Ditt livsendringer

[AnonymBruker]

Hva slags liv hadde du og hvordan er det blitt idag?

Bedre, verre eller stabilt oppigjennom utenom intriger, ulykker og katastrofer.

Har ditt liv blitt bedre, verre hvorfor/hvorfor ikke?

Anonymkode: 70aff...0ff

[AnonymBruker]

Jeg hadde et liv med ledende stilling i en jobb jeg stortrivdes i og tjente meget bra. Veien dit hen var litt kronglete, veien har gått til mens jeg gikk den, kan man si, jeg har jobbet hardt, og hatt det økonomisk stridt flere år, men kom meg alså til etterhvert til en god stilling, og den ble da etter flere år springbrettet til en ledende stilling, men ble så kronisk syk, og måtte tre ut av arbeidslivet, og er nå på vei mot ufør. Så det går opp og ned i livet.

Anonymkode: 6f862...39d

[Gjest WeirdAlien]

Som barn drømte jeg om å bli forfatter og skrive dag ut og dag inn. Nå lever jeg som student, alene og litt for ensom for mitt eget beste. Skriver, maler og tegner som jeg alltid har gjort. Veien til å bli en publisert forfatter er lang. Drømmen har ikke blitt mindre med årene, men hvor realistisk det er å bli forfatter over natta har gått inn på meg.

Utenom skole jobber jeg i en bokhandel. Jeg trives der, men merker jeg blir sliten av så mye sosialisering. Lar det ikke gå inn på meg, og viser det heller ikke til noen av kollegaene mine. Vil helst ikke at de skal vite at jeg egentlig er en "rar" person. Vil helst bare gjøre jobben min på jobb så godt jeg bare kan, og ikke blande privatliv og jobb.

Bøker er jo noe jeg alltid har elsket, så det er så og si en ypperlig jobb for meg.

Var veldig lykkelig som barn, men da jeg fylte 11-12 år begynte jeg å gå inn i en liten depresjon. Med årene har det egentlig gått opp og ned. I dag har jeg hatt en mindre god dag. Har følt angst og plagsomme tanker jeg ikke klarer å bli kvitt.

På en annen side hadde jeg en veldig fin dag i går. Sosialiserte litt med en venn av meg. Vi hadde det koselig sammen. Det føles godt å ikke være alene hele tiden.

Endret 1. oktober 2016 av WeirdAlien

[Gjest made4u]

Livet er som å sitte i en bil, årene forsvinner i det fjerne, bilen akslererer og går bare raskere og raskere etter hvert som tiden går, Livet skremmer meg litt i så måte, for der fremme ett sted møter man veggen og alt er over. Hvor langt har man igjen? Selv ønsker jeg meg en fartsbrems, hvorfor er ikke livet utstyrt med en revers?

Prøver å gjøre det beste ut av hver dag, hvor jeg har vært og hvor jeg er på vei har ikke så stor betydning for meg, nuet jeg lever i fargelegger mitt liv på forskjellig vis og det er ikke noe jeg ville gjort annerledes, selv de mørkeste stunder vil jeg ha med meg på veien, de fineste ville ikke hatt samme mening uten, spå hva morgendagen bringer får tiden vise.

[Gjest Zeitgeist]

Jeg hadde et veldig sosialt liv. Var alltid høyt og lavt, og gikk fra et kaffeslabberas til det neste. 

Men så hendte det noe ganske alvorlig. Som en konsekvens av det kom det sanne vesenet til veldig mange av disse bekjentskapene og "vennskapene" frem. Så jeg kuttet de ut - eller rettere sagt lot de renne ut i sanden. Det er noe av det beste jeg har gjort ovenfor mitt eget ve og vel. Et liv uten dramaet til alle andre, uten stadig forstillelse, og betydelig mindre følelse av ensomhet i tosomhet. 
Jeg har ingen illusjoner om at dette sjelelige nybrottsarbeidet på noen måte er ferdig. Men jeg vet at jeg har det bedre med meg selv i dag enn jeg noensinne hadde det i alle årene forut. 

[Gjest Jacklost]

Det er blitt verre, når jeg var ungdom så hadde jeg venner jeg hang med ofte og livet føltes enkelt. Nå som 24 åring så er livet noe piss, jeg har masse forskjellige problemer, jeg har ingen venner, jeg har sosial angst, jeg har rævva selvtillit og selvbilde, jeg har lagt på meg mye, jeg er veldig ensom og deprimert..

[Gjest Nori]

Tråden er ryddet for latterliggjøring.

Nori, mod

[Persephone]

Den beste forandringen jeg har gjort i livet mitt er ikke noe jeg bestemte selv. Da jeg var 8-9 år ble jeg satt på glutenfri diett. Dette er ikke noe jeg promoterer for alle, og snakk med legen din før du gjør noe sånt!  Før dette hadde jeg slitt ekstremt mye sosialt og hadde sterke tvangstanker. Jeg hadde tendenser til autisme. Dette ble bedre og bedre i løpet av mange år, og jeg kan ikke takke ham som anbefalte meg denne dietten (en forsker på området) nok. Det har ikke vært uten mye arbeid fra min side også. Tvangstankene har jeg slitt meg gjennom på egenhånd, og jeg fortalte aldri om dem til noen før jeg var 17. Jeg ønsket ikke hjelp og hadde ikke klart å ta det imot heller. I dag fungerer jeg normalt. Jeg har et sosialt liv og masse gode venner. Tvangstankene er fortsatt tilstede om, men de er på et nivå hvor jeg klarer å håndtere dem godt. Hvis de blir noe verre har jeg planer om å oppsøke hjelp.