Er andres barn mer slitsomme?

[AnonymBruker]

Jeg har foreløpig ikke egne barn, men er tante til flere og har gode venner med barn. Jeg synes det er veldig kos å leke, spise sammen, ta kveldsstellet osv, men jeg kjenner at jeg er helt utkjørt etterpå! Hvis jeg feks er noen dager hos min søster og passer toåringen i en dag eller to, blir jeg så sliten at jeg er veldig lettet når jeg kan dra hjem til meg selv for å sove ut 😂

Hvordan er det å passe/leke med andres barn for dere? Jeg lurer på om jeg kanskje ikke passer til å blir mor ettersom jeg blir så sliten av dette? Eller oppleves det annerledes med egne barn i eget hjem og egne rutiner? Noe av det som tar på er jo å roe barnet hvis det blir knall og fall eller trassanfall i løpet av dagen, sånt er kanskje enklere med egne barn ettersom man kjenner dem godt og også er den som har laget regler og grenser? Har lyst på egne barn, men vet ikke om jeg har nok energi?

Anonymkode: 457e5...769

[Mallis]

Det er noe helt annet å passe andre sine barn, enn å ha egne!:) 

Når en passer andre sine barn, følger en gjerne deres rutiner osv. Mens med egne barn, er en mye mer avslappet og dere finner rutinene sammen:) 

 

[AnonymBruker]

Andres er mye mer slitsomme. Både fordi jeg liker mine egne så mye bedre og dermed liker mye bedre å være med dem, og fordi jeg/vi setter egne regler og rutiner. Med andres unger følger man gjerne deres rutiner og har ikke så mye man skulle ha sagt. Dessuten gir jeg gjerne litt ekstra hvis jeg er med en niese eller ungenes venner en dag, litt mer oppmerksomhet og underholdning, og finner meg i litt mer uten å være streng, mens til egne er det mer innafor både å irettesette og å i "nå må mamma gjøre.... så nå må dere leke selv".

Anonymkode: 702aa...151

[Gjest Wanda Maximoff]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har foreløpig ikke egne barn, men er tante til flere og har gode venner med barn. Jeg synes det er veldig kos å leke, spise sammen, ta kveldsstellet osv, men jeg kjenner at jeg er helt utkjørt etterpå! Hvis jeg feks er noen dager hos min søster og passer toåringen i en dag eller to, blir jeg så sliten at jeg er veldig lettet når jeg kan dra hjem til meg selv for å sove ut 😂

Hvordan er det å passe/leke med andres barn for dere? Jeg lurer på om jeg kanskje ikke passer til å blir mor ettersom jeg blir så sliten av dette? Eller oppleves det annerledes med egne barn i eget hjem og egne rutiner? Noe av det som tar på er jo å roe barnet hvis det blir knall og fall eller trassanfall i løpet av dagen, sånt er kanskje enklere med egne barn ettersom man kjenner dem godt og også er den som har laget regler og grenser? Har lyst på egne barn, men vet ikke om jeg har nok energi?

Anonymkode: 457e5...769

Altså, ja. Når du har egne barn så er du vant til dem, du bor jo sammen med dem og rutinene er gjerne godt innarbeidet til barnet er to år. Det er jo litt at man gjør ting egentlig uten å tenke over det, mens med andre barn så er man ikke så godt kjent, ikke vant til impulsene osv. 

Endret 27. september 2016 av Wanda Maximoff

[AnonymBruker]

Andres er mer slitsomme. 

Når jeg passer tantebarna mine (2 og 4 år) er jeg alltid "på vakt" når jeg har de, selv om mine barn som er knapt eldre også har vært i samme fase. 

Særlig med yngre barn så handler mye om at jeg ikke kjenner dem og signalene de kjenner godt nok. De er jo tantebarna mine og jeg er jo mye med de, men jeg har et helt annet bånd til mine egne barn som deretter gjør at jeg føler meg mye mer avslappet sammen med de.

Anonymkode: 6b831...269

[AnonymBruker]

Ja, andres er mer slitsomme. Mye pga hvordan man selv er.

