Barn med 2 hjem

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden praktiserer folk 50-50-deling av barn? Har selv et barn på 13, er hos far annenhver helg og annahver jul osv, "vanlig" samvær. Far bor 2 timer unna. Slik har det vært siden vi gikk hvert til vårt for 10 år siden. Det kunne aldri falt meg inn å ha 50-50. Hadde far bodd i nærheten hadde jeg forlangt 45-55 eller noe i den duren. Har ikke noe problem med at barnet et hos far, men for barnets del hadde jeg aldri gått med på det. Om så det hade vært 49-51- fordeling, så skulle barnet ha visst hvor HJEMME var, om det så bare stod på timene. For hva er egentlig "hjemme" for slike barn? Jo, det er hjemme hos pappa og hjemme hos mamma. Ikke noe permanent hjem. Så min unge kunne gjerne vært tilnærmet halvparten av tida hos far, men minimum 51% av tida skulle hun vært HJEMME. I sitt eget hjem. Å ha en fast bostedsadresse. Skjønner ikke problemet med å dele ungene litt mer smidig, istedet for mandag-søndag hos hver, hva er problemet med mandag-mandag hos mor og tirsdag-søndag hos far? Eller omvendt. Men da hadde de ihvertfall hatt ett sted de kunne kalle HJEMME. 

Ingen voksne bor 50% her og 50% der. Hvorfor må da ungene gjøre det? Hva er problemet med en dag xtra hos den ene slik at de vet hvor de hører hjemme?

Anonymkode: 629b8...42b

[AnonymBruker]

Hvorfor skal de være "gjester" hos far?

Anonymkode: df705...7aa

[AnonymBruker]

Hva er forskjellen på 50/50 eller 49/51? 🙈

Sønnen min sier han skal hjem når han er hos meg  

Anonymkode: f966b...93f

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor i all verden praktiserer folk 50-50-deling av barn? Har selv et barn på 13, er hos far annenhver helg og annahver jul osv, "vanlig" samvær. Far bor 2 timer unna. Slik har det vært siden vi gikk hvert til vårt for 10 år siden. Det kunne aldri falt meg inn å ha 50-50. Hadde far bodd i nærheten hadde jeg forlangt 45-55 eller noe i den duren. Har ikke noe problem med at barnet et hos far, men for barnets del hadde jeg aldri gått med på det. Om så det hade vært 49-51- fordeling, så skulle barnet ha visst hvor HJEMME var, om det så bare stod på timene. For hva er egentlig "hjemme" for slike barn? Jo, det er hjemme hos pappa og hjemme hos mamma. Ikke noe permanent hjem. Så min unge kunne gjerne vært tilnærmet halvparten av tida hos far, men minimum 51% av tida skulle hun vært HJEMME. I sitt eget hjem. Å ha en fast bostedsadresse. Skjønner ikke problemet med å dele ungene litt mer smidig, istedet for mandag-søndag hos hver, hva er problemet med mandag-mandag hos mor og tirsdag-søndag hos far? Eller omvendt. Men da hadde de ihvertfall hatt ett sted de kunne kalle HJEMME. 

Ingen voksne bor 50% her og 50% der. Hvorfor må da ungene gjøre det? Hva er problemet med en dag xtra hos den ene slik at de vet hvor de hører hjemme?

Anonymkode: 629b8...42b

En forutsetning for 50/50 er at foreldrene samarbeider meget godt om barna og generelt (ref.eks Ari og Martha).

Barnet hører hjemme hos far og mor. Mor og far er like dedikerte.

Barna selv elsker det, mor og far bor i samme krets/nabolag, foreldrene er åpne for barnas ønsker og er fleksible. Barna får det beste. De får dobbelt opp med flyturer og ferier. De har alt begge steder. En lykkelig familie! Barna slipper at foreldrene krangler.

Stadig flere har policy på å ikke trekke inn en ny partner. 

Virker som om det er de ressurssterke og der begge foreldre hver for seg har solid økonomi som velger 50/50.

I Oslo er 50/50 ganske vanlig.

 

Anonymkode: 59648...4bd

[jabx]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

For hva er egentlig "hjemme" for slike barn? Jo, det er hjemme hos pappa og hjemme hos mamma. Ikke noe permanent hjem.

Hva babler du om? De har to permanente hjem.

[AnonymBruker]

Jeg tror nok pipa hadde fått en annen lyd om det var ditt hjem som skulle bli besøkshjem. Barnet skulle bo hos pappa, mens du så det annenhver helg og i feriene.

Om barnet er 45% hos en av dere og 55% hos den andre, så er det ikke mye forskjell fra 50/50 det du skriver er jo bare tull.
 

Anonymkode: 9e5be...347

[kvinneguide]

Eksen og jeg har "vanlig samvær". Likevel bruker barna å si hjemme hos mamma og hjemme hos pappa. 

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er forskjellen på 50/50 eller 49/51? 🙈

Sønnen min sier han skal hjem når han er hos meg  

Anonymkode: f966b...93f

Barna i Holmenkollen med 50/50 sier "hjem" enten det er hos mor eller far: både far og mor er "hjem".

Barna og foreldrene omtaler seg selv som en familie.

Mvh psykolog 

Anonymkode: 59648...4bd

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barna i Holmenkollen med 50/50 sier "hjem" enten det er hos mor eller far: både far og mor er "hjem".

Barna og foreldrene omtaler seg selv som en familie.

Mvh psykolog 

Anonymkode: 59648...4bd

?😳

Anonymkode: f966b...93f

[AnonymBruker]

De har ikke to hjem. De er hjemløse. 

Anonymkode: 393f6...0e7

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De har ikke to hjem. De er hjemløse. 

Anonymkode: 393f6...0e7

De har sitt hjerte, tilhørighet og forankring som en bauta hos far og hos mor. Der er dere hjem. Dette forutsetter dedikerte, oppegående og bevisste foreldre. 👏🏻👍🏻🙂

Synd for deg at du ikke kjenner slike voksne og barn som virkelig får det til! 😉

Anonymkode: 59648...4bd

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De har sitt hjerte, tilhørighet og forankring som en bauta hos far og hos mor. Der er dere hjem. Dette forutsetter dedikerte, oppegående og bevisste foreldre. 👏🏻👍🏻🙂

Synd for deg at du ikke kjenner slike voksne og barn som virkelig får det til! 😉

Anonymkode: 59648...4bd

En slik tankegang forutsetter det at barna behandles som eiendeler. Alle mennesker trives best med en base. Er ikke synd på meg for mine foreldre behandlet meg og hverandre med respekt. Fritidsboligen ble derimot delt 50/50

Anonymkode: 393f6...0e7

[Zienna]

Som farmor har jeg på sidelinjen fått observert både 50/50 og vanlig samværsordning.  Det er ingen tvil om at min eldste barnebarn, som har levd 50/50 i 10 år kommer best ut.  Hun er 14 år nå.  Foreldrene hennes fikk begge nye familier og barn.  Hun ville lett ha kommet i et "intet".  Slik ble det ikke fordi hun var tilstede, bodde der,  og ble  deltakende i begge familier.  Hun sier i dag at hun aldri har følt seg utenfor.     

Verre er det for mine yngste barnebarn, som var 1,5 år og 3 år, da bruddet mellom foreldene kom.  Vanlig omsorgsordning, altså annen hver helg.   De savnet moren sin, syntes synd i mamma som var alene.  Det har gått seg til, men fortsatt ligger spørsmålet som en udetonert bombe.  Som mitt barnebarn på snart 4 år, sa   "Hvorfor ringer du ikke til barna dine, mamma?"... 

Det er disse barna som lider mest.  Ikke de som har 50/50.      
 

[Lyckeliten]

Ingen voksne bor sånn? Hvor får du det fra? Kjenner fire eks par som bor 50/50 for at barna skal slippe å leve i koffert. 

Ser heller ikke forskjellen på49/51 og 50/50. Selv skulle jeg ønske jeg hadde 50/50 da jeg vokste opp sånn at jeg ikke følte meg som en gjest hos pappa..

