Venninner som blir borte fordi de får kjæreste

[AnonymBruker]

Dette er bare en utblåsning, og jeg forventer egentlig ingen svar på dette.

Men hvorfor forsvinner venner når de får kjærester? Hvorfor glemmer de alt? Venninnen min har flyttet sammen med kjæresten, og hun tar nesten aldri kontakt lenger. Vi er i tidlig 20-årene, gikk på skole sammen, og jeg savner henne noe helt jævlig. Det er jo ikke bare det at de har flyttet sammen, men jeg har faktisk ikke hatt henne på tomannshånd på nesten et år. Før så delte vi alt, var hverandres støtte og vi hadde en helt utrolig god kjemi. Denne opphørte straks hun ble sammen med denne mannen. Og det synes jeg er utrolig rart! Jeg har hatt store planer lenge om å prøve å få snakket med henne om dette, men siden jeg er en feig kylling så backer jeg ut hver gang. Men jeg har fortsatt ikke gitt opp. Hva skal jeg si? Hvordan kan jeg si det? Er dette mulig å gjøre noe med? Jeg vet at hun fortsatt vil være venninne med meg, men hvorfor gjør hun ikke en innsats? Jeg er veldig ensom, savner en av mine beste venninner så mye. Kan jeg kreve noe? Eller burde jeg bare akseptere at livet hennes ikke er min business lenger? Blir jeg den teite venninna dersom jeg spør om hun kan ta seg tid til meg? 

Det hadde vært veldig lett å bare fase henne ut, hadde det ikke vært for at jeg faktisk er sykt glad i henne

Anonymkode: 7a32f...c91

[AnonymBruker]

Hvem vet? Utrolig vanskelig å miste venner på denne måten. De burde jo vite bedre.

Anonymkode: dd58c...704

[Mellifluous]

Det er dessverre veldig vanlig. Man kan til en viss grad forstå det når forholdet er ferskt, nyforelska og alt det der, men når det vedvarer over lengre tid er det absolutt ikke greit. Sjansen er stor for at hun ikke tenker over hvordan det føles for deg, så send henne en melding og forklar. 

[AnonymBruker]

Selvsagt er det ikke noen du kan kreve av henne. 

 

Du kan derimot fortelle henne at du er såret og føler deg veldig tilsidesatt. Usikker på om jeg ville fortalt henne at du er ensom. Da kan det hende at du senere igjen kommer til å føle at hun kun er med deg av sympati, og ikke av eget ønske. Men jeg tror absolutt du bør kunne fortelle henne at du savner å være med henne på tomannshånd.. Tror likevel du må regne med at mannen hennes blir den som får være hennes betrodde fremover. 

 

Hvilken skole er det dere har gått på sammen? 

 

Det er jo gjerne slik, dessverre, at man forandrer seg gjennom livet. Kanskje spesielt i 20-årene når man skal finne ut hvilken retning voksenlivet ens skal ta, blant annet med tanke på hva man skal studere. 

Anonymkode: 8eee6...e7a

[AnonymBruker]

Rettelse: Selvsagt er det ikke noe du kan kreve av henne.

Anonymkode: 8eee6...e7a

[AnonymBruker]

Jeg tror det kan være fordi de får en kjæreste og den tar over en del for venninner. Snakker jo gjerne masse sammen og deler det meste. Får kanskje det meste sosiale dekt av kjæresten. Har mindre behov for venner. 

Anonymkode: 54c58...486

[Gjest O.G.]

Damer i forhold mye godt droppe single venninner til fordel for venninner i forhold. Derfor man ikke ser for mye til opptatte venninner, utenom når de vil ha tjenester fra en.

[fuglekvitter__]

På ‎01‎.‎10‎.‎2016 den 20.22, AnonymBruker skrev:

Dette er bare en utblåsning, og jeg forventer egentlig ingen svar på dette.

