AnonymBruker Skrevet 3. oktober 2016 #1 Skrevet 3. oktober 2016 HAHAHAHA! Har lĂžpt masse motbakkeintervaller pĂ„ mĂžlle og tenker at "WOW, sĂ„ hardt" og skryter fĂŠlt av meg selv til meg selv. I dag var jeg ute og lĂžp intervaller i en motbakke. Og sĂ„ bare.. Ja.. Holdt pĂ„ Ă„ DĂ i lĂžpet av Ăžkta! Jeg er jo i DRITdĂ„rlig form og har ikke en eneste muskel i beina! Jeg har lurt meg selv hele denne tida! Heretter skal jeg ut, ut, UT og lĂžpe HARDT og FORT! Faen ass, jeg skal bli sĂ„ sprek som jeg trodde jeg var! đ MĂ„tte bare fĂ„ det ut for dette var en oppvekker! Anonymkode: 0aa97...4e7 5
AnonymBruker Skrevet 3. oktober 2016 #2 Skrevet 3. oktober 2016 Hehe, det er fotskjell pÄ Ä lÞpe ute og pÄ mÞlle! Begge veier synes jeg egentlig. Slitsomt Ä lÞpe pÄ mÞlle etter Ä ha lÞpt ute lenge ogsÄ. Motbakker er bra! Anonymkode: 0507b...d18
Gjest made4u Skrevet 4. oktober 2016 #3 Skrevet 4. oktober 2016 Intet er hardere enn Ă„ kjempe mot tyngdekraften
Gjest Mibella Skrevet 4. oktober 2016 #4 Skrevet 4. oktober 2016 9 minutter siden, made4u skrev: Intet er hardere enn Ă„ kjempe mot tyngdekraften
Gjest made4u Skrevet 4. oktober 2016 #5 Skrevet 4. oktober 2016 Er mange damer her, dere vet jo godt hvor tung en 10 liters bÞtte med vann er. Noen gang prÞvd Ä lÞfte en full ti-liters bÞtte med vann over hodet? Mange av dere ville kanskje oppleve dette som tungt - det er jo ett lÞft pÄ ca ti kilo to meter rett opp. SÄvidt jeg husker sÄ er militÊrkravet Ä ta 60 kilo i benkpress, hÞrt rykte om at flesteparten av gutta feiler pÄ dette. I sÄ fall er det Ä lÞfte 60 kilo godt under en meter rett opp (fra brystkassa og opp til strake armer) mer enn hva de fleste gutter klarer. Dog makter en pÄ 100 kilo Ä gÄ opp pÄ en topp 200 meter hÞyere enn startpunktet. Det er utrolige 100 kilo rett opp 200 meter... --- Man skal lÞfte 60 kilo bra mange ganger opp og ned i benkpress om man f.eks. har en lÞftdistanse pÄ 70 centimeter, for Ä forbruke like mye energi som en pÄ 100 kilo som bestiger en 200 meters knaus. Skal man forbrenne energi sÄ forflytter man kroppen heller enn Ä flytte vekter, det er vilt mye mer effektiv, effekten er ogsÄ klart best i motbakker da der er intensiteten ekstrem hvis farten er hÞy. For all del, nÄ kan man bruke stÞrre muskelgrupper, bena, ogsÄ i styrketrening - dog er absolutt kondisjonstrening og spesielt i motbakker Ä foretrekke... --- SÄ stÄ pÄ, dem som pumper vekter pÄ treningssenter er sjanselÞs hva gjelder Ä forbruke like mye energi som deg med de drepende intervalene dine i motbakken.
