En slags kjærlighetssorg når jeg leverer ungene til far..

[Gyllen]

Jeg er alene med tre barn og jeg innrømmer gjerne at det er tøft til tider, alle har fritidsaktiviteter og jeg jobber fullt, så jeg er ofte sliten.

Føler ofte at jeg ikke strekker til og kan blir fort irritert om ungene fyker i hop, eller kommer med krav jeg mener er urimelige..

Ellers så nyter jeg tiden med de og de er veldig kjærlige og gode og vi er veldig tette og avhengige av hverandre..

Min ex og jeg har de 50/50 og det fungerer for det meste. Vi hadde et vanskelig brudd så vi har liten kontakt.

Det som er er at når jeg kjører de til far så kjenner jeg allerede klumpen i magen og gråten i halsen, jeg klarer selvsagt å styre meg og ungene merker ingenting av det! Men når jeg kommer hjem så setter jeg meg ofte ned og griner fordi jeg savner de slik og jeg synst det er rett og slett jævlig å ikke få være sammen med de hver dag.  Og visst det har skjedd noe spesielt i mamma uken, en krangel eller misforståelse eller noe i den dur så får jeg en sort samvittighet fordi ikke det har vært helt 100% med meg og at jeg kunne ha gjort tiden bedre for de. Vi har vært skilt to år nå, så det er ikke det at jeg ikke er vant til denne ordningen.

Ungene er kjempeflinke og klarer seg fint, jeg merker på de at de også synest det er leit å bytte hjem annen hver uke, men de takler det veldig bra og jeg er utrolig stolte av hvordan de har håndtert denne skilsmissen.

Men jeg da, den voksne her, moren- jeg har det ganske tøft i dagene etterpå.. Noen flere som har det slik?

Jeg synes at det føles ut som en kjærlighetssorg som blir rippet borti hver gang jeg sender de fra meg, nesten som hjertet brister.

Hadde aldri sett for meg at jeg ikke skulle få være med barna mine hver dag, selv om jeg ser at det er en ganske naiv tanke med alle de samlivsbruddene som er rundt oss.. Jeg har mange venner, familie og kjæreste, så jeg er ikke alene selv om det ofte føles slik når barna er med far..

[Gjest 2Bhonest]

Du må få klipt navlestrengen helt av.

Alternativet er å få så jævlige unger, at man ser frem til den uken de skal bort... he he..

[AnonymBruker]

Har det ikke slik nei. Jeg har veldig krevende unger og sliter med psyken så for meg er det alltid veldig etterlengtet å levere de fra meg. Dessverre. Men jeg hadde nok følt det anderledes dersom jeg ikke var psykisk syk. Husker jo at jeg savnet ungene masse hvis jeg hadde vært bortreist en helg da jeg og eksen enda var sammen. 

Anonymkode: 2845f...f89

[Gyllen]

1 minutt siden, 2Bhonest skrev:

Du må få klipt navlestrengen helt av.

Alternativet er å få så jævlige unger, at man ser frem til den uken de skal bort... he he..

Haha, jævlige kommer de aldri til å bli! 

Kommer aldri til å bli vant med å ikke ha de 100%

[Gyllen]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har det ikke slik nei. Jeg har veldig krevende unger og sliter med psyken så for meg er det alltid veldig etterlengtet å levere de fra meg. Dessverre. Men jeg hadde nok følt det anderledes dersom jeg ikke var psykisk syk. Husker jo at jeg savnet ungene masse hvis jeg hadde vært bortreist en helg da jeg og eksen enda var sammen. 

Anonymkode: 2845f...f89

Har dere delt samvær?

[AnonymBruker]

1 time siden, Gyllen skrev:

Har dere delt samvær?

Ja, det har vi. Eller jeg har den yngste litt mer, men når han blir eldre så skal han også være like mye begge plasser. 