Men hvorfor forsvinner venner når de får kjærester? Hvorfor glemmer de alt? Venninnen min har flyttet sammen med kjæresten, og hun tar nesten aldri kontakt lenger. Vi er i tidlig 20-årene, gikk på skole sammen, og jeg savner henne noe helt jævlig. Det er jo ikke bare det at de har flyttet sammen, men jeg har faktisk ikke hatt henne på tomannshånd på nesten et år. Før så delte vi alt, var hverandres støtte og vi hadde en helt utrolig god kjemi. Denne opphørte straks hun ble sammen med denne mannen. Og det synes jeg er utrolig rart! Jeg har hatt store planer lenge om å prøve å få snakket med henne om dette, men siden jeg er en feig kylling så backer jeg ut hver gang. Men jeg har fortsatt ikke gitt opp. Hva skal jeg si? Hvordan kan jeg si det? Er dette mulig å gjøre noe med? Jeg vet at hun fortsatt vil være venninne med meg, men hvorfor gjør hun ikke en innsats? Jeg er veldig ensom, savner en av mine beste venninner så mye. Kan jeg kreve noe? Eller burde jeg bare akseptere at livet hennes ikke er min business lenger? Blir jeg den teite venninna dersom jeg spør om hun kan ta seg tid til meg? 

Det hadde vært veldig lett å bare fase henne ut, hadde det ikke vært for at jeg faktisk er sykt glad i henne

Anonymkode: 7a32f...c91

I deres alder varer det jo faktisk i nesten tre dager, så jeg ville prøvd å fokusert på lekser, skolen og sett en film og tatt tiden til hjelp.

[Søgni]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror det kan være fordi de får en kjæreste og den tar over en del for venninner. Snakker jo gjerne masse sammen og deler det meste. Får kanskje det meste sosiale dekt av kjæresten. Har mindre behov for venner. 

Anonymkode: 54c58...486

Jeg tror du har rett, samtidig havner jo disse i en knipe hvis og når de blir single igjen, på grunn av at de har forsømt å pleie de andre relasjonene sine. Vennskap må pleies og opprettholdes på samme måte som andre relasjoner, jeg tror mange har innsett dette på den harde måten etter å ha kommet ut av et forhold hvor de har isolert seg fra venner. Plutselig har de en haug bekjente, og kanskje noen vennepar som kanskje ikke helt vet hvor "lojaliteten" ligger når et av parene i gjengen bryter opp.

Synd, synes jeg, at enkelte i forhold velger å droppe vennene sine.

[Hundejente]

Ja, noen jenter er sånn, og jeg har aldri forstått meg på dem. 

 

Opplevde faktisk motsatt med en venninne, da hun hadde kjæreste var hun "fanget" (i et forhold hun ikke trivdes i) og hadde alltid tid til å finne på ting. Da hun ble singel, var det eneste som betydde noe, å pule rundt, og hun tok aldri initiativ til å finne på noe, og kunne aldri når jeg tok initiativ.

 

Hun har kommet litt tilbake igjen, men jeg merker at jeg har mistet litt "gløden", for nå vet jeg liksom hvor jeg har henne. Vet at hun er der for meg når det passer for henne.

[frk91]

Tar du kontakt med henne da? Har opplevd at flere i min omgangskrets sluttet å ta så mye kontakt når jeg fikk kjæreste. Hver gang vi møtes maser de om at jeg må ta mer kontakt, men de tar jo aldri kontakt med meg. Man er da ikke utilgjengelig bare fordi man har en kjæreste. 

[Gjest O.G.]

14 timer siden, frk91 skrev:

Tar du kontakt med henne da? Har opplevd at flere i min omgangskrets sluttet å ta så mye kontakt når jeg fikk kjæreste. Hver gang vi møtes maser de om at jeg må ta mer kontakt, men de tar jo aldri kontakt med meg. Man er da ikke utilgjengelig bare fordi man har en kjæreste. 

Veldig mange er det.

[AnonymBruker]

Jeh har ei sånn venninne. Hun ble slik ikke engang en uke inn i forholdet. Her om dagen så sendte jeg melding og ringte henne, og ville vite om hun kunne møte meg. Hun har fortsatt ikke svart meg. 

Her tror jeg bare vi må være de som er gode venninner. Skjønner at folk kan være forelska og like å tilbringe tid med kjæresten, men ser for meg at slike forhold en dag kommer til å ta slutt. De blir jo avhengig av hverandre. Fra forelskelse til avhengighet... 

