Kjæresten min kritiserer meg hele tiden....

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i snart 4 mnd men har allerede begynt å krangle/diskutere veldig mye synes jeg. Nesten alle gangene handler det om at han blir skuffa/lei seg over at han føler jeg ikke brr meg nok. Han synes jeg ga han mer oppmerhsomhet før. 

Det er ofte småting som feks at han syns jeg ikke spør nok om hvordan han har det (han vil jeg skal spørre hver sag. Mens jeg er ikke helt der. Jeg spør iblant også spør jeg om det ser ut som han er lei seg eller noe). Han synes jeg svaree lite på snap for eksempel. Og går det en hel dag uten at jeg skriver til han er helvetet løs. Dette kan også være mens jeg er på jobb. Han sier han forstår at jeg er opptatt men han forstår jo ikke. For han reagerer jo med skuffelse hver gang. 

Det virker som at han veier ting hele tiden opp mot hverandre. Hvis jeg ikke har sagt eller gjort det samme som  han like mange ganger som han så blir han skuffet og tror det er noe galt og kaller meg careface, likegyldig eller noe lignende. Også begynner vi å diskutere fordi jeg føler meg kvalt. Jeg blir gående rundt og føle jeg må blidgjøre han hele tiden. Tenker noen ganger at oj np må jeg kanskje skrive noe til han før det blir krangel igjen. 

Men altså jeg føler bare jeg er meg selv. Og jeg vil bare slappe av og si og gjøre ting slik jeg alltid har gjort. Jeg har aldri i tidligere forhold fått klager på ting som dette. Og jeg har aldri tidligere kranglet og diskutert og vært så dårlig stemning så ofte som i dette forholdet her. 

Han sliter mded selvtillitten det har han fortalt meg. Men skal det gå utover meg da? Jeg blir så sliten av å gå på tå hele tiden og være redd for å tråkke feil. Skal det være sånn? Han sier han jobber med å slutte å analysere alt jeg sier og ikke sier osv, men det samme skjer jo om og om igjen. Vi har en eller annen diskusjon/krangel pga de samme tingene gang på gang og at det er en gang i uka overdriver jeg ikke. Kranglene handler alltid om noe jeg gjør feil. Og jeg har aldri i hele mitt liv følt meg så kritisert som jeg føler nå . For det er alltid et ellr annet. Og jeg klarer ikke slappe av. Går ofte rundt og tenker når blir det neste,  og at jeg må blidgjøre han 24/7 for at han ikke skal reagere. Blir stressa av alt sammen. 

Og pga hele denne pakka så har jeg u det siste følt at følelsene ikke lenger er helt de samme. Jeg har ikke samme behov for å være med han. En dag eller to uten han er helt okei. Det er faktisk litt godt. Har også lyst til å skru av telefonen iblant men det tør jeg ikke. For da kommer han med små stikk om at jeg er så utilgjengelig og ikke svarer han osv. 

Vi har snakket masse. Men han endrer seg ikke. Han greier det sikkert ikke. Han har sikkert helt annen standard enn meg. Jeg er avslappa og tar lett på ting. Mens han er følsom og lar seg lett vippe av pinnen. 

Hva gjør jeg nå...?

Anonymkode: c64a1...064

[AnonymBruker]

Hvis det ikke hjelper å snakke med han om dette, betrygge han eller at han tar tak i dette så kommer det garantert til å gå mer og mer og mer ut over deg.

Anonymkode: 36600...119

[AnonymBruker]

Lolland.  Finn deg en alfa mann.

Fatter ikke hvordanoe kvinner ender opp med slike.... 

Anonymkode: ff998...9c3

[AnonymBruker]

Kjøp han en stor gave, så kritiserer du han fordi han ikke tenkte på det samme. Da forstår han hvor sutrete og urimelig han er. Eller du kan ha sex med han, fordi det er det eneste menn tenker på nå til dags!

Anonymkode: c0512...723

[KittenOfDoom]

Det høres ut som om du egentlig har litt lyst til å gå? Livet er kort. Hvis dere ikke har det bra sammen, så er det kanskje til det beste for begge to? 