Anonymkode: 2845f...f89

[Mariss@68]

Jeg husker det ble bedre etterhvert, og jeg var flink til å gjøre hyggelige ting når de ikke var hos meg. ❤️

[AnonymBruker]

Hvis dere har SÅ dårlig kommunikasjon og samarbeid - og må kjøre bil for å komme til den andres adresse høres det ikke ut som om 50/50 passer dere som familie!

Er du psykisk syk? 

Hva om far overtar 100% også har du samvær når du er frisk?

Anonymkode: f2ab2...10c

[AnonymBruker]

Jeg savnet barnet når det var hos far.
Men reagerte ikke så voldsomt som deg på det.

Men det er mange faser i livet. Det er en sorg når de blir store også og ikke trenger deg lenger. De flytter ut, begynner på skole langt borte, og du ser dem bare en gang i blant.

Jeg kjenner ofte savnet fra de var små, det føltes som om vi var en hel familie. Nå er ting annerledes, en skillsmisse, nye partnere og voksne barn.
Jeg synes den sorgen og savnet kan være sterkere.
 

Anonymkode: fc06e...0b6

[AnonymBruker]

Nei, kjære deg, ikke hør på de over her!

Det du beskriver er helt normalt, vi mennesker er ulike. Noen av oss trenger langt mer omstillingstid enn andre, ofte så lang omstillingstid at vi ikke rekker å glede oss over endringen før det skjer en ny. Det høres slik ut for deg, du rekker ikke nyte eller glede deg til alenetiden. Og det er ikke rart at du beskriver det som en kjærlighetssorg, for det er det det er.

Jeg synes det er fint at du trekker dette frem for dette er nok en av den skjulte motivasjonen til mennesker som spolerer samvær med den andre forelderen (noe du ikke gjør) og som bør normaliseres og snakkes om  

Anonymkode: f3c36...f74

[mjauritz]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvis dere har SÅ dårlig kommunikasjon og samarbeid - og må kjøre bil for å komme til den andres adresse høres det ikke ut som om 50/50 passer dere som familie!

Er du psykisk syk? 

Hva om far overtar 100% også har du samvær når du er frisk?

Anonymkode: f2ab2...10c

Hva i all verden!

Det er helt vanlig at man noen ganger må kjøre bil for å komme fra mor til far. Alle har ikke mulighet til å bli naboer - dessverre. Du vet jo ikke hvor gamle barna er, og for alt vi vet så er de gamle nok til å sykle 15 min til skolen (evt bli kjørt) hvis det er problemet.

TS virker overhode ikke psykisk syk fordi hun savner barna og blir lei seg for at familien ikke ble som hun trodde. Jeg har selv en liten og tanken på at jeg og far skulle gå fra hverandre og jeg kun skulle han hun halve tiden er knusende. Beklager at jeg sier det, men du virker ikke helt sympatisk. Det er ikke å være psykisk syk å lengte etter barna sine og ønske at situasjonen var annerledes enn hva en er.

Syntes du overdramatiserer hele situasjonen. TS virker i full stand til å ha samvær med barna sine! Savn er ingen sykdom!

[AnonymBruker]

Kan du legge noen hyggelige planer for deg selv når barna er hos far? Enten det er å treffe en venninne eller en massasje eller annet - noe du kan se frem til? Du sier selv at de er veldig slitsomme til tider, og det er jo absolutt noe i å ha egentid.

Anonymkode: 13651...235

[-Missi-]

