Difficile3 Skrevet 30. september 2016 #1 Skrevet 30. september 2016 Skal være med på en diskusjon om Islam, og er ikke muslim selv. Jeg skal sitte for å beskytte religionen Islam, og ett av spørsmålene jeg må kunne svare på er; Hvordan er det mulig å oppleve paradiset som et "paradis" dersom ens kjære samtidig kanskje brenner i helvete?". Er det noen muslimer eller ikke-muslimer som kan svare på dette?
AnonymBruker Skrevet 30. september 2016 #2 Skrevet 30. september 2016 Det er jo essensen i fanatisme - religion står over alt, så ens "kjære" er ikke ens kjære lenger om de brenner i helvete (dvs. har gjort noe for å fortjene det). Anonymkode: d0992...742 1
Difficile3 Skrevet 30. september 2016 Forfatter #3 Skrevet 30. september 2016 17 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er jo essensen i fanatisme - religion står over alt, så ens "kjære" er ikke ens kjære lenger om de brenner i helvete (dvs. har gjort noe for å fortjene det). Anonymkode: d0992...742 Så de mener at de fortjener straffen de får, og kan derfor oppleve paradiset som "paradis"?
AnonymBruker Skrevet 30. september 2016 #4 Skrevet 30. september 2016 Paradis handler ikke om å henge med samme folk som de hadde på jorda. I paradis får de 72 jomfruer de kan velge mellom. Anonymkode: 9d427...cf5
Difficile3 Skrevet 30. september 2016 Forfatter #5 Skrevet 30. september 2016 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Paradis handler ikke om å henge med samme folk som de hadde på jorda. I paradis får de 72 jomfruer de kan velge mellom. Anonymkode: 9d427...cf5 Men er det ikke da en egoistisk tankegang om man "driter" i hvordan de du bryr deg om har det, så lenge du selv har det fint?
AnonymBruker Skrevet 30. september 2016 #6 Skrevet 30. september 2016 Interessant spørsmål !! Har ingen gode svar Anonymkode: 4b514...500
charactouy Skrevet 2. oktober 2016 #7 Skrevet 2. oktober 2016 I kristendommens paradis husker man ikke lenger de menneskene man har møtt som ikke kom til paradis. Sorg og savn hører nemlig ikke hjemme der. Kan det være det samme i islam? 2
Virilja Skrevet 3. oktober 2016 #8 Skrevet 3. oktober 2016 På 2.10.2016 den 17.50, charactouy skrev: I kristendommens paradis husker man ikke lenger de menneskene man har møtt som ikke kom til paradis. Sorg og savn hører nemlig ikke hjemme der. Kan det være det samme i islam? Er det sant? Kan jeg spørre hvor du har det fra?
charactouy Skrevet 3. oktober 2016 #9 Skrevet 3. oktober 2016 Akkurat nå, Virilja skrev: Er det sant? Kan jeg spørre hvor du har det fra? Det husker jeg dessverre ikke. Det er bare en bit informasjon som har lagret seg av uviss grunn. Lurer på om det kan ha vært en bok jeg lånte av en kompis som er pinsevenn. (Jeg er sånn som husker masse tilfeldig informasjon, men ikke for alt i verden kan komme på hva jeg hadde til middag i går...)
AnonymBruker Skrevet 3. oktober 2016 #10 Skrevet 3. oktober 2016 4 minutter siden, Virilja skrev: Er det sant? Kan jeg spørre hvor du har det fra? Jeg er ikke spesielt bibelkyndig, men mener også det står et sted at paradis/himmelen er et sted fritt for sorg og savn. Og da er det vel bare en logisk konklusjon at de som er der må ha glemt alle sine kjære som ikke kom gjennom nåløyet. Ellers ville de jo selvsagt sørget over dem og savnet dem. (Dette er et lite forsøk på å kombinere logikk og religion. Det føles litt som å blande olje og vann, kjenner jeg.) Anonymkode: 8c657...c6f 4
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå