra og flytter på grunn av jobb). 

Det virker som du er i akkurat samne situasjon TS, og det går seg til  

 

 

[AnonymBruker]

Jeg er nå i tredveårene og har mistet så godt som de gamle gode vennene mine. Jeg har flyttet hit og dit, studert og jobbet. Noen har fått barn, noen har bare forsvunnet... ting endrer seg.

Slik er livet. Jeg trives godt i eget selskap, men er også veldig åpen for eventuelle nye gode vennskap som melder seg.

Anonymkode: dddd2...4d0

[Gjest 2Bhonest]

Hva er viktigst. Kvalitet på vennene eller kvantiteten?

Om antallet venner skule vært en dealbreaker, så må jeg bare få si at da er grensa for å bryte et forhold veldig lav.

Jeg bryr meg aldri om hvor stor hennes vennegjeng er. Ikke har jeg hørt om noen av mine mannlige kompiser som sier at det er merkelig hvor få venner hun har. Ikke har jeg sett noen menn har tatt opp i noen diskusjonforum om at det er mistenkelig hvor få venner hun har. Basert på disse observasjoner, så vil jeg si det ikke er viktig for flertallet av menn hvor stor vennekrets hun har.