9-åringens sosiale liv

[AnonymBruker]

Jeg merker at mange av barna, og deres foreldre i klassen til vår 9-åring er veldig aktive i det å avtale tid med venner etter skolen. Det virker som om noen alltid har med seg klassekamerater hjem, eller er med noen hjem. Jeg er enig i at det er viktig å hjelpe til å etablere vennskap og bidra til det sosiale, men vår 9-åring er en type som trives godt alene. Så han tar veldig sjeldent initiativ til noe selv. Jeg vet at han alltid har noen å leke med på skolen, de har et godt miljø og han trives. Det er nok bare at han kanskje er litt lik meg, som trives i eget selskap og lader opp best alene. Spørsmålet mitt er hvor mye jeg skal pushe på og organisere og foreslå. For jeg avtaler jo med andre foreldre at han kan ta med noen hjem iblant. Og de har det gøy og det er alltid vellykket, men han foreslår det ikke selv. Jeg har inntrykk av at det er en kultur i nabolaget hvor blir sett på som ekstremt viktig at ungene er sosiale hele tiden, og siden jeg selv er mer introvert og trives alene er jeg ikke helt enig i at det skal være det eneste riktige. Men jeg vil heller ikke at 9-åringen skal henge etter i forhold til de andre sosialt. Vanskelig.... 

Anonymkode: 7c87b...306

[Angelheart2]

Min sønn var/er også slik. Nå er han 13 og det er veldig sjelden han har med noen hjem, eller er med kompiser hjem. Men han er absolutt en sosial gutt og har mange gode venner. Han trives godt på skolen og er med på fotball.
I sommer har han imidlertid vært mye sammen med kompisene ute i byen, da de har spilt Pokemon Go sammen, så han har nok vært en del med sosial nå, faktisk.
Jeg ville ikke vært bekymret for sønnen din dersom du ser at han har venner på skolen og at han trives med å være alene. det er rett og slett ikke alle som orker det kjøret å skulle være så voldsomt sosiale hele tiden, men som trives best i eget selskap etter skolen er ferdig.

Datteren min er for øvrig stikk motsatt.... hun er aldri alene etter skoletid. enten er det fullt hus her hjemme eller så er hun hos venninner. Syns begge deler er like greit, jeg, så lenge ungene trives med det selv.