Er det bare meg...??

[Gjest Anonymous]

Føler at jeg har hatt all uflaks jeg kan ha i arbeidslivet de siste ca 5 årene. Har før det vært stabil i bra jobb i mange år.

Har vært i et ok firma et par år i løpet av de siste årene, jobbet meg opp til en bra stilling (kanskje litt for fort etter noens mening, for det var lite støtte å få når det røynet på!), men ble utbrent pga altfor stort arbeidspress. Mens jeg følte meg presset som verst, ble jeg rammet av permittering og nedbemanning, og det var ikke noen god måte å få fri fra presset på! :oops:

Har gått en del ledig og hatt et lengre vikariat i et firma og en kultur jeg egentlig mistrivdes i, og der jobben langt fra ble som lovet (ble til og med lurt på lønna!), men prøvde å være positiv og gjøre det beste ut av det.

Nå går jeg ledig igjen. Jeg har i perioder (ikke hele tiden) - stått på som bare rakker'n, er registrert i flere vikarbyråer, ringer og maser jevnlig, og har periodevis søkt på andre jobber, både før det siste lange vikariat, når det nærmet seg slutten på det, og nå.

Jeg har faktisk hatt en del sjanser, vært på intervjuer på jobber jeg har følt passet meg bortimot 100%, og som jeg har brent etter å få , men får visst ikke noen av de jobbene... Statistisk sett, etter antall intervjuer, burde jeg ha hatt en ok jobb nå.

Av natur er jeg egentlig positiv og optimistisk. Jeg har masse jobberfaring og kunnskap, og vet jeg kan gå inn og gjøre en kjempebra jobb i mange stillinger. Men det er utrolig vanskelig å psyke seg opp gang på gang etter så mange slag i trynet som jeg har fått... Det har i hvert fall vært 2-3 tilfeller der jeg har vært uhyre nær, og så godt som blitt lovet jobben, og så skjer det en eller annen merkelig greie, - og der står jeg ribbet tilbake...

Har jeg pådratt meg noe evig forfølgende uflaks, eller hva er det for noe?? Noen andre ulykkesfugler der ute??

[Gjest Anonymous]

Sukk, det er visst bare meg, da... :cry:

[Gjest gjest1]

Nå har vel tråden din ikke stått et døgn en gang fra du sukker og sier "det er vel bare meg da".

Hvis det speiler deg i virkeligheten, at du lett gir opp, så blir det heller ikke noe jobb på deg.....

Men - jeg har selv vært i jobbsøkerprosess og det tok meg 2 år før jeg fikk en jobb jeg trived med med fast kontrakt. Jeg har også vært innom jobber/vikariater som jeg ikke trives så godt med, men det viktigste for meg har vært å ikke gi opp og heller gå til en jobb som ikke er fullt så spennende enn å sitte hjemme og motta dagpenger....

Det å aldri nå helt opp etter intervjuer hvor man virkelig føler at man har gjort det bra ER frustrerende. Men det er viktig å ikke miste motet.

LYKKE TIL

[Gjest Anonymous]

Til Heidi76

Grunnen til at jeg hiver inn et svar og sier at "da er det vel bare meg..", var nok heller for å fremprovosere noen svar!

Nei, jeg skal love deg at jeg gir ikke lett opp! De som kjenner meg vet at jeg virkelig har stått på! Jeg har gang på gang vært nede i bølgedalen, og dratt meg selv opp igjen!! Jeg har også senkte kravene og vært villig til å ta jobber jeg har vært langt overkvalifisert for!! Men er du overkvalifisert spiller det også ofte mot deg, dessverre!

[Gjest hmmm]

Huff, jeg har også vært igjennom flere jobbintervjuer uten å få jobben. Har ofte kommet så langt at de har ringt referansen min, uten å lykkes bedre av den grunn.

Jeg jobbet som vikar i det firmaet jeg er fast ansatt i nå, og jeg gjør et bedre inntrykk i jobben når jeg jobber enn på jobbintervju føler jeg. Jeg er sjenert og fikser ikke helt jobbintervju og det er mitt handikap.

Men er dyktig i jobben jeg utfører, og lærer fort så hvis det hadde vært praktisk jobbintervju over en uke så hadde det nok gått meg bedre. Ja, ja vi har alle vårt.

Men nå har jeg en jobb jeg stortrives i og er så fornøyd.

[Gjest Anonymous]

Hei Hmmm! Deilig med et lite pip fra en som kjenner seg litt igjen! Jo, jeg føler også at jobbintervjuer ikke er helt min greie. Har ofte en tendens til å virke litt på defensiven og kanskje bli litt anspent i jobbintervjuer, selv om jeg synes jeg har fått masse trening , og selv synes jeg greier å fremheve positive egenskaper etc. mye bedre enn før. Men det er vel lettere å ansette en som fremstår som skikkelig selvsikker, selv om det ikke behøver å bety at h*n gjør en bedre jobb av den grunn!!

Jeg vet også at jeg mestrer veldig mye i arbeidslivet, jeg er fleksibel, er veldig rask til å sette meg inn i nye ting, og har alltid fått gode tilbakemeldinger der jeg har jobbet om at jeg er dyktig og gjør en veldig bra jobb...

Så da er det frustrerende å ikke nå opp etter intervjuer flere steder, - føler liksom at det må være noe feil med meg!

Nå har jeg forøvrig vært på 2 intervjuer allerede denne uken, og på det ene fikk jeg høre at det var over 400 søkere (!!!) - så det er jo bra å komme til intervju, forsåvidt... På det andre intervjuet fikk jeg masse skryt for masse kvalifikasjoner og kompetanse og variert bakgrunn, men jeg er egentlig overkvalifisert...

Vel-vel, en dag er det vel min tur...

[Gjest Hmmmm]

Jeg vil bare ønske deg lykke til.

Det er en liten seier å komme til intervju når det er så mange søkere.

Og en dag er det din tur til å få jobben.