Tror vi bare må være der for de når de er klare til å komme tilbake til oss. Har hatt endel slike venninner. Du må bare bestemme deg om denne venninnen er verdt å vente på. 

Tror det gjør oss til gode venninner å vente

Anonymkode: a064f...aed

[AnonymBruker]

Kanskje en kan tenke at venner samlet kan sees som et substitutt for en partner noen drømmer om. En partner som de kan dele alt med og som forstår en fullt og helt. I søken etter det finner en andre mennesker av begge kjønn som dekker flest mulig av behovene en har, bortsett fra kanskje fysisk intimitet. Når en så får en kjæreste tror en først at en har funnet svaret på alt en trenger i ett menneske, fordi en ikke er spesielt rasjonell når en er forelsket.Men etter litt tid når rasjonaliteten vender tilbake månelander folk og innser at kjærester bare er mennesker de og og langt i fra et speil av ens egen sjel som skjønner og forstår og er en herlig all-in-one totalpakke for alt en trenger. Bare delvis, lik venner. Så da tar en opp kontakt med venner igjen og fordeler behovene sine på flere personer på ny. 

Hun kommer tilbake. Men ikke krev det. Det blir det bare bråk av. Akkurat nå tror hun antagelig helt seriøst at hun ikke trenger flere personer. Mange som har brent seg på å innse at det er en tabbe å tro at ett menneske kan gi en alt en trenger for sent og blir stående igjen helt alene etter brudd. 

Anonymkode: 195e3...230

[AnonymBruker]

Da jeg var yngre var jeg en av de som aldri hadde kjæreste, da jeg ble eldre forsto jeg hvorfor jag har faktisk alltid prioritert å henge med venninner. Det ble ikke tid til noen kjæreste sånn som jeg holdt på. Nå som jeg er eldre setter jeg av tid til kjæreste og er fornøyd med det. Jeg har som mål å treffe venninner to ganger i uken og ringer de flere ganger. Det for holde. 

Anonymkode: 41e2f...a61

[Gjest O.G.]

Ikke gjør henne tjenester når hun kommer og ber om dem, og ikke ta henne tilbake.

[AnonymBruker]

På ‎01‎.‎10‎.‎2016 den 20.22, AnonymBruker skrev:

Dette er bare en utblåsning, og jeg forventer egentlig ingen svar på dette.

Men hvorfor forsvinner venner når de får kjærester? Hvorfor glemmer de alt? Venninnen min har flyttet sammen med kjæresten, og hun tar nesten aldri kontakt lenger. Vi er i tidlig 20-årene, gikk på skole sammen, og jeg savner henne noe helt jævlig. Det er jo ikke bare det at de har flyttet sammen, men jeg har faktisk ikke hatt henne på tomannshånd på nesten et år. Før så delte vi alt, var hverandres støtte og vi hadde en helt utrolig god kjemi. Denne opphørte straks hun ble sammen med denne mannen. Og det synes jeg er utrolig rart! Jeg har hatt store planer lenge om å prøve å få snakket med henne om dette, men siden jeg er en feig kylling så backer jeg ut hver gang. Men jeg har fortsatt ikke gitt opp. Hva skal jeg si? Hvordan kan jeg si det? Er dette mulig å gjøre noe med? Jeg vet at hun fortsatt vil være venninne med meg, men hvorfor gjør hun ikke en innsats? Jeg er veldig ensom, savner en av mine beste venninner så mye. Kan jeg kreve noe? Eller burde jeg bare akseptere at livet hennes ikke er min business lenger? Blir jeg den teite venninna dersom jeg spør om hun kan ta seg tid til meg? 

Det hadde vært veldig lett å bare fase henne ut, hadde det ikke vært for at jeg faktisk er sykt glad i henne

Anonymkode: 7a32f...c91

Det som er så synd med det er når de sitter med kjæresten sin og baksnakker, også blir plutselig hun eller han sur også sier de dette videre - ellers blir det slutt også velter det inn gammel krangel. Thanks får du si.

Anonymkode: 4ddfa...78a

[fuglekvitter__]

På ‎05‎.‎10‎.‎2016 den 20.31, frk91 skrev:

Tar du kontakt med henne da? Har opplevd at flere i min omgangskrets sluttet å ta så mye kontakt når jeg fikk kjæreste. Hver gang vi møtes maser de om at jeg må ta mer kontakt, men de tar jo aldri kontakt med meg. Man er da ikke utilgjengelig bare fordi man har en kjæreste. 