Først og fremst stor klem til deg tsJeg savner også sønnen min noe voldsomt når han er hos far. Vi har hatt 50/50 siden han var 3 år, han er nå snart 10 og jeg syns fortsatt det er fælt å miste så mye tid sammen. Dagen etter sist overleverings dag satt jeg og hulket en time på do før jeg klarte å gå på skolen den dagen.  Er ikke alle ukene jeg tar det like tungt så klart, klarer stort sett komme meg gjennom det helt fint, men innimellom er det ekstra ille. Det er helt normalt er jo barna våre det kjæreste vi har det er snakk om. For min del var denne gangen ekstra ille fordi sønnen min gråt så sårt på søndag og ikke ville ha pappa uke,som mor blir man veldig sliten av å alltid være så diplomatisk og snakke opp far, når man helst ville hatt barnet selv. For min del går det på at jeg vet han har det bra her, hvordan han har det der er jeg naturlig nok mer usikker på.Vi har svært lite kontakt jeg og  barnefar, har ok kontakt når vi møtes men er ikke slik at jeg kan ringe dit for å høre om sønnen min har det fint.  Prøver alltid å  tenke at han har det bra, men når han har sånne episoder hvor han helst vil være her men jeg må "tvinge" han/motivere han til å dra dit. Det er tøft.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis dere har SÅ dårlig kommunikasjon og samarbeid - og må kjøre bil for å komme til den andres adresse høres det ikke ut som om 50/50 passer dere som familie!

Er du psykisk syk? 

Hva om far overtar 100% også har du samvær når du er frisk?

Anonymkode: f2ab2...10c

Hæ??

 

Anonymkode: 21bc9...2b2

[KG deltager]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis dere har SÅ dårlig kommunikasjon og samarbeid - og må kjøre bil for å komme til den andres adresse høres det ikke ut som om 50/50 passer dere som familie!

Er du psykisk syk? 

Hva om far overtar 100% også har du samvær når du er frisk?

Anonymkode: f2ab2...10c

Hæ??

 

[Gyllen]

Jeg ser at innlegget mitt ser kanskje litt voldsomt ut, men følelser er ofte litt voldsomme..Spesielt når det gjelder barna som er det kjæreste en har   Jeg vet at de har det bra med far, de tenker nok en del på meg siden vi er så nære, men ukene går og vi snakker i tlf om det skulle være noe. 

Jeg er et ressurssterk menneske, med bra jobb og som tidligere nevnt stor omgangskrets så det er ikke slik at jeg murer meg inne etter at jeg har levert barna, det er bare det at noen ganger er det så sårt! Og jeg har et slikt inntrykk fra andre foreldre at det er helt greit å være uten barna og ha voksentid for seg selv. Jeg tenker heller på at jeg "mister" de annenhver uke, men jeg erkjenner jo også at jeg må mobilisere tankene mine litt bedre og tenke at slik ble det nå med oss og å heller gjøre det beste ut av det..

 

Om kommentaren ovenfor om jeg er psykisk syk, den lar jeg  ligge...

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis dere har SÅ dårlig kommunikasjon og samarbeid - og må kjøre bil for å komme til den andres adresse høres det ikke ut som om 50/50 passer dere som familie!

Er du psykisk syk? 

Hva om far overtar 100% også har du samvær når du er frisk?

Anonymkode: f2ab2...10c

Hæ??

 

Anonymkode: 21bc9...2b2

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis dere har SÅ dårlig kommunikasjon og samarbeid - og må kjøre bil for å komme til den andres adresse høres det ikke ut som om 50/50 passer dere som familie!

Er du psykisk syk? 

Hva om far overtar 100% også har du samvær når du er frisk?

Anonymkode: f2ab2...10c

Hæ??

 

Anonymkode: 21bc9...2b2

[KG deltager]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis dere har SÅ dårlig kommunikasjon og samarbeid - og må kjøre bil for å komme til den andres adresse høres det ikke ut som om 50/50 passer dere som familie!

Er du psykisk syk? 

Hva om far overtar 100% også har du samvær når du er frisk?

Anonymkode: f2ab2...10c

Hæ??

 

[KG deltager]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis dere har SÅ dårlig kommunikasjon og samarbeid - og må kjøre bil for å komme til den andres adresse høres det ikke ut som om 50/50 passer dere som familie!

Er du psykisk syk? 

Hva om far overtar 100% også har du samvær når du er frisk?

Anonymkode: f2ab2...10c

Hæ??