Alenemamma til 2

[AnonymBruker]

Jeg er alenemamma til 2 stk.. å føler ofte mannfolk rømmer når de får vite det.. jeg er en person som sier det med en gang så det ikke blir noe usagt.. er det virkelig så ille for dere mannfolk? Å hvordan tolke en venn som dønn ærlig å du uheldigvis havner til sengs med han å ikke hører mer.. var han da bare ut etter 1 ting å det var å få dyppe staken i vann?

Anonymkode: ff5e4...2c4

[AnonymBruker]

Hvorfor omtaler du deg selv som du er en slitt vannseng?

Anonymkode: 4c5f3...f85

[annebanane]

Det er ikke alle som er interessert i livet og forpliktelsene forbundet med en person som allerede har barn. Slik er det bare. Fint for aleneforeldre så finnes det de som ikke har noe i mot det også, selv om de nok er vanskeligere å finne. 

[AnonymBruker]

Ts; ja, på spørsmålet ditt..fra en manns synsvinkel.

Anonymkode: 80e8b...572

[Eikenøtt]

Jeg vet ikke om du skjønner hvor vanskelig det er å gå inn i et forhold der partneren din har barn fra før.Du skal delta, men ikke for mye. Du skal akseptere at eks alltid vil være i bildet. Antall barn fra før dikterer hvor mange man kan få sammen. Om det blir slutt har du ingen rettigheter ifht barna.

Så ja, jeg skjønner at de ikke vil, gjør ikke du?

Endret 3. oktober 2016 av Eikenøtt

[AnonymBruker]

35 minutter siden, Eikenøtt skrev:

Jeg vet ikke om du skjønner hvor vanskelig det er å gå inn i et forhold der partneren din har barn fra før.Du skal delta, men ikke for mye. Du skal akseptere at eks alltid vil være i bildet. Antall barn fra før dikterer hvor mange man kan få sammen. Om det blir slutt har du ingen rettigheter ifht barna.

Så ja, jeg skjønner at de ikke vil, gjør ikke du?

hmm interessant å lese . Har egentlig aldri tenkt på dette fra den vinkelen, altså at det er det menn tenker når de møter en alene mor. Men så klart er det det (DOH) at jeg aldri har tenkt på det. Jeg har bare sett muligheter ikke begrensninger. Mitt ønske som tobarns alenemamma har bare vært å bli elsket av en som også kan elske jentene mine som sine egne (og faktisk adoptere de med tiden) og sammen skal vi bli en fin "normal" familie. 

 

Men jeg har igjen ingen fedre inne i bildet. For noen er det et pluss. Men for de fleste er dette også et problem, dem legger en slagst dom på meg, og tror at jeg har nektet fedrene kontakt. At jeg er ei sånn ei! Kanskje fordi de selv ikke kunne latt et barn i stikken? Jeg vet ikke. Men det virkelig vanskelig for noen å forstå at en far faktisk ikke vil ha noe med barnet sitt å gjøre. 

 

Jeg vil heller ikke fortelle historien til den ene datteren min da hun ble til etter en voldtekt. Så det gjør ikke ting mindre misstenkelig. og de tror kanskje at jeg ikke er til å stole på om vi skulle få barn sammen? Håpløst egentlig. 

Synes det å være alenemor i dating markedet er ganske vanskelig ( når jeg har vært der, er ikke der nå fordi jeg ikke har tid, ork eller lyst lenger) 

Anonymkode: 2cc1b...e09

[herzeleid]

Høres ut som en vanskelig situasjon. Tenker det er veldig avhengig av egen livssituasjon og alder, men for min del, som enda ikke har egne barn, så ville et seriøst forhold med en alenemor være veldig lite aktuelt. Man kan jo bare tenke seg hvor stor ekstra belastning det blir for en eventuell ny partner, mange vil nok ha egne barn, og jeg tror de færreste menn har særlig lyst til å forsørge andre menns barn. Noen er det helt sikkert, og jeg håper oppriktig du treffer en som vil det. Kanskje er det lettere om du ser etter menn i samme situasjon?

[Lee Jones]

Tror du bør se etter alenepappaer.

[AnonymBruker]

Jeg er "alene"mamma til en. Min mye kjæreste synes at det er både vanskelig og fantastisk. Vanskelig fordi han har lite erfaring med barn, at han ikke vet om han bidrar for mye eller for lite ift barnet, at kontakt med eksen min er nødvendig, at han er redd for at det blir slutt nå når han har blitt så umåtelig glad i henne og at det setter begrensninger i hvor mange barn jeg vil ha med han. Fantastisk fordi han aldri ville vært barnet mitt foruten, fordi det "lar oss" få litt tid til å bli kjent og ikke må stresse med å få egne barn raskt, og at både jeg og han får sett hvordan han fungerer sammen med barn, at vi får noen timer barnefri innimellom og gjør så mye ut av det som vi får til. Ellers så krever det å gå inn i et forhold med en aleneforelder at man er dyktig til å kommunisere, at man blir raskt seriøse og at man har samme håp og mål for forholdet. 

Håper at du finner en kjernekar som er villig til å være der for jentene dine, både på godt og vondt <3 

Anonymkode: 078b5...3a5

[Deron]

Når du sier 'sier det med en gang' så får jeg litt følelsen av at du i introduserer deg som 'Hanne, alenemor til 2'. Det blir selvsagt litt avtennende. Jeg sier ikke at du skal skjule det, men du trenger jo heller ikke fremheve det heller. 

Barn er ikke noe absolutt nei for min del, men da må du sjarmere meg på en annen måte da.

[sjonkelrolf]

Ja, for meg er det en absolutt dealbreaker.

[AnonymBruker]

Alenemødre er da koselige. De er så desperate at du er garantert å få dyppet den.

Anonymkode: 81fea...e9a

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at menn ikke vil bli sammen med en dame som har barn fra før av, akkurat sånn som jeg ikke ønsker å bli sammen med en mann som har barn, og i hvertfall ikke en alenefar.

Anonymkode: 859f3...7b4