Hva gjør man som voksen med foreldre man rett og slett misliker?

[AnonymBruker]

Jeg er nå 25 år og etter å ha bodd selvstendig i flere år og har fått foreldrene mine på avstand ser jeg hvor dårlige foreldre de har vært. De kritiserte utseendet mitt gjennom hele oppveksten, sa at jeg så ut som en hore en periode da jeg var 15 og brukte mye sminke, sa at jeg aldri kom til å bli noe, at jeg bare drømte om å studere men aldri ville klare det, at jeg kastet bort livet mitt. Jeg er utdannet lege fra Norge forresten.

De sa etter at jeg kom inn på studiet at jeg hadde hatt flaks med eksamen men at vi fikk vente og se om jeg klarte å fullføre også. Uansett hva jeg presterte sådde de tvil i meg for det neste som lå rundt svingen. Det skal sies at de selv har et dårlig ekteskap og lite livsgnist. De lever et trist liv hvor de sparer seg til fant, de har god råd men hjalp meg minimalt i studietiden i forhold til hva flere jeg kjenner med mindre godt stilte foreldre gjorde. I tillegg var de kontrollerende, skulle vite hva jeg gjorde, hvilke karakterer jeg fikk men uten at det lå noen omsorg bak, kun et behov for å snoke i livet mitt og et sykelig kontrollbehov. Mest sannsynlig på grunn av manglende eget liv og interesser. Fikk høre at de ville "ha tilbake livet sitt" så jeg måtte flytte men likevel skulle de sende meldinger og kontrollere hva jeg gjorde. Kommentarer om hva jeg spiste, at det så ut som jeg hadde gått opp/ned i vekt var også hyppige. 

Jeg liker dem rett og slett ikke. Jeg hater dem for at de har fått meg til å få et kynisk syn på mennesker, at mennesker generelt leter etter feil og noe å hakke på fremfor å være støttende og empatiske. At jeg ofte velger å holde meg alene fremfor å bli kjent med folk. De har ødelagt selvtilliten min og gjort at jeg tviler på meg selv, selvom andre mener jeg får til mye.

Hva ville dere gjort? Kuttet dem ut for godt? Er det skadelig for meg å ha mye kontakt med dem?

Anonymkode: c3966...df2

[Hjärtat]

Huff, blir helt matt av å høre om hvordan enkelte behandler barna sine. Det er godt du ikke har latt deg knekke helt av alle kommentarene, og at du fullførte studiene og sånn!:-) 

Skjønner at det er vanskelig å vite hva man skal gjøre i en sånn situasjon, for de er tross alt foreldrene dine, og har kanskje noen gode sider som du ikke har fått med her? Uansett så tenker jeg at dersom de tilfører mer negativt enn positivt til livet ditt, hvorfor skal du da bruke tid og energi på dem? 

[I Grosny]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hva ville dere gjort? Kuttet dem ut for godt? Er det skadelig for meg å ha mye kontakt med dem?

Anonymkode: c3966...df2

Du trenger ikke å kutte de helt ut, men hold avstand. Skaff deg ekte gode venner med generøs personlighet og bruk tid med disse. Slike mennesker finnes. Kanskje de også er i flertall??? Jeg lurer på om det kan være lurt å gå til en dyktig psykolog  for å få hjelp til å komme seg inn på ett bedre tankemønsterspor?

[asterix]

Har du noen som helst grunn til ikke å kutte dem ut? Jeg kuttet kontakten med moren min for mange år siden og har aldri angret på det.

[AnonymBruker]

Glad du har et så reflektert syn på saken, spesielt det at du har selv fått et kynisk syn på mennesker. Da har du jo en mulighet til å gjøre noe med det

Anonymkode: b29a1...ea9

[AnonymBruker]

Du er 25 år og utdannet lege??  

Prøv å legg vekk tanken på hvordan foreldrene dine har behandlet deg. Du er voksen nå,  og behøver ikke tilfredsstille deres krav. "Break free! " 

Anonymkode: a4fe4...3d4

[Deron]

Har du prøvd å si akkurat det du skriver her, til dem? Kanskje de ser det på en annen måte/ikke er klar over hva de har drevet med? Har du søsken? Har de samme oppfatning som deg?

Endret 30. september 2016 av Deron

[AnonymBruker]

4 timer siden, asterix skrev:

Har du noen som helst grunn til ikke å kutte dem ut? Jeg kuttet kontakten med moren min for mange år siden og har aldri angret på det.

Fikk hun sjokk eller bare forsvant du uten å fortelle at du kom til å kutte? Har hun prøvd i ettertid å ta kontakt eller beklage eller ser hun ikke selv hva hun har gjort? 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er 25 år og utdannet lege??  

Prøv å legg vekk tanken på hvordan foreldrene dine har behandlet deg. Du er voksen nå,  og behøver ikke tilfredsstille deres krav. "Break free! " 

Anonymkode: a4fe4...3d4

Ble ferdig i vår men har turnus nå så er jo ikke helt ferdig  vanskelig å bryte løs da jeg føler de fortsatt sitter i hodet mitt og kritiserer, noe som er hemmende i hverdagen 

Anonymkode: c3966...df2

[AnonymBruker]

Min far var en sånn person. Alltid noe å hakke på. Om det var klær, sminke, ting jeg interesserte meg for eller vekt. Fikk på et punkt høre (når jeg var rundt 12-13) at hvis jeg ikke slanket meg så ville aldri en mann like meg, fordi menn vil ikke være sammen med feite damer. Vel, han er ikke i livet mitt. Han veit ikke hvor jeg bor eller hva nr mitt er. For meg er han min biologiske far, ikke noe mer. 

Anonymkode: 89ab8...895

[asterix]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fikk hun sjokk eller bare forsvant du uten å fortelle at du kom til å kutte? Har hun prøvd i ettertid å ta kontakt eller beklage eller ser hun ikke selv hva hun har gjort? 

Anonymkode: c3966...df2

Etter den siste telefonsamtalen for mange år siden, hvor jeg fikk nok ringte hun en gang. Mannen min svarte og sa at jeg ikke hadde noe som helst ønske om å snakke med henne pga måten hun hadde oppført seg på i årevis. Aner ikke om hun fikk sjokk, hun var i hvert fall helt uforstående til at hun noen gang hadde gjort noe galt. Hadde ikke noe kontakt med henne etter det før hun lå på det siste og hadde spurt etter meg. Da ga jeg henne en siste sjanse og dro på besøk, men hun påsto da at hun ikke hadde spurt etter meg og ikke hadde noe hun ville si. Så jeg dro igjen. Hun døde en knapp uke seinere. 

Endret 30. september 2016 av asterix