Gjest Mibella Skrevet 4. oktober 2016 #6 Skrevet 4. oktober 2016 6 minutter siden, made4u skrev: Er mange damer her, dere vet jo godt hvor tung en 10 liters bĂžtte med vann er. Noen gang prĂžvd Ă„ lĂžfte en full ti-liters bĂžtte med vann over hodet? Mange av dere ville kanskje oppleve dette som tungt - det er jo ett lĂžft pĂ„ ca ti kilo to meter rett opp. SĂ„vidt jeg husker sĂ„ er militĂŠrkravet Ă„ ta 60 kilo i benkpress, hĂžrt rykte om at flesteparten av gutta feiler pĂ„ dette. I sĂ„ fall er det Ă„ lĂžfte 60 kilo godt under en meter rett opp (fra brystkassa og opp til strake armer) mer enn hva de fleste gutter klarer. Dog makter en pĂ„ 100 kilo Ă„ gĂ„ opp pĂ„ en topp 200 meter hĂžyere enn startpunktet. Det er utrolige 100 kilo rett opp 200 meter... --- Man skal lĂžfte 60 kilo bra mange ganger opp og ned i benkpress om man f.eks. har en lĂžftdistanse pĂ„ 70 centimeter, for Ă„ forbruke like mye energi som en pĂ„ 100 kilo som bestiger en 200 meters knaus. Skal man forbrenne energi sĂ„ forflytter man kroppen heller enn Ă„ flytte vekter, det er vilt mye mer effektiv, effekten er ogsĂ„ klart best i motbakker da der er intensiteten ekstrem hvis farten er hĂžy. For all del, nĂ„ kan man bruke stĂžrre muskelgrupper, bena, ogsĂ„ i styrketrening - dog er absolutt kondisjonstrening og spesielt i motbakker Ă„ foretrekke... --- SĂ„ stĂ„ pĂ„, dem som pumper vekter pĂ„ treningssenter er sjanselĂžs hva gjelder Ă„ forbruke like mye energi som deg med de drepende intervalene dine i motbakken. Er det noe forskjell pĂ„ Ă„ kjĂžre intervaller ute kontra inne pĂ„ mĂžlle med stigning? Hvilken % stigning vil du anbefale om man gjĂžr intervallene pĂ„ mĂžlle?Â
Gjest made4u Skrevet 4. oktober 2016 #7 Skrevet 4. oktober 2016 I utgangspunktet ingen forskjell nei, man kan forbrenne mest bÄde ute og inne, det er intensiteten som er avgjÞrende (hvor bratt eller hvor fort enn beveger seg) - forskjellen er mer den at ute kan man pushe seg hardere enn inne pÄ en tredemÞlle hvor farten pÄ mÞlla er jevn, ute i en bakke sÄ kan man gi sÄ jernet i starten at farten reduserer seg selv pÄ slutten av bakken (en tredemÞlle fungerer ikke slik og derfor kan man aldri i en intervall gi absolutt alt). For mest mulig effekt er utetrening derfor best, der kan man ogsÄ finne seg en bakke som er sÄ bratt at den er brattere enn hva en mÞlle kan stilles til. Jo brattere jo mer ekstrem effekt vil treningene ha - forutsatt at du endrer hvor langt du lÞper i bakken etter hvert som formen blir bedre - dette merker du sÄ du har ett merke Ä lÞpe etter, som kan flyttes hÞyere og hÞyere opp etter hvert (bruk de samme tidsintervallene og du vil se hvilken fremgang du har). Men det er voldsomt hardt Ä kjÞre motbakke-intervaller altsÄ - mer smerte skal man lete langt etter, men det er effektivt som bare det sÄ om du har baller til slik trening sÄ kjÞr pÄ...
Gjest made4u Skrevet 4. oktober 2016 #8 Skrevet 4. oktober 2016 Det blir pÄ samme mÄte som dem som trener med mer pÄ vektstangen enn det dem klarer Ä presse opp, da blir dem presset nedover i f.eks. benkpress - fÞrst med slik trening kan dem gi absolutt 100%, nÄr noe lÞftes oppover sÄ jobber aldri musklene maks da det alltid er noe Ä gÄ pÄ. Hva gjelder utholdenhetstrening sÄ er en motbakke tilsvarende effekt, du gir jernet og absolutt alt du har, pÄ slutten gÄr det bare tregere og tregere - du fÄr gitt alt og med det desidert best effekt - pÄ mÞlla holder du samme fart hele tiden... PrÞv ute i stedet du, er gratis ogsÄ der og ikke minst en naturopplevelse og frisk luft...
Gjest made4u Skrevet 4. oktober 2016 #9 Skrevet 4. oktober 2016 PS: Jo lenger intervallene er, dess slakkere bakke naturlig nok. Ved kortere intervaller, finn en drepende bratt bakke. --- Dessuten er det slik at jo flere muskelgrupper du aktiviserer, dess stÞrre effekt og stÞrre kaloriomsetning - langrenn er en super aktivitet, ingen annen sport er mer drepende enn det. LangrennslÞpere, utÞvere fra andre idretter ogsÄ (roere, alpinister, ja you name it...) kjÞrer noe kalt elghufs som baserer seg pÄ nettopp dette. Skal se om jeg finner en link om treningsformen for deg, mÄ bare sÞke pÄ google... Elghufs: http://www.kk.no/trening/vet-du-hva-elghufs-er-32970 Ikke den beste kilden, jeg liker normalt ikke Ä bruke dÄrlige kilder - men dette var det fÞrste jeg fant her Ä nÄ sÄ det fÄr holde. Dog er dette en mye benyttet treningsform... --- Se pÄ svÞmmere f.eks., de ogsÄ bruker hele kroppen, armer og bein - det er veldig effektivt (ja det mest effektive) og dem kan bruke motstrÞm som alternativ til en bakke og sÄledes fÄ hÞyere intensitet/belastning...