Nei ikke sant, men ofte skjer det. Når noen blir sammen med noen da er dem offline og borte i fra samfunnet. Ikke kan dem ha venner og masse må forandres. Man får være sammen med dem man vil, men å sitte der to stykker og aldri sosialisere med noen må være utrolig kjedelig.

Det er ganske spesielt å bli brukt i perioder hvor det passer noen, men med en gang noen får kjæreste da er man liksom ikke bra nok lenger? Da har man tydeligvis vært en venn eller venninne som har vært bra som en god nummer to når ikke andre har vært bra nok. Med andre ord: man er rett og slett ikke bra nok for dem som venn eller venninne.

En annen ting, litt på sidelinjen er jo det at å klare seg litt alene skader vel ikke det heller. Jeg skjønner meg ikke på det jaget etter å ha kjæreste hele tiden. Skal folk ha kjæreste bare for å ha kjæreste?
Jeg unner kjærester alt godt jeg, men jeg skjønner heller ikke hvorfor man ikke kan ha andre venner i tillegg til å ha en kjæreste?

Kjærestene: fedrene våre, og snakker over hodet på folk hele tida. Han vet alt om alt og alle han og hun. Han eller hun er så forståelsesfull må skjønne.... *sliten*

Før trodde jeg dette var litt typisk fjortiss - da tok jeg feil. Ikke glem å følge de nye lovene og reglene til kjæresteparene, da. Det er helt fjernt for oss som har kjent personene lenge å se dem sånn. Dem oppfører seg sjeldent sånn. Det er mye hyggeligere å se dem som seg selv. Da også mtp oppførsel og ikke et helt flunka nytt utseendet. Do what ever.

Endret 7. oktober 2016 av fuglekvitter__

[dillyduzit]

Vi kan jo se på det fra en annen side også. Tenk litt over, hva tenker hun om deg? Sier ikke det er noe galt, men kanskje hun får dekket de behovene hun trenger fra han? 

Jeg kan kun svare for meg selv, men jeg prøve å være aktiv, ta initativ og på, men var sammen med en fyr som holdt meg igjen med jernhånd. Bursdag? Kunne bare glemme. Snakke med folk i klassen (gutter) absolutt ikke! Til slutt ble det at jeg bare stengte meg inne, fikk jo ikke være med på noe og de sluttet å spørre. Ble satt i en evig vond sirkel. 

Så fikk jeg meg en ny kjæreste (samboer i dag). Da åpnet verden seg, fikk snakke med så mange jeg ville, fest? Ingen problem. Han stoler på meg, og det var aldri noe problem å jobbe på en arbeidsplass hvor det kun var menn. Men, da var heller ikke de venninnene jeg hadde ok med det. Da mente de at han var manipulerende. 

Så til poenget; tenk litt over hvordan du opptrer ovenfor hun. Alt jeg gjorde ble feil. Du behøver ikke å spørre henne ut på fest, men kaffe, eller shopping? 

[Shantee]

Jeg kan ikke svare for noen andre, men jeg mistet den nære kontakten med mine venner etter jeg fikk kjæreste. Vi var i langdistanseforhold og jeg måtte prioritere jobbing i helger og alt for å få råd til å reise. Det tok egentlig flere år før alt falt på plass, men jeg har aldri egentlig funnet helt tilbake til mine tidligere venner. Det blir noen møter i året, ellers chatting. Jeg er innerst inne en person som ikke har behov for så mye sosial omgang, men dette blir dekket gjennom jobb og hjemme. Har ganske hektiske dager enda og lite tid til overs. Føler jeg falt litt utenfor i begynnelsen fordi hovedsysselen til mine venner var å feste. Jeg ble alltid mast på om å dra ut hver helg selv om jeg ofte kunne tenkt meg en hjemmekveld. Virker mer sosialt akseptert å være i forhold å sitte hjemme en lørdag, enn 22-25 år og sitte hjemme. Kanskje jeg ikke hadde rette venner??