Hvem står opp med ungene?

[AnonymBruker]

Vi har en gutt på 2 år og med han to vi opp annen  øhver dag i helgene- noe som fungerte veldig greit. Etter vi fikk nr 2. (2,5 mnd) så blir det mye dårlig stemning om akkurat dette. Evig mas og dårlig stemning. Jeg ser ikke helt hvordan vi skal finne en løsning som passer for begge. Jeg ammer stort sett hver 2 t på natta og bruker gjerne en halv time på å sovne igjen. Så da må jeg egentlig legge meg kl. 9 jeg da hvis jeg skal ha fått en grei mengde søvn..? 

Hvordan fordeling har dere? 

Anonymkode: 65324...377

[AnonymBruker]

Bytter på, annenhver dag i helg. Han i full jobb og jeg hjemme i permisjon. Ammer mye hver natt, men kan sove på dagtid når han er på jobb og eldstemann i barnehagen. Den som står opp med eldstemann o helg, får en liten middagshvil. Aldri krangla om dette, og unne hverandre å få litt søvn når det passer seg sånn. 

Mitt tips er å avklare dagen før hvordan dere skal gjøre det påfølgende morgen, og se om dere kan få til en hvil om ettermiddagen for å kompensere for tapt søvn. Kroppen til deg som ammer er jo i stand til å leve med mindre søvn i en periode, det gjelder nok dessverre ikke for mannen din. 

Anonymkode: 1d49d...264

[Timseh]

Her har mannen det luksus (får vi høre fra andre)! Jeg tar våkennetter og våkner med ungene hver dag. Klarer ikke å sove lengre enn 6 timer per dag, så det er unødvendig at mannen står opp når jeg uansett er våken. Jeg hater å sove og gjør det kun for at jeg "må". Hver dag, hele året, uavhengig om jeg går ut, er på julebord  (drikker bare et par øl, eller et par vinglass, jentekveld eller annet),, så står jeg opp med ungene eller vi står opp sammen. Jeg klarer uansett ikke å sove igjen. 

Jeg vet at andre bytter på det, men hos oss fungerer det veldig godt slik  

 

 

[AnonymBruker]

Her er det oftest mannen som står opp, men jeg vekker han (omtrent) aldri så innen han våkner har babyen stort sett ligget og sparket og turnet på meg i ca. 1 time. Etter mannen står opp forsøker jeg å få sovet litt. Får sjelden sove da, men får i alle fall hvilt litt. Mannen er veldig snill og unner meg søvn siden jeg er mye våken på natt, men jeg bekymrer meg jo for at mannen ikke får nok søvn... Han er ikke så flink til å legge seg tidlig.

Vi har 1 barn, men regner med at det blir noe av det samme dersom vi får to, så lenge jeg ammer på natten (altså at han står opp når eldstemann vekker oss. Han har jo luksusen av å kunne justere søvnmengden ved å legge seg tidligere på kvelden, jeg vekkes uansett maaaaange ganger på natten) 

Når jeg ikke lenger ammer på natten regner jeg med at vi tar annenhver dag. 

Anonymkode: 45b95...f00

[AnonymBruker]

Jeg tar meg av alt så detikke blir dårlig stemning

Anonymkode: a2f55...649

[AnonymBruker]

Vi står opp sammen, vi synes det er hyggelig. Hvis en av oss har vært ute på noe og lagt seg sent, ligger den lengre. Ikke så ofte det skjer.

Anonymkode: 44df5...761

[AnonymBruker]

Mannen trenger mindre søvn enn meg, og dermed blir det til at han tar barnet hver helg.

Jeg får ikke helt sove likevel, men. Når barnet våknet 04.30-06 samt mange ganger kveld/natt konsekvent byttet vi på det.

Anonymkode: 7b96b...02a

[Gjest UhuruPeak]

Synes mannen din bør stå opp. Mest fordi du trenger søvn. 

[Teriyaki]

Da jeg var sammen med faren så tok vi ca annen hver dag. 

[AnonymBruker]

Tok annenhver dag.

Anonymkode: 5002f...eb1

[ViljaH]

Da barna var så små, så tok ofte jeg natt og far morgen. Jeg er B-menneske og han A. I helga ammet jeg siste gang 06:30-07 og far sto opp med barnet 07:30-08. Han ville stått opp i den tiden uansett, jeg var trøtt. Han kunne gjerne ta en dupp på ettermiddag hvis trøtt.