[jabx]

På 2.10.2016 den 15.58, AnonymBruker skrev:

De har ikke to hjem. De er hjemløse. 

Anonymkode: 393f6...0e7

Hvordan kan noen med to hjem være hjemløse?

[AnonymBruker]

TS: For et uvitende innlegg! Tror du ungen din hadde merket forskjell om det var 51 % hos deg og 49% hos far?

Jeg har en sønn på 22, flyttet ut når han var 19 for å studere. Han har bodd 50/50 hos meg og far siden han var 2 år. Når vi skilte lag flyttet jeg 500 meter fra huset til far. Der bor vi enda. VI hadde ikke en hel uke hver, det syntes vi ble for lenge, så vi byttet flere ganger i uka. Han har ALDRI måttet pakke noe som helst, bortsett fra skolesekken sin, for å være hos den ene eller den andre. Vi har hatt dobbelt opp av alt. Når han ble større gikk han litt fra og til, ettersom han hadde lyst (ofte hos den som hadde middagen han hadde mest lyst på ) og det har aldri vært et problem, far bor jo rett nedi gata.

Vi har snakket mye om dette og han sier at han aldri har sett på dette som et problem. Han har bare hatt dobbelt opp av alt.

Jeg ser at det blir annerledes hvis barnet må pakke alle sakene sine og "flytte" annenhver uke, men slik vi har praktisert det har det fungert helt utmerket, for oss alle. 

 

Anonymkode: efe49...6a3

[Millimani]

På 2.10.2016 den 11.47, AnonymBruker skrev:

Hvorfor i all verden praktiserer folk 50-50-deling av barn? Har selv et barn på 13, er hos far annenhver helg og annahver jul osv, "vanlig" samvær. Far bor 2 timer unna. Slik har det vært siden vi gikk hvert til vårt for 10 år siden. Det kunne aldri falt meg inn å ha 50-50. Hadde far bodd i nærheten hadde jeg forlangt 45-55 eller noe i den duren. Har ikke noe problem med at barnet et hos far, men for barnets del hadde jeg aldri gått med på det. Om så det hade vært 49-51- fordeling, så skulle barnet ha visst hvor HJEMME var, om det så bare stod på timene. For hva er egentlig "hjemme" for slike barn? Jo, det er hjemme hos pappa og hjemme hos mamma. Ikke noe permanent hjem. Så min unge kunne gjerne vært tilnærmet halvparten av tida hos far, men minimum 51% av tida skulle hun vært HJEMME. I sitt eget hjem. Å ha en fast bostedsadresse. Skjønner ikke problemet med å dele ungene litt mer smidig, istedet for mandag-søndag hos hver, hva er problemet med mandag-mandag hos mor og tirsdag-søndag hos far? Eller omvendt. Men da hadde de ihvertfall hatt ett sted de kunne kalle HJEMME. 

Ingen voksne bor 50% her og 50% der. Hvorfor må da ungene gjøre det? Hva er problemet med en dag xtra hos den ene slik at de vet hvor de hører hjemme?

Anonymkode: 629b8...42b

Det er stor forskjell på å bo i samme by,enn å bo to timer fra hverandre. Selv om to timer kanskje er kort avstand så er det ikke mulig for barnet å gå på to forskjellige skoler. Iallfall ikke hvis det er i to forskjellige kommuner. Uansett vil det ikke falle meg inn at et barn skal dras opp av senga hos far mellom 5:00 og 5:30 hver morgen annenhver uke og med lang skolevei. At barna bor 50/50 eller 60/40 hos mor og hos far, er foreldrenes ansvar, ikke barnas. Hadde dagens foreldre klart å tåle like mye som foreldre klarte å tåle for 30-40 år siden så hadde saken vært en helt annen. 

Jeg var en kasteball fra jeg var 9 år gammel. Mamma og pappa skilte lag, og jeg ble et 60/40-barn. Hos mamma lengtet jeg til pappa, og hos pappa lengtet jeg til mamma! Da jeg var blitt noen år eldre flyttet jeg med mamma to dagsreiser fra pappa. Da ble det på sett og vis verre, og tilhørigheten jeg tidligere følte til pappa ble bare mindre og mindre. Jeg bodde i en koffert hver sommerferie, høstferie, og enten vinterferie eller påskeferie. Med en stemamma og to stebrødre jeg ikke kjente, som pappa hadde flyttet sammen med.