[Solstrålen.]

Dette er etter 4 mnd! Tørr ikke tenke på hvordan han blir når han blir ordentlig varm i trøya i forholdet. Eksen min var sånn etter ca 1 år, vi var sammen i 3. Dette forandret seg aldri. Virker ikke som at din har noe vilje eller motivasjon til å virkelig forandre på dette. Jeg foreslår at du avslutter forholdet mens det ennå er såpass ferskt. Han høres jo veldig ustabil ut. 

[Forundret..]

Huff. Slike forandrer seg ikke..

[AnonymBruker]

Synes dette høres veldig voldsomt ut. Har du fortalt hvordan dette får deg til å føle deg?

Anonymkode: a16ee...066

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Synes dette høres veldig voldsomt ut. Har du fortalt hvordan dette får deg til å føle deg?

Anonymkode: a16ee...066

Ja det har jeg  og vi har lovet å møte hverandre på midten. Jeg skal bli flinkere til å vise at jeg er glsd i han og han skal slutte å analysere så mye og ta seg så nær av småting. Men det skjer jo ingenting. Og hvos jeg sier noe som at jeg føler meg kvalt og overvåket så blir han lei seg og skuffa og det ender med at jeg må si unnskyld. Han snur det liksom over på meg. Og det skjer ganske ofte.

Anonymkode: c64a1...064

[Arabella]

Hva du gjør, TS? Løsningen er enkel, du gjør det slutt med ham. 

[AnonymBruker]

Slike tilfeller forverrer seg bare jo mer trygg vedkommende blir på at du finner deg i oppførselen.

Har du opplevd han i samvær i større folkegrupper? Hvordan takler han alkohol?

Anonymkode: 0cad7...3ba

[AnonymBruker]

Syns jo det ogsåer rart at du ikke svarer han i løpet av en hel dag. Hadde blitt sur og lei meg av det jeg også. 

Anonymkode: c5b3e...e87

[AnonymBruker]

Dette høres ut som eksen min.. følte til slutt jeg ble kvalt av alle følelsene hans. Var så digg å bli kvitt han etter 2 år. 

Anonymkode: 7da8d...75a

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Syns jo det ogsåer rart at du ikke svarer han i løpet av en hel dag. Hadde blitt sur og lei meg av det jeg også. 

Anonymkode: c5b3e...e87

Selv om han har vært på jobb? 

Anonymkode: c64a1...064

[Gjest Vena Cava]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Syns jo det ogsåer rart at du ikke svarer han i løpet av en hel dag. Hadde blitt sur og lei meg av det jeg også. 

Anonymkode: c5b3e...e87

Jeg høres sikkert eldgammel ut nå. Men nå har mobiltelefon og snapchat virkelig tatt helt over forholdene til folk. Hvor ble det av de gode gamle samtalene da? 

Synes folk bryr seg alt for mye om skriving og chatting og tasting og hva man skriver og ikke skriver. Hva med å heller bry seg med ting som foregår i den virkelige verden. Ja, jordkloden. Her vi bor. Ikke i telefonen eller på snapchat. 

Hvis mannen en flink til å vise kjærlighet med kroppspråk og fine ord i virkeligheten lar jeg meg ikke vippe av pinnen for en litt feilskrevet eller ikke-eksisterende chatmelding eller to. Jeg lever ikke for telefonen min. Ærlig talt:p 

Sorry men jeg bare synes det er litt tåpelig. 

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er ofte småting som feks at han syns jeg ikke spør nok om hvordan han har det (han vil jeg skal spørre hver sag. Mens jeg er ikke helt der. Jeg spør iblant også spør jeg om det ser ut som han er lei seg eller noe). Han synes jeg svaree lite på snap for eksempel. Og går det en hel dag uten at jeg skriver til han er helvetet løs. Dette kan også være mens jeg er på jobb. Han sier han forstår at jeg er opptatt men han forstår jo ikke. For han reagerer jo med skuffelse hver gang. 