Gjest Mibella Skrevet 4. oktober 2016 #10 Skrevet 4. oktober 2016 Takk for fint og utfyllende svar. Elghufs har jeg ikke vĂŠrt borte i fĂžr men det sĂ„ nesten litt morsomt ut sĂ„ det mĂ„ prĂžves. Er det type skistav hĂžyde man bruker pĂ„ stengene?Â
Gjest made4u Skrevet 4. oktober 2016 #11 Skrevet 4. oktober 2016 Litt lavere lengde enn ved langrenn i klassisk stil, pÄ snÞ gÄr jo tuppen ned i snÞen til der trinsen stopper staven, pÄ asfalt eller grus o.l. stopper den jo umiddelbart, sÄ noen cm kortere enn for langrenn. Dog er det individuelt her ogsÄ, da noen liker noe lengre enn andre. Vell og merke ut i fra tradisjonell lengde pÄ stavene, de siste Ärene er jo klassisk langrenn blitt mer staking og de gÄr jo uten feste-smÞrning nÄ (stavene har derfor vÊrt lenger enn dem tradisjonelt har vÊrt). Dog har FIS nylig innfÞrt nye regler sÄ jeg her om dagen, som setter begrensninger for hvor lange stavene kan vÊre, det for Ä redde klassisk stil sÄ den ikke bare ble til staking. Er viktig at du bruker stavene, at du ikke bare gÄr med dem til pynt og for stÞtte (slik mange av dem som gikk med staver da det var populÊr treningsform pÄ starten av 2000-Äret gjorde, dÞdd litt ut det nÄ), du skal bruke dem til Ä gi skyv fremover Ä belaste overkroppen altsÄ - slik fÄr du virkelig belastet sÄ godt som alle muskelgrupper og om du ikke har trent hardt tidligere sÄ skal jeg love at det er pes... Jo brattere bakken er, dess mer belastes normalt overkroppen - er vanskelig Ä fÄ godt skyv med armer og overkropp i slake bakker eller pÄ flater, da fÄr bena en stÞrre prosentandel av den totale belastningen - i bratte motbakker blir farten lavere og det blir tyngre for overkroppen. SÞk med sÞkeordet "Elghufs" pÄ youtube, sikker pÄ at det ligger noen videoer med rÄd der ute, man finner jo info om nÊr sagt alt pÄ youtube.
Gjest made4u Skrevet 4. oktober 2016 #12 Skrevet 4. oktober 2016 Jeg fant jeg fant:Â https://www.youtube.com/results?search_query=elghufs
Gjest made4u Skrevet 4. oktober 2016 #13 Skrevet 4. oktober 2016 Om intervalltrening http://forskning.no/trening/2013/01/intervalltrening-ogsa-supermosjonister
Gjest made4u Skrevet 4. oktober 2016 #14 Skrevet 4. oktober 2016 Men ikke glem langÞkter altsÄ, det er vanlig Ä gjÞre begge deler da bare langÞkter eller bare intervalltrening ikke er like effektivt som Ä bruke begge deler - sÄ elghufs (intervalltrening) f.eks. to dager i uken og langkjÞring resten er veldig ok...
