Hvordan bli kjent med kollegaer?

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp (litt over 1 måned) startet i ny jobb og jeg trives kjempemye! Eneste problemet er at jeg sliter med å snakke med kollegaene mine. De fleste kollegaene er i 40 årene og jeg selv er 25 år gammel. Det er også en annen person som er et par år yngre enn meg som har begynt å jobbe der, men vi ser ikke så mye til hverandre i skoletiden, men føler jeg kan snakke litt mer med henne enn de eldre kollegaene. Jeg sliter veldig med å snakke med mennesker jeg ikke kjenner og som ikke er på min egen alder. Hva snakker man om med eldre kollegaer som er i 40-50 årene? Jeg føler meg så dum som ikke klarer å snakke ordentlig med mennesker, jeg tenker alltid "hva skal jeg si nå? hva skal jeg si nå?"..  Går mye i ja, og nei, og hehe..  Blir jo ikke bare det, men for det meste.. Dette er så frustrerende! Hva slags sperre er det jeg har?   Har alltid vært sjenert osv og er ikke den personen som snakker høyest. Og jeg bruker tid på å bli kjent med folk og bli komfortabel. Men gud så frustrerende dette er..   I tillegg så har de fleste kollegaene ikke vist så veldig interesse i å bli kjent heller..   Hva snakker man om? Hvordan kan jeg forbedre meg på dette området? Det er så slitsomt å ha det slik.. Blir så frustrert over meg selv. 

Anonymkode: c1db5...015

[AnonymBruker]

snakk om deg selv.. :D

Anonymkode: f7d60...1f5

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

snakk om deg selv.. :D

Anonymkode: f7d60...1f5

Nei det klarer jeg ikke..Å bare begynne å snakke om meg selv helt ut av det blå...

Anonymkode: c1db5...015

[AnonymBruker]

Prøv å legg merke til personene. Hva bruker de å snakke om? Hva får dem til å le? Hva irriterer dem?

Jeg pleier bruke slike ting til å finne ting å snakke om. Merker jeg at noen ser noen type tv-serier, så spør jeg kanskje om de har sett en jeg så i samme sjanger. Ser de mye på NRK? Kanskje de har sett Nobel eller side om side. Eller jeg kan på et vis prøve å vri samtalen inn på ungdomsskolen og nye endringer der dersom jeg vet de har barn i den alderen og sannsynligvis følger med

Det er også lurt å gi av seg selv. Vis hva som interesserer deg, vis hva du er interessert i. Vær genuin og prøv å ikke dømme andre mennesker for bagateller

Jeg begynte å jobbe med damer og menn i 50-årene da jeg var 20-åring, og samtalene gled ganske lett. Man må bare lete etter de tinga man har til felles, og gjøre nytte av den lange arbeidserfaringen de har. Spørre dem om meninger eller råd om du lurer på noe. Bare ikke så mye at de tror du ikke klarer noe selv, selvsagt. Finne ut hvilken humor de har og hvordan snakke med dem

Anonymkode: 90702...825

[AnonymBruker]

Ikke vær redd for personer i 40-50 årene. De er overraskende barnslige og ler av akkurat de samme tingene som unge. Jobber selv på en arbeidsplass hvor folk som regel ikke når toppen av karrieren før de er i denne alderen. Og selv om de er høyt utdannet så går snakken i korridorene om akkurat det samme som 20 år gamle fnisejenter. Altså sex, familie, rykter og kjendiser osv.

Ellers er de som folk flest, elsker å snakke om seg selv, så spør mye og lytt til svarene og gi gjerne uttrykk for at du er imponert.

Anonymkode: 63a31...abd

[AnonymBruker]

Jeg er i femtiårene! TIDLIG i femtiårene, må jeg skynde meg å tilføye... 

Skjønner at du synes gapet kan bli litt stort, men når du blir kjent med folk via jobb er det ikke så viktig etterhvert. Spørs litt på hva slags jobb du har og hvordan man snakker sammen, er det mest i lunsjen eller mens man jobber f eks. 

Jeg liker å snakke om jobben, men det er fordi vi har en jobb som er interessant å diskutere. Ellers ting som skjer i samfunnet, f eks det amerikanske valget eller den norskpakistanske kvinnen som nettopp skrev et godt innlegg om æresbegrep og oppdragelse. Er glad i å snakke om musikk, teater, bøker og film, men ikke så mange på jobb som er opptatt av det da. Ofte går det også i private historier som at f eks en kollega strever med plan- og bygningsetaten, eller at en annen forteller om da han låste seg ute i går og bla bla bla....litt morsomme historier f eks. Reiser og ferier kan være morsomt å snakke om, plutselig finner man ut at en traust kollega har vært ved Titicacasjøen eller Uluru.

Vær blid og hyggelig, og så løsner det nok når du blir mer kjent. 

Anonymkode: 7c8f2...5ab

[Mynona]

Tråden er ryddet for tekniske problemer.

Mynona, mod. 

[AnonymBruker]

Jeg er i femtiårene! TIDLIG i femtiårene, må jeg skynde meg å tilføye... 

Skjønner at du synes gapet kan bli litt stort, men når du blir kjent med folk via jobb er det ikke så viktig etterhvert. Spørs litt på hva slags jobb du har og hvordan man snakker sammen, er det mest i lunsjen eller mens man jobber f eks. 

Jeg liker å snakke om jobben, men det er fordi vi har en jobb som er interessant å diskutere. Ellers ting som skjer i samfunnet, f eks det amerikanske valget eller den norskpakistanske kvinnen som nettopp skrev et godt innlegg om æresbegrep og oppdragelse. Er glad i å snakke om musikk, teater, bøker og film, men ikke så mange på jobb som er opptatt av det da. Ofte går det også i private historier som at f eks en kollega strever med plan- og bygningsetaten, eller at en annen forteller om da han låste seg ute i går og bla bla bla....litt morsomme historier f eks. Reiser og ferier kan være morsomt å snakke om, plutselig finner man ut at en traust kollega har vært ved Titicacasjøen eller Uluru.

Vær blid og hyggelig, og så løsner det nok når du blir mer kjent. 

Anonymkode: 7c8f2...5ab