Det virker som at han veier ting hele tiden opp mot hverandre. Hvis jeg ikke har sagt eller gjort det samme som  han like mange ganger som han så blir han skuffet og tror det er noe galt og kaller meg careface, likegyldig eller noe lignende.

Anonymkode: c64a1...064

Høres litt ut som eksen min. Du nevnte dårlig selvtillit.

Jeg kan ikke si noe om du skal gjøre det slutt eller bli, det er jo opp til deg. Måten dette går ut over deg på er ikke greit! Du skal ikke gå rundt å ha det sånn og du kan ikke endre han, det må han gjøre selv - av egen vilje. Men vil uansett råde deg til å gjøre dette, uansett utfall: (eksen min hadde lignende problematikk)

-Sett deg ned med han rolig og snakk om dårlig selvtillit, avhengighet, avvisning og panikk. Det virker som at han sliter med disse fire tingene og ikke har kontroll på det emosjonelle rundt det, det er en type "feilkobling", frykt og panikk for å ikke være god nok. -Hvis han ikke engang er helt klar over at han sliter mer enn han selv tror, er det nok ganske vanskelig for han å kutte det ut med det samme. Feilkoblinger er ikke alltid så rasjonelle; han trenger mer selvinnsikt i problemet.

Se for deg at du har dårlig magefølelse - du vet hvor vanskelig det er å "roe ned" en slik type magefølelse og trosse den? Man blir ganske farget av det når man har dårlig magefølelse. På samme måte vil nok han lete i alle kroker og hjørner etter å være "føre var", i stedet for fornøyd der han er. Han må jobbe med selvtilliten sin, for på denne måten skyver han folk bort og kveler partnerene sine. Som igjen går rundt og føler at alt de gjør er galt. Du skal kunne slappe mer av i et forhold enn det du gjør nå. Han har tydeligvis en form for avvisning-og seperasjonsangst, frykt for å bli forlatt. Dersom han får følelsen av å bli "forlatt", oversett, "ikke føler seg bra nok", vil panikksystemet kobles inn ved å stoppe produksjonen av endorfiner. 

Jeg husker at jeg hadde dårlig samvittighet hvis jeg var forsinket til bussen og kom forsinket hjem, og min første tanke når jeg kom inn inngangsdøra var å sjekke hvordan han hadde det, om han var lei seg eller skuffet. Ble glad hver gang jeg så at han sov middagslur, trygt, i stedet for å virke lei seg.

Han gjorde ingenting med dette før det var for sent for oss og han ble selvdestruktiv av dette, så jeg vil nok påstå at du bør vurdere hva kjæresten din SELV gjør med dette - for at det ikke skal bli destruktivt for dere begge. Hva med å gi et ultimatum? Han trenger nok hjelp utenfra, av psykolog eller lignende. På grunn av de tingene jeg allerede har nevnt, så er det ikke noe han kan ordne selv over natten.

Anonymkode: eace4...341

[AnonymBruker]

Ps. Du kan jo spørre han om det er noen andre måter du kan "betrygge" han på, som ikke går ut på å føle deg kvelt dagen lang.

Anonymkode: eace4...341

[AnonymBruker]

Høres ut som dere rett og slett er for ulike eller at han føler mer enn deg. Tror ikke noen av dere er lykkelige sammen egentlig. 

Anonymkode: 75f9b...f8e

[Mousj]

Dette er tremånederskrisen. Et velkjent fenomen. Alle mine ungdomsforhold tippet over etter den intense, blinde fasen gikk over, og man begynner å bli kjent. Dersom man ikke er komfortabel med den som trer frem da, så er det greiest å gå videre. Dette er ikke den typen som du skal bli gammel med.

Jeg fant forresten drømmemannen til slutt. Har nå vært sammen i 25 år, han er min beste venn og kjæreste med alle sine styrker, feil og mangler.og det har alltid føltes riktig. Så jeg er sjeleglad for at jeg ikke prøvde videre for lenge med den overfølsomme, den aggressive, den evig livsnytende, eller den vakre, men overfladiske.

Kyss ham farvel og let videre.