Dere andre som jobber i barnehage eller skole

[AnonymBruker]

Hender dere at et barn eller en elev "treffer" dere litt ekstra, og som dere føler litt ekstra omsorg for? Og som man kanskje vier litt mer oppmerksomhet i friminutter osv..

Det er vel like naturlig å like enkelte barn bedre, like som det er å like enkelte voksne bedre?

Men så er spørsmålet; når blir dette galt? Man skal jo åpenbart la regler gjelde alle, men hvis man blir mindre sint på en elev man liker godt, og behandler en annen elev strengere ved samme regelbrudd, er det vel heller ikke ok?

Jeg har noen elever som sjarmerer meg veldig, og hvis de henger i armene mine eller drar i klærne er det ofte ok. Jeg KAN bli irritert på dem også, men takhøyden er litt høyere. Men hvis andre gjør det, kan jeg fort si  "Nå må dere slutte å henge på meg!" med streng stemme. 

Selv kan jeg føle at dette er uprofesjonelt, men samtidig er det vanskelig å ikke forskjellsbehandle litt. Det vil jo alltid være noen unger som man nesten skulle ønske var ens eget barn.

Hva tenker dere om dette? Og er dette noe dere også kan føle på i jobben?

Anonymkode: 710ff...d39

[Lip]

Hei, jeg arbeider selv i barnehagesektoren. Jeg tenker at det er helt naturlig å ha bedre kjemi med noen barn enn andre, men som profesjonell så er det ditt ansvar å arbeide med å få en bedre relasjon til dem du synes du ikke har så god kjemi med. Det vil si at du kanskje skal tilbringe mer tid med dem, finne på meningsfylte aktiviteter sammen med dem, lek, glede og humor er nøkkel. Men samtidig så tenker jeg at skolesystemet desverre legger lite tilrette for dette, til tross for at dette ville vært av stor betydning for barna der. Men mye kan selvfølgelig gjøres om man legger godviljen til. 

Det er jo flott at du har gjort deg selv bevisst på dette da, fordi da har du mulighet til å gjøre en endring 

Husk også at det å behandle barn rettferdig og tilfredsstillende ikke handler om å behandle alle likt, men å være anerkjennende, ser hvert enkelt individ, og møte det behovet hver enkelt har. Mange ganger kan de barna som frastøter oss mest, være dem som har aller størst behov for gode relasjoner og trygghet. 

Lykke til, det er et stort, men flott ansvar å få jobbe med barn 

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hender dere at et barn eller en elev "treffer" dere litt ekstra, og som dere føler litt ekstra omsorg for? Og som man kanskje vier litt mer oppmerksomhet i friminutter osv..

Det er vel like naturlig å like enkelte barn bedre, like som det er å like enkelte voksne bedre?

Men så er spørsmålet; når blir dette galt? Man skal jo åpenbart la regler gjelde alle, men hvis man blir mindre sint på en elev man liker godt, og behandler en annen elev strengere ved samme regelbrudd, er det vel heller ikke ok?

Jeg har noen elever som sjarmerer meg veldig, og hvis de henger i armene mine eller drar i klærne er det ofte ok. Jeg KAN bli irritert på dem også, men takhøyden er litt høyere. Men hvis andre gjør det, kan jeg fort si  "Nå må dere slutte å henge på meg!" med streng stemme. 

Selv kan jeg føle at dette er uprofesjonelt, men samtidig er det vanskelig å ikke forskjellsbehandle litt. Det vil jo alltid være noen unger som man nesten skulle ønske var ens eget barn.

Hva tenker dere om dette? Og er dette noe dere også kan føle på i jobben?

Anonymkode: 710ff...d39

Husk din plikt til å sende bekymringsmelding til Barnevernet når barn ser ut til å ikke trives.

Anonymkode: 50e31...75c

[AnonymBruker]

Hvordan syns dere rollen som voksen på SFO skal være? Mitt inntrykk er at de aller fleste er opptatt av det administrative; telle opp barn, stryke ut dem som skal hjem, planlegge aktiviteter m.m.

Dette må jo selvsagt gjøres, men kanskje ikke alle som er fagarbeidere/assistenter trenger det. Veldig få er ute i skolegården og ser til at barna har det bra. Jeg er en av de som alltid er ute og omgås barna. Jeg liker å involvere meg i lek, ballspill osv. hvis barna ønsker det. Jeg syns denne delen ved jobben er minst like viktig som det administrative

Det er sikkert nærmere 10 konflikter pr.dag, noen ganger er de litt alvorlige. Jeg er ikke faglært, og syns ikke alltid det er like lett å løse slikt, selv om mye går fint. Selv skulle jeg ønske at flere av de voksne involverte seg litt mer personlig i barna.

Jeg har til og med opplevd at en fagarbeider sa til et barn; "Gå til han og spør, han er nærmest", og snakket om meg, når barnet søkte hjelp til en pågående konflikt med et annet barn. Selv holdt han på å dille med et barn i en klatrevegg. Burde man ikke prioritere konflikter foran lek med barna?

Jeg syns ikke fagarbeidere skal oppføre seg slik. Jeg ble litt paff, men sa ingenting og hjalp barnet med konflikten.

Hvis du jobber på SFO, hvordan tenker du at din rolle er? Det skal jo selvsagt være forskjeller på arbeidsoppgaver hvorvidt man er SFO-leder, fagarbeidere, assistenter, lærlinger eller nav-utplasserte. Ofte er det de to siste kategoriene som blir værende ute med barna og må ta seg av konflikter.

Anonymkode: 710ff...d39