Hvor ofte er dere sosiale?

[AnonymBruker]

Hvor ofte er dere med venner eller i sosiale situasjoner?

Jeg liker godt å være sosial, og føler på en måte at jeg "higer" etter å finne på noe i helgene. Men så kommer gjerne helgen også kjenner jeg meg sliten. Jeg vil veldig gjerne finne på ting likevel, men jeg prøver jo å finne en god balanse mellom hvile og sosiale settinger. 

Noen ganger føler jeg mange finner på noe med venner hele tiden. Jeg jobber turnus og begynner tidlig på jobb, så etter tidligvaktene så er jeg ofte ganske trøtt. Og når jeg har senvakt så jobber jeg jo, og mine venner jobber tidlig så da går jo de dagene i "vasken" også. 

 

Anonymkode: 55340...6dd

[AnonymBruker]

Aldri sosial.

Anonymkode: fd8cc...a2e

[HerKommerMummi]

Møtes ca en gang hver 14.dag. Men snakker mye i tlf med venner da.

[annebanane]

Forrige uke var jeg med venner og i sosiale settinger man-lør. Det var en supersosial uke i tillegg til jobb og skole hvor det nesten ble for mye. Denne uken har jeg vært med venner iallefall 3 dager, og blir en til. Andre uker blir det 1-2 dager. Det varierer veldig

Endret 30. september 2016 av Moonwalker

[AnonymBruker]

Veldig sjelden, dessverre. Prøver å få truffet venner en gang i måneden, men det lykkes ikke alltid. På en måte er det et savn, samtidig er hverdagen akkurat nå så travel at jeg ikke orker så mye mer.

Satser på at det blir bedre om noen år. Heldigvis er vennene mine i samme fase, eller ekstremt opptatt av jobben sin, så det er ikke sånn at jeg er den eneste som aldri dukker opp!

Anonymkode: 1e6e3...c1c

[Zienna]

Det har vært år i mitt liv hvor det ikke var mye tid til venner.  Familie, hus og hage, og lange dager på jobb gjorde at jeg prioriterte vennene mine bort.  Mens jeg jobbet for fullt++ da barna begynte å bli store, reduserte venninnene mine på arbeidstiden sin. 

I dag er jeg 60+ og har fortsatt stor arbeidsglede.  Så har jeg også barnebarn som jeg er sammen md flere dager i uken. 

Men jeg har skjønt at jeg trenger vennene mine.  Derfor treffer jeg dem minst èn gang i uken, selv om det hender  jeg har mer lyst til å ha det rolig.  Vi går tur sammen, på kafè eller vi går ut for å spise.  Jeg inviteres til dem, og de til meg. 

Alle mine venninner er enten skilt eller enker.  Bare jeg er gift med stor familie rundt meg.  Jeg kjenner meg veldig heldig som har en slik venninnegjeng. 

Derfor - selv om livet er travelt, husk å også ta vare på vennskap.  Det kommer en dag da du trenger dem, og et rikt liv er ikke bare familie, hjem og jobb.  Vi trenger også et sosialt fellesskap med gode venner. 

 

[Gjest MissEhrmann]

Hater å være sosial, derfor lar jeg være så mye som mulig. Det tapper meg bare for energi og gir meg ingenting.

[Gjest MissEhrmann]

42 minutter siden, Zienna skrev:

Det har vært år i mitt liv hvor det ikke var mye tid til venner.  Familie, hus og hage, og lange dager på jobb gjorde at jeg prioriterte vennene mine bort.  Mens jeg jobbet for fullt++ da barna begynte å bli store, reduserte venninnene mine på arbeidstiden sin. 

I dag er jeg 60+ og har fortsatt stor arbeidsglede.  Så har jeg også barnebarn som jeg er sammen md flere dager i uken. 

Men jeg har skjønt at jeg trenger vennene mine.  Derfor treffer jeg dem minst èn gang i uken, selv om det hender  jeg har mer lyst til å ha det rolig.  Vi går tur sammen, på kafè eller vi går ut for å spise.  Jeg inviteres til dem, og de til meg. 