Man er mer påpasselig, anstrenger seg gjerne mer...Med egne barn kommer smil, latter naturlig hele tiden. Andres er ikke like søte  

Anonymkode: 35594...e7a

[Biloba]

Du kjenner ditt eget barn ut og inn, så du kan slappe mer av uten å miste kontroll, og du trenger ikke bekymre deg for å være populær hos barnet. Med andres barn anstrenger du deg for å være ekstra hyggelig og morsom, er usikker på om de kan finne på noe som kan gi varig skade på dem selv, og passer hele tiden på at de skal være fornøyde så ikke alt skjærer seg og de bare vil til mamma (som er utenfor rekkevidde). 

Min egen mor taklet fint å ha sin egen gjeng med barn, men kan nå bli nervøs når hun passer kun ett barnebarn

 

[AnonymBruker]

Barn er som fis, man tolererer sine egne, men andres er helt forferdelig.

Anonymkode: c193f...f89

[AnonymBruker]

Jeg synes det varierer en del. Noen barn respekterer oss voksne mer enn hva andre barn gjør. Personlig "kommer jeg også bedre overens med" de barna som ikke er så veldig høyrøstede. Noen andre barn igjen antar jeg kan ha en diagnose (der er det hæla i taket hele døgnet), og når jeg trives best i roligere omgivelser blir det til at jeg liker førstnevnte gruppe barn best personlig, uten at jeg sier noe til de aktuelle barn eller familier om det.

 

 

Nå blir jeg noen ganger sliten av mitt barn også, det skal jeg innrømme. 

 

Men så er det også stor forskjell på alder. Mitt er ute av trassalderen, og er blitt mye mer selvstendig. Det hjelper godt på i forhold til dette med hvor sliten man blir. For min del "hjalp det godt" å komme over bleie-/pottestadiet.

 

Skal kanskje også sies at vi stopper med barn nummer én. Alle behøver ikke å ha mange barn. Men det er mange ulike grunner til at vi stopper ved nr. én da. 

Anonymkode: 7c741...39e

[AnonymBruker]

JA! Andres barn er mer slitsomme. Av og til blir man selvfølgelig slitne av egne barn også, men det kan ikke sammenlignes. Har mye med at du vet akkurat hvilke grenser du har for ditt eget barn, hva som er greit å ikke, og hvilke forventninger man har til oppførsel. Med andres barn må man være litt mer varsom da man ikke vet hvordan de reagerer, hva de er vant til m.m. Jeg har 3 barn (gutter) selv, men kan bli mye mer sliten av 1 annet barn enn mine 3 samlet.

Og jeg var også tante i flere år før jeg fikk egne barn, og ble døsliten av tantebarna mine, selv om jeg elsket dem også. Men jeg lærte også mye som jeg har hatt nytte av når jeg fikk mine barn, bl.a. i forhold til grensesetting.

Anonymkode: 2c9c3...8a0

[Gjest antbug]

Ja, andres barn er langt mer slitsomme enn ens egne  Det vil si, de er vel ikke egentlig det, men egne barn er oppdratt og formet etter foreldrenes personlighet og man er så synkronisert at ting går mye mer av seg selv. Da blir man også mindre sliten av å være sammen med dem. Jeg ble helt pumpa av å være sammen med barn før jeg ble mor og var inne på de samme tankene som deg, men det ble overhodet ikke som jeg fryktet. Bortsett fra babytiden synes jeg ikke det har vært særlig slitsomt. Jeg tror også det at man er vant til å ha ro rundt seg og gjøre ting i eget tempo og ikke pleier å tilbringe mye tid med barn gjør at man opplever det som mer slitsomt. Det blir som når man begynner i ny jobb. I starten er man så sliten at man kollapser når man kommer hjem fordi man bruker så mye krefter på alle små ting man skal huske og lære seg, men etter noen uker har man kommet inn i det og slitenheten forsvinner.

[Vera Vinge]

Jeg syns andres barn er mye mer slitsomme. Og så er de kanskje enda mer slitsomme når man ikke har barn selv, men er vant til å styre sin egen tid og hvile seg når man har mulighet? Jeg tror jeg ