barn og destruktive vennskap

[AnonymBruker]

Har du opplevd at barnet ditt har hatt et vennskap du har sett på som destruktivt? Hvorfor vurderte du det som destruktivt? Hvordan løste du dette?

Anonymkode: aa5ea...0a2

[AnonymBruker]

Spørs på hvor ille det er.. Er vennen direkte slem? Eller bare slitsom? Generelt sagt bør man ikke overstyre hvem barnet skal være venn med, men om det er noen som sier stygge ting/mobber el.l så bør man jo lære barnet å ikke akseptere det, ved å si fra eller gå vekk.

Anonymkode: 8e78a...daf

[AnonymBruker]

Mine foreldre drev stadig og la seg opp i hvem jeg var med, og jeg er fremdeles sur på dem for det. Det dreide seg om noen som ikke var slemme, men kanskje litt klengete og styrete. De skulle heller latt meg få egen livserfaring. De kunne gjerne pratet med meg om vennskap, om å si fra og slike ting, men de skulle ikke prøvd å bestemme hvem jeg skulle være venn med.

Anonymkode: 8e78a...daf

[AnonymBruker]

Jeg har styrt et vennskap som min datter hadde en gang.
 Hun var ca 5 år, og hadde blitt kjent med en jente i nabolaget. Det viste seg at denne jenta i nabolaget hadde en bestevenninne "Aurora" som også bodde like ved. Hver gang de lekte alle tre, overhørte jeg frekke ting som ble sagt til min datter, av Aurora. "Du får ikke leke med oss!" eller "Nei, nå skal bare vi to tegne en katt, du må tegne en hund" el.l. Markerte tydelig revir, og ville ba sin bestevenninne for seg selv. Når jeg kom i nærheten, satte hun opp det mest sukkersøte smilet man kan tenke seg.

Jeg hørte at hun kastet leketøy rundt i rommet til min datter en gang Aurora var på besøk. Jeg åpnet døra, og gikk inn, og spurte hva de drev med, og hvorfor det var så rotete. "Det var ikke jeg, jeg sa at hun (min datter) ikke skulle rote, men hun hørte ikke etter" (Og det sukkersøte smilet kom selvfølgelig.)

Jeg har selv hatt "venninner" som skal sjefe og har et voldsomt behov for å hevde seg selv og tråkke andre ned i prosessen. Jeg styrte denne jenta unna min datter, og nå har de knapt kontakt. De har havnet i samme klasse på skolen, og jeg tenker med gru på de skolejentene som har havnet i hennes venninnegjeng. Kanskje noen barn er sterke nok personligheter til å takle slike venninner, og de kan bryne seg på hverandre. Men min datter blir usikker og lei seg når noen lyver og stenger henne ute i leken, så de var ikke noen god match.

Anonymkode: 97495...71f

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har styrt et vennskap som min datter hadde en gang.
 Hun var ca 5 år, og hadde blitt kjent med en jente i nabolaget. Det viste seg at denne jenta i nabolaget hadde en bestevenninne "Aurora" som også bodde like ved. Hver gang de lekte alle tre, overhørte jeg frekke ting som ble sagt til min datter, av Aurora. "Du får ikke leke med oss!" eller "Nei, nå skal bare vi to tegne en katt, du må tegne en hund" el.l. Markerte tydelig revir, og ville ba sin bestevenninne for seg selv. Når jeg kom i nærheten, satte hun opp det mest sukkersøte smilet man kan tenke seg.

Jeg hørte at hun kastet leketøy rundt i rommet til min datter en gang Aurora var på besøk. Jeg åpnet døra, og gikk inn, og spurte hva de drev med, og hvorfor det var så rotete. "Det var ikke jeg, jeg sa at hun (min datter) ikke skulle rote, men hun hørte ikke etter" (Og det sukkersøte smilet kom selvfølgelig.)

Jeg har selv hatt "venninner" som skal sjefe og har et voldsomt behov for å hevde seg selv og tråkke andre ned i prosessen. Jeg styrte denne jenta unna min datter, og nå har de knapt kontakt. De har havnet i samme klasse på skolen, og jeg tenker med gru på de skolejentene som har havnet i hennes venninnegjeng. Kanskje noen barn er sterke nok personligheter til å takle slike venninner, og de kan bryne seg på hverandre. Men min datter blir usikker og lei seg når noen lyver og stenger henne ute i leken, så de var ikke noen god match.

Anonymkode: 97495...71f

Tror jeg ville gjort det samme i den situasjonen. 5 år er jo ikke så gammelt, så da har man enda mulighet til å påvirke. (Innlegget mitt over dreide seg om foreldre som drev og styrte sånn ovenfor ungdomsskoleelever og eldre.) Når barna er små, kan man jo passe på å invitere andre barn på besøk, og tilbringe minst mulig tid med evt destruktive venner. 

 

Anonymkode: 8e78a...daf

[Skifer]

Det er knapt vennskap dersom det er destruktivt?. Da er det vel mer snakk om at en av partene utnyttes til fordel for den andres behov. Jeg har en datter på 14 og har gjennom mange år registrert at enkelte vennskap har vært ren overkjøring. Da har jeg lagt opp til at hun kan fortelle fritt om hva hun synes om vennskapet og på den måten latt det være opp til henne om hun synes dette er bra for henne eller ikke, samt sagt at det er helt greit å ikke ville være venner med alle. Vi voksne er da ikke venner med folk som plager oss, da skal vi ikke utsette barna våre for det heller.

Jeg synes man skal vise interesse for barnas venner og legge til rette for at de får være sammen om de trives sammen. Dersom man som forelder ser eller hører noe som har med mobbing å gjøre, direkte eller skjult, så skal man selvfølgelig "blande seg". Det er ansvaret man har som voksen, bry seg og sørge for at barna har støtte når de trenger det. Det er ikke slik at barn har ansvar for å ordne opp seg i mellom, det er de voksne som må regulere uønsket adferd og oppmuntre til gode vennskap gjennom å snakke med de om hva det innebærer. 

Jenter bruker ofte skjult mobbing som blikking, kroppsspråk utestenging og baksnakking, mens gutta kan ha en mer direkte og ofte mer fysisk form for mobbing. Felles handler det ofte om usikkerhet og frykt for selv å bli mobbet. "Den sterkestes rett" brukes flittig for å holde sine "undersåtter" i sjakk.

Vurdering er individuelt, snakk med poden, se og lytt etter hvordan han eller hun har det. Snakk til barn på besøk som ikke respekterer normal adferd i ditt hjem dersom barnet ditt ikke klarer si ifra. Det er ikke bestandig så lett å vite hvordan man skal håndtere destruktive forhold, min erfaring er at å belyse og sammenligne andre vennskap kan barnet lettere skille bra fra dårlig. 

Mange barn våger ikke å si ifra så vær årvåken og grip inn ved minste mistanke. Noen sier ifra, da må vi lytte, ta det på alvor og ta grep.