Alle mine venninner er enten skilt eller enker.  Bare jeg er gift med stor familie rundt meg.  Jeg kjenner meg veldig heldig som har en slik venninnegjeng. 

Derfor - selv om livet er travelt, husk å også ta vare på vennskap.  Det kommer en dag da du trenger dem, og et rikt liv er ikke bare familie, hjem og jobb.  Vi trenger også et sosialt fellesskap med gode venner. 

 

Alle trenger ikke sosialt fellesskap og gode venner for å være lykkelige, bare til opplysning. 

[Zienna]

11 minutter siden, Introvertaberta skrev:

Alle trenger ikke sosialt fellesskap og gode venner for å være lykkelige, bare til opplysning. 

Jeg tar den.  Lett å tro at alle er lik en selv. Ble nysgjerrig - hvordan dekker du ditt sosiale behov?

[Gjest MissEhrmann]

Akkurat nå, Zienna skrev:

Jeg tar den.  Lett å tro at alle er lik en selv. Ble nysgjerrig - hvordan dekker du ditt sosiale behov?

Har mann (som er ukependler, hehe!) pluss at jeg har 3 barn hvorav 2 er nesten voksne. De dekker stort sett mitt sosiale behov. Har også 2 søstre.  

I tenårene var jeg supersosial. Var aldri alene, og da mener jeg aldri. Da jeg ble voksen begynte jeg å merke at jeg ikke hadde så lyst til å dra ut, treffe folk ol. og det gjorde at jeg begynte å føle meg utenfor, venneløs osv. Etter noen år innså jeg at det jo var jeg som hadde kuttet kontakten med gamle venner, og at det er helt greit å være som jeg er. Når jeg så godtok det fikk jeg det veldig godt med meg selv. Prøver å være sosial innimellom, men det er sjeldent det gir meg noe. Jeg trives mye bedre i mitt eget selskap. Ingen sladder, drama og smalltalk. 

[AnonymBruker]

Jeg er iallefall sosial hver helg, og kanskje en gang i uken ( utenom helgen) 

Så 2-3 ganger i uken... 

Jeg er gift, men har ikke unger. 

Anonymkode: b8eec...46b

[Zienna]

19 minutter siden, Introvertaberta skrev:

Har mann (som er ukependler, hehe!) pluss at jeg har 3 barn hvorav 2 er nesten voksne. De dekker stort sett mitt sosiale behov. Har også 2 søstre.  

I tenårene var jeg supersosial. Var aldri alene, og da mener jeg aldri. Da jeg ble voksen begynte jeg å merke at jeg ikke hadde så lyst til å dra ut, treffe folk ol. og det gjorde at jeg begynte å føle meg utenfor, venneløs osv. Etter noen år innså jeg at det jo var jeg som hadde kuttet kontakten med gamle venner, og at det er helt greit å være som jeg er. Når jeg så godtok det fikk jeg det veldig godt med meg selv. Prøver å være sosial innimellom, men det er sjeldent det gir meg noe. Jeg trives mye bedre i mitt eget selskap. Ingen sladder, drama og smalltalk. 

Da forstår jeg godt at du har travle dager.  To søstre å snakke med, må være flott!  :)

Drama, sladder osv.  Jeg ser at dette, dessverre, ofte er vennskapsstatus i alder 20-40 år.  Det endrer seg senere, og da lettere å skille klinten fra hveten. 

[AnonymBruker]

13 timer siden, Introvertaberta skrev:

Har mann (som er ukependler, hehe!) pluss at jeg har 3 barn hvorav 2 er nesten voksne. De dekker stort sett mitt sosiale behov. Har også 2 søstre.  

I tenårene var jeg supersosial. Var aldri alene, og da mener jeg aldri. Da jeg ble voksen begynte jeg å merke at jeg ikke hadde så lyst til å dra ut, treffe folk ol. og det gjorde at jeg begynte å føle meg utenfor, venneløs osv. Etter noen år innså jeg at det jo var jeg som hadde kuttet kontakten med gamle venner, og at det er helt greit å være som jeg er. Når jeg så godtok det fikk jeg det veldig godt med meg selv. Prøver å være sosial innimellom, men det er sjeldent det gir meg noe. Jeg trives mye bedre i mitt eget selskap. Ingen sladder, drama og smalltalk. 

Men kjære vene, da har du jo mye sosialt i familien.

Prøver å være sosial innimellom? Du er jo sosial hver helg med mannen din.....det er mer sosialt liv enn mange single har, selv om de møter venner et par ganger i uka.

Anonymkode: 27026...17a

[AnonymBruker]

Jeg får den sosiale dosa mi på jobb, er ofte sliten når jeg kommer hjem siden jeg har vært i samhandling med mennesker hele dagen. På fritiden er jeg kanskje sosial face to face hver 14. dag. Skulle ønske det var oftere, men jeg har ikke så mange venner.

Anonymkode: 94c97...305

[Lill3My]

Jeg jobber som PT, og er dermed sosial i jobbsammenheng. Alt fra 3 - 8 timer hver dag (ofte også i helgene). Når eg da har fri må jeg ærlig innrømme at alenetid er det som oftest frister. (Enten helt alene eller med samboer). Er ikke helt eremitt altså, er med på ting innimellom - men foretrekker da færre folk og rolige ting som turer, spillekveld, sushi o.l over fester og byturer. =) Det er ingenting gale i å være alene så lenge en har venner en kan være med. Selv-valgt alenetid er ikke det samme som ufrivillig ensomhet, og jeg er overbevist om at det er enormt viktig å kunne trives i eget selskap.

[lesehest__]

Jeg har ikke noe fasitsvar på det egentlig. Det varierer.

[AnonymBruker]

1-3 dager i uken alt ettersom hva jeg får tid til. Prioriterer dem så mye som mulig tross samboer og jobb.

Anonymkode: 4ac96...4d5

[Gjest WeirdAlien]

Jeg har et sterkt behov for alenetid, så for meg holder det med cirka én gang hver tredje uke. Det lengste jeg har gått uten å sosialisere var cirka litt over et halvt år. Da var jeg på skolen, men alltid alene og fant aldri på noe med noen. Bare tvungen kommunikasjon mellom meg og eventuelle forelesere/lærere og foreldre fant sted.

Til tross for behovet mitt for å være alene, ble dette tungt for meg, så jeg føler nå heller at det er godt å sosialisere og ha det moro når jeg har energi for det enn å isolere meg på den måten jeg gjorde. Er man først alene er det veldig mye enklere å fullstendig isolere seg og ikke ha kontakt med noen. Jo mer man gjør det, jo mer kanskje lengter man etter det og jo lettere blir det å gjøre det over lang tid.

[ABCkvinne]

Det er jo veldig individuelt hvilket behov man har for å være sosial. Dersom du ikke føler for å være det ofte trenger du det jo ikke. 

Personlig er jeg veldig glad i å være sosial. Er sosial gjennom skole ettersom jeg studerer fulltid, får også sosial kontakt gjennom jobb hvor jeg er ca 2 ganger i uken, uten om det er jeg med venner 5 ganger i uken enten gjennom trening, tur med hund eller på spillkvelder, turer på byn osv, og så er jeg en del med samboeren min. Jeg vet jeg er veldig sosial, men er 24 år så er jo ganske ung og føler at det er nå jeg har tid. I tillegg har jeg mange venner som er minst like sosial som meg så det er jo alltid noe for meg å være med på.

[AnonymBruker]

Det varierer veldig. Men gjennomsnittlig kanskje 1-2 ganger i uka med venner. Har en baby og en samboer så syns egentlig jeg har nok med det. Med annen familie er det ca. 5 ganger i uka. 

Anonymkode: 47fb9...3e8