Holder/Holdt dere bruder tale?

[Siam]

Jeg holdt ikke tale. Jeg hater å snakke i forsamlinger og ville ikke ødelegge dagen med å gå og grue meg til det.

Lagde ikke sang heller...

Ingen reagerte på at jeg ikke sa noe. Jeg har bare vært i ett bryllup hvor bruden har holdt tale.

[Kristin S]

Har veldig lyst til å holde tale, men skal jeg gå å grue meg hele dagen? hmm... Frister ikke! Men får se om jeg klarer å ta meg sammen. Går jo an å skrive ferdig tale og ta det derfra.. Får jeg panikk er det jo bare å la være.

[Kjerst]

Jeg kommer til å holde tale til min elsked Morten fordi han fortjener den ekstra oppmerksomheten

Men jeg forstår at andre velger å ikke holde tale.

Jeg bare lurer på hvilken reaksjon en brudgom som ikke ønsket å holde tale hadde fått.... For brudgommen er det vel ingen vei utenom...?

[Delfia]

Jeg skal ikke holde tale. Jeg er ikke sjenert,men hadde kommet til å grue meg så forferdelig at jeg ikke kunnet tenke på noe annet. Jeg skal synge hadde jeg tenkt. Det blir Cecilia Vennersten "Det vakraste" Den er litt spesiell for oss.. :-)

Jeg er vant til å synge for publikum,men stotrer noe helt forferdelig dersom jeg må snakke i store forsamlinger....jeg er visst litt bakvendt jeg :oops:

[søndagsengel?]

Jeg er ingen taler' date=' så jeg lagde sang til min kjære.[/quote']

Sånn blir det nok her også! Vi vil ikke ha noen taler i bryllupet...

[Smiling]

Jeg holdt tale i bryllupet vårt. Var ganske nervøs på forhånd, men ville ikke gå glipp av sjansen til å fortelle min kjære, venner og familie om hvorfor jeg ville gifte meg med mannen min, og hva jeg tenker om bryllupet og fremtiden. Jeg startet talen med å fortelle hva jeg følte på bryllupsdagen, og hvorfor jeg ville gifte meg med mannen min. Også takket jeg familien/vennene hans for å ta godt imot meg, og familien/vennene mine for å ta godt imot ham. Tilslutt fortalte jeg hvorfor jeg er så glad i mannen min, og avsluttet med å be alle gjestene bli med meg i å utbringe brudgommens skål.

Jeg angrer på at jeg ikke takket mor, far og broren min for flott oppvekst og for alltid å støtte og være glad i meg: jeg var sikker på at jeg kom tilå begynne å grine hvis jeg gjorde det i talen, så jeg fortalte det til dem på forhånd istedet. Men sånn er det: man får ikke til alt, og jeg er i hvertfall veldig glad for at jeg valgte å holde tale. Det var faktisk ikke så veldig skummelt: de jeg talte for, er jo folk som er glad i meg som jeg er :-)

[Kipa]

Jeg holdt sammen med mannen min en bitteliten velkomsttale der vi snakket litt om vår kjærlighet, dagen og takket for støtten fra foreldrene våre. Senere leste jeg 8 roser med en personlig vri til mannen min og så sang jeg noen vers av "sommernatt ved fjorden" til mannen min..Hmm, det høres enormt ut, men alt var bare korte seanser altså..

[smilepia]

Jeg har ikke bestemmt meg enda.

Er normalt sett pratsom, men vet ikke om jeg har lysst å holde tale likevel. (prate og tale er ikke det samme!)

Ble overrasket da min kjære sa han har tenkt til å tale, da jeg heller ikke hadde trodd det. Men jeg blir ikke såret om han lar være, da jeg vet han heller ikke liker å tale.

Men en annen grunn til at jeg ikke tror jeg har lysst å tale, er fordi jeg ikke vet hva jeg skal si. Jeg kommer ikke fra en tradisjonell familie, så å si de "vanlige" tingene som å takke for oppveksten og for at de tok så vel imot min kjære er ikke helt "applicable" her... Så da tenker jeg at det kanskje er enklest å ikke si noe som helst?

Får nok fundere i noen måneder til.

Forøvri hold min svigerbror en meget bra tale i deres bryllup. Han reiste seg, så seg rundt bordet og sa "Takk førr brura!" Og satte seg :-) Så så enkelt kan det jo gjøres da

-Smilepia-