Barna er vel bare registrert på én adresse, selv om de i utgangspunktet har to..

Mulig innlegget mitt er litt bakvendt med budskapet i HI, men dog... 

[AnonymBruker]

På Sunday, October 02, 2016 den 11.47, AnonymBruker skrev:

Hvorfor i all verden praktiserer folk 50-50-deling av barn? Har selv et barn på 13, er hos far annenhver helg og annahver jul osv, "vanlig" samvær. Far bor 2 timer unna. Slik har det vært siden vi gikk hvert til vårt for 10 år siden. Det kunne aldri falt meg inn å ha 50-50. Hadde far bodd i nærheten hadde jeg forlangt 45-55 eller noe i den duren. Har ikke noe problem med at barnet et hos far, men for barnets del hadde jeg aldri gått med på det. Om så det hade vært 49-51- fordeling, så skulle barnet ha visst hvor HJEMME var, om det så bare stod på timene. For hva er egentlig "hjemme" for slike barn? Jo, det er hjemme hos pappa og hjemme hos mamma. Ikke noe permanent hjem. Så min unge kunne gjerne vært tilnærmet halvparten av tida hos far, men minimum 51% av tida skulle hun vært HJEMME. I sitt eget hjem. Å ha en fast bostedsadresse. Skjønner ikke problemet med å dele ungene litt mer smidig, istedet for mandag-søndag hos hver, hva er problemet med mandag-mandag hos mor og tirsdag-søndag hos far? Eller omvendt. Men da hadde de ihvertfall hatt ett sted de kunne kalle HJEMME. 

Ingen voksne bor 50% her og 50% der. Hvorfor må da ungene gjøre det? Hva er problemet med en dag xtra hos den ene slik at de vet hvor de hører hjemme?

Anonymkode: 629b8...42b

45/55. Hvorfor akkurat det?

Anonymkode: 3ea7b...744

[Peter007]

Det virker som du TS.har oppsktiften for alle. Du har dine meninger om hvordan det skal være . Dette håper jeg du ser er feil selv .

Hva ville du gjort om DERES barn (ikke ditt ) ville flytte til far? 

 DERE foreldre til barnet. Det er ikke DERES barn heller. Ingen kan eie et barn. Emner kun forelder. 

Så uttrykkene om EIERFORHOLD til barnet er egentlig feil for å være korrekt. Plutselig er barnet myndig. By by  kjære forelder.

 

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS: For et uvitende innlegg! Tror du ungen din hadde merket forskjell om det var 51 % hos deg og 49% hos far?

Jeg har en sønn på 22, flyttet ut når han var 19 for å studere. Han har bodd 50/50 hos meg og far siden han var 2 år. Når vi skilte lag flyttet jeg 500 meter fra huset til far. Der bor vi enda. VI hadde ikke en hel uke hver, det syntes vi ble for lenge, så vi byttet flere ganger i uka. Han har ALDRI måttet pakke noe som helst, bortsett fra skolesekken sin, for å være hos den ene eller den andre. Vi har hatt dobbelt opp av alt. Når han ble større gikk han litt fra og til, ettersom han hadde lyst (ofte hos den som hadde middagen han hadde mest lyst på ) og det har aldri vært et problem, far bor jo rett nedi gata.

Vi har snakket mye om dette og han sier at han aldri har sett på dette som et problem. Han har bare hatt dobbelt opp av alt.

Jeg ser at det blir annerledes hvis barnet må pakke alle sakene sine og "flytte" annenhver uke, men slik vi har praktisert det har det fungert helt utmerket, for oss alle. 

 

Anonymkode: efe49...6a3

Enig, er slik hos de jeg kjenner med 50/50: foreldrene samarbeider fint og bor i samme nabolag. Ikke nye partnere. Barnet og foreldrene er harmoniske og storfornøyde.

Anonymkode: 59648...4bd