Nå som barna er litt større, bytter vi på uten å avtale så mye. Ca annenhver helgedag vil jeg si. Jeg blir tidligere kveldstrøtt nå med hektiske dager så våkner gjerne 07:30 av meg selv. Barna våkner 07:30-08:30. Mannen er mer sliten av ulike grunner så sover gjerne til 08:30-09. Veldig sjeldent noen voksne sover til 10-11!

[AnonymBruker]

Jeg må meg av ALT med babyen ellers blir det bare gris, rot og hyling og en far som stikker ut av huset mens babyen skriker. Synes det er så flaut at han drar til moren sin og sladrer på meg og sier jeg ikke kan noenting. 

Anonymkode: 0ff91...cca

[AnonymBruker]

Her har vi begge blitt såpass "miljøskadet" etter mange år med barn som våkner i fem-sekstiden at vi våkner tidlig begge to (og er stuptrøtte, særlig jeg. Mannen takler færre timer bedre). Som regel er jeg oppe først, de gangene han står opp for at jeg skal få sove ligger jeg bare og hører på lydene fra stua og får dårlig samvittighet. Freakin' irriterende!

Anonymkode: bb0e9...a66

[AnonymBruker]

Jeg står opp med både 3 åringen og baby på 4 mnd. Jeg står opp med baby også, og 3 åringen som kan våkne flere ganger om natta. Jeg legger som regel begge barna alene også, men noen ganger tar mannen storebror. 

Anonymkode: 3d81a...5aa

[AnonymBruker]

Vi står som regel opp sammen hele familien (to barn, en på nesten 3 og en baby på et par måneder). Hvis babyen sover står vi andre opp og spiser frokost sammen, både i helger og hverdager. Dersom jeg har hatt en forferdelig natt med lite søvn, hender det pappaen prøver å stå opp alene med eldstemann. 

Anonymkode: 9b6bf...372

[Gjest Dorey]

Vi pleier å stå opp sammen, med mindre det er noe spesielt  (at en er syk eller har sovet dårlig). Barna er 1,5 år og 4,5 år.  Før tok vi annenhver dag i helgen, men nå synes vi det er hyggeligst at alle står opp sammen

[Gjest chiki]

På hverdagene står mannen opp med 2 åringen og evt babyen, mens jeg og eldste på 6 år står opp kl7. 

Da har mannen kokt egg og ordnet frokost og vi har en rolig morgen før vi leverer de til kl9.

 

i helgene står som regel mannen opp med de, også spiser vi frokost sammen kl8. 

 

Altså ligger ingen av oss å sover veldig lenge uansett med mindre det er sykdom eller noe spesielt

 

edit:  baby er 5 måneder

Endret 2. oktober 2016 av chiki

[koldbruna]

Jeg som har stått opp med jenta vår i alle år,mye fordi far har hatt nattejobb og sover på dagtid.

Må bare tilpasse seg så går det fint.

[Hennipcp]

Mannen står opp. Han tar morgener, og jeg tar natt/kveld. Dette funker bra for oss, da jeg er b-menneske som ikke synes det er så slitsomt å være oppe sent, og han synes det er ok å stå opp tidlig. Han pleier å mate i 7-8 tiden før han går på jobb. Så legge baby inn igjen til meg, så vi sover sammen til 9-tiden.

Funker greit når vi bare har ett barn, og jeg fortsatt er i permisjon.

[Vera Vinge]

Da jeg nattammet en del, stod mannen opp med barna alle morgener. Dvs. de første månedene med nr. to, sov babyen gjerne lenge om morgenen, så da stod mannen opp med eldstemann mens jeg og baby sov. Etter hvert som baby våknet tidligere, stod mannen opp med begge barna i helgene helt til vi nattavvendte (vi gikk vel rett fra ganske mye nattamming til total avvenning). Etter dette har vi pleid å sove lenger en dag hver i helgene.

Når mor er mye oppe om natta, dvs. når det ammes flere ganger og spesielt når man bruker tid på å sovne igjen, syns jeg det er helt urimelig at mor også skal stå tidlig opp med barna. Far bør klare å sette pris på at han tross alt får sove hele natta (antar jeg?), ikke kun fokusere på at han nå en periode ikke får sove lenge om morgenen en av helgedagene. Belastningene bør jo være noenlunde likt fordelt (selv om jeg likevel syns han kommer bedre ut av det om han får sammenhengende søvn mot å stå opp tidlig).