Gjest Mibella Skrevet 4. oktober 2016 #15 Skrevet 4. oktober 2016 Hmm, spennende! Har allerede begynt Ă„ planlegge hvor elghufsingen skal foregĂ„ :-) Hvor lang vil du si en langĂžkt skal vĂŠre pĂ„ og ved hvilken intensitet? Hvordan trener man seg opp fra et nullpunkt til Ă„ trene kondisjon flere ganger i uka? Beklager mange spĂžrsmĂ„l! Jeg har en pulsklokke men den mĂ„ler pulsen pĂ„ hĂ„ndleddet sĂ„ jeg vet ikke om den er sĂ„ bra.. men fĂ„r teste den ut de neste dagene. Â
Gjest made4u Skrevet 4. oktober 2016 #16 Skrevet 4. oktober 2016 En langĂžkt kjĂžres med lav intensitet, altsĂ„ med en fart (intensitet) du kan opprettholde over tid - i flatt eller varierende terreng, stigning er for tungt for dem som starter fra nullpunkt. Utfordringen for mange er Ă„ holde lav nok intensitet, mange Ă„pner for hardt og da blir det nĂŠrmest intervall-trening det ogsĂ„ med stopp underveis. Om det er jogging pĂ„ flata eller Ă„ gĂ„ i passe motbakke er i grunn det samme og kan ha like god effekt, poenget er Ă„ fĂ„ hjertet i gang og Ăžke kapasiteten man har. Men igjen, og dette er viktig, det trenger ikke gĂ„ fort i starten, anstrenge deg heller med Ă„ lĂžpe (eller gĂ„) senere enn du tror du har kapasitet for. 45 min til 1 time er helt greit, kanskje en halvtime helt i starten. Fart kommer mer senere nĂ„r kapasiteten er bedre... GĂ„r det sĂ„ fort at du ikke klarer det, sĂ„ har du for stor intensitet - dette gjelder bĂ„de godt trente som nĂ„r langt i en stor fart pĂ„ 45 minutter samt dem som ikke kommer sĂ„ langt og lĂžper sent i 45 minutter... Hvordan forklare dette da tro? Det er slik at en topptrent og en nybegynner kan trene med tilnĂŠrmet den samme intensiteten pĂ„ treningene sine, intensitet tar nemlig utgangspunkt i ens egen maksimale prestasjonsnivĂ„ -  trenner disse to begge 45 minutter sĂ„ kan de trene akkurat like hardt og pĂ„ nĂŠr samme intensitetsnivĂ„ - det som skiller dem er derimot hvor fort dem lĂžper og hvor langt dem kommer (der er forskjellene veldig stor). Men begge to har som sagt trent like hardt og pĂ„ samme intensitetsnivĂ„ - er bare resultatet som skiller. Du mĂ„ ta utgangspunkt i deg og ditt nivĂ„ - finne ut hva som er for hardt for deg og ikke minst hva du makter. din intensitet mĂ„ da ligge pĂ„ ett nivĂ„ du klarer over tid, det igjen styrer du med Ă„ senke farten om du holder pĂ„ Ă„ mĂžte veggen, Ăžker den litt dersom det gĂ„r lett. Er regnestykke som kan settes opp, for sĂ„ Ă„ finne anslag for hvor man bĂžr ligge (dog kan dette variere litt), men jeg skal ikke lĂŠre deg Ă„ finne hva din ca makspuls er her, samt regnestykket som kan indikere ca hva pulsen din burde ligge pĂ„ - det er dessuten mer upraktisk enn Ă„ bare kjenne etter hvordan kroppen reagerer og styre det hele med fartssenking (eller Ăžking)... Du vil lĂŠre din kropp og kjenne etter hvert, og uansett mĂ„ du lytte til kroppen da du ikke kan basere deg pĂ„ en pulsklokke og tabellregning uansett - vi kan heller ta det en annen gang nĂ„r du er i gang, for det er fascinerende Ă„ fĂžlge tall ogsĂ„ til en viss grad... Er litt feilmargin pĂ„ slike pulsklokker, men fascinerende uansett - jeg skal gĂ„ gjennom det med deg en gang dersom du minner meg pĂ„ det - det beste er jo bare Ă„ komme i gang og se hvordan det er - man trenger ikke avansert utstyr for Ă„ komme i veldig god form. NĂ„ vet jeg ikke hvor ofte du vil trene, men to dager med langĂžkter, en dag med intervall, to dager med langĂžkter, for sĂ„ en dag med intervall det er ikke sĂ„ veldig ille. Se treningene som investering i egen helse og noe som gir deg resultater og overskudd - jo oftere du legger inn tid til trening jo mer fĂ„r du tilbake. Jeg ville tatt fem dager av en time hver dag i uka, heller enn tre dager med ca 1t45 min hver gang, selv om det er noe tilnĂŠrmet likt i antall timer pr uke... Intervalldagene tar gjerne ogsĂ„ kortere tid enn dagene du kjĂžrer langkjĂžring - sant nĂ„ vil du kanskje ikke ligge pĂ„ 3 timer med trening hver dag, som jeg gjorde hver dag i gamle dager da jeg var aktiv, sĂ„ kanskje det med at intervall-dagene er kortere ikke stemmer for folk med normale treningsvaner, men slik var det for oss i alle fall - da brukte jeg heller tid pĂ„ annen trening, de dagene vi trente intervall... Â
Gjest Mibella Skrevet 4. oktober 2016 #17 Skrevet 4. oktober 2016 Tusen takk for veldig bra svar, tenkte Ä ta fÞrste Þkt i morgen :-) sÄ fÄr vi se hvor dette bÊrer. Skriver litt mer nÄr jeg har hatt ett par Þkter.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for Ă„ kommentere
Du mÄ vÊre et medlem for Ä kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt Ă„ melde seg inn for Ă„ starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nÄ