Belæring? Ang klær osv

[AnonymBruker]

Jeg er litt irritert på en venninne av meg.
Vi har begge barn på samme alder, men jeg må liksom passe på hvordan jeg ordlegger meg, for om jeg sier noe, så tror hun tydeligvis at jeg ber om råd eller noe..

F.eks. her en dag, så måtte jeg kommentere været, for det har jo vært veldig skiftende nå for tiden, det kan være 10 grader på morgenen, og på formiddagen kanskje 25-30 grader i sola... 

Så jeg kom med en kommentar at en vet nesten ikke hva en skal kle ungene i nå om dagen...

Da kom hun med en belærende kommentar (følte jeg på stemmeleie) 

at det var jo bare å kle lag på lag det, så fikk de heller ta av seg i løpet av dagen.

Eh, duh jeg vet da det... det var mer været jeg siktet til, ikke at jeg trengte råd om hvordan kle på barnet med slike skiftende temperaturer.

Har dere slike bekjente som kommer med råd i tide og utide? Hvordan svare de?
Kan hende hun mente det godt og bare ville komme med et råd, erfaren mor som hun er... men jeg bad altså ikke om råd...

jeg kan ikke spøke om noe eller kommentere noe uten at hun tolker det som om jeg er den dårlige moren som ikke har peiling og hun må belære meg... 

så jeg må hele tiden kun si korrekte ting da, som at barnet alltid legger seg kl 19, og at barnet alltid kler på seg selv, at barnet kun spiser fullkorn osv... eller helst ikke kommentere noe. Vet ikke om dere skjønner, men jeg må liksom passe på ordleggingen... hun forstår tydeligvis ikke når jeg sier ting i en spøkefull tone heller. F.eks. huff hun er ikke alltid så lett å legge... - her hjemme er ikke det noe problem, kan hun svare, i en spydig tone, for her er det masj i seng kl 19 presis, og de sovner i løpet av 20 minutter. Ingen dilldall. Du bør prøve det!

 

Blæh! jeg gjør jo det, sier jeg... men det virker ikke som om hun tror meg. For HUN er jo den perfekte mor, som må belære meg.

Her er ingen rom for å vike fra planen. Hun er veldig sånn "mødrepoliti", alt må gå etter boka.

 

Anonymkode: 6dffe...e8f

[AnonymBruker]

Anonymkode: 20634...e3a

[AnonymBruker]

Men altså... Det er min oppfatning at folk kommer generelt ofte med råd med en gang man forteller om noe/sukker over noe/klager over noe/snakker om hva som helst. Folk klarer ofte ikke bare å lytte, de føler de må prøve å komme med råd for å rette opp i ubehaget.

Anonymkode: 20634...e3a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men altså... Det er min oppfatning at folk kommer generelt ofte med råd med en gang man forteller om noe/sukker over noe/klager over noe/snakker om hva som helst. Folk klarer ofte ikke bare å lytte, de føler de må prøve å komme med råd for å rette opp i ubehaget.

Anonymkode: 20634...e3a

Kan det ikke bare sukke tilbake og være helt enig da, og ønske seg mer stabilt vær de og?
Jeg vet jeg selv har en tendens til å komme med råd i tide og utide... ikke fordi jeg tror jeg vet alt... men jeg vil så gjerne hjelpe så andre slipper å lide liksom...

hehe...

f.eks. om småbarnsliv og kolikk... been there, done that, og jeg fant endelig noe som funka for meg, så hvorfor ikke gi et lite råd, kanskje det hjelper, kanskje ikke? 

Men det var mest tonefallet da... 

nesten en litt sånn spydig "vet du ikke bedre" tone...

Sånn tone har aldri jeg.

Anonymkode: 6dffe...e8f

[AnonymBruker]

Haha! Har en kollega som er sånn. Kanskje litt mannemåte å snakke sammen på, alt du sier er et problem som skal løses. Gjør det vanskelig å lufte ting,  åpne for diskusjon osv, for hun har alltid en løsning klar. Har lært meg å ikke si noe før jeg har tenkt ferdig selv. Kjedelig når man er vant til å samarbeide helt åpent.

Eksempel - si vi jobbet i et bakeri. Jeg sier: - Nå er det mange kunde som klager på bollene våre. En spurte f eks etter sjokoladeboller. Lurer på om vi skal prøve noe nytt..?  Kollega: - Det er da bare å lage rosinboller det! *yi min senere*: Har satt på rosinbolledeig og så setter vi ut plakat om et kvarter!

Mens jeg ville diskutert om vi skulle ha rosinboller...skoleboller....melisboller.... eller hva med muffins?

Åh, irriterende.

Anonymkode: aeb71...964

[AnonymBruker]

Du vet jo egentlig ikke hvordan andre tolker deg, selv om du ikke mener det på en spydig måte så kan jo en følsom sjel tolke det slik. Det er jo problemet med kommunikasjon.

Anonymkode: 7f6e3...504

[AnonymBruker]

Veldig praktisk person som er opptatt av rutiner og hvordan ting "skal være". Har møtt noen av de personlighetstypene, o noen av dem blir litt mildere med alderen, andre fortsetter å være noe rigid. Men man må nesten bare finne en måte å omgås de på om de er i familie eller kollegaer

Anonymkode: c8829...95a

[Blikkboks]

Du er ikkje litt hårsår, då? Veit det kan vere irriterande når ein får råd ein ikkje har bedt om (har ei mor som er veldig god på det😉), men har lært meg at det er hennar måte å kommunisere på. Ho meiner ikkje at eg er ei dårlig mor eller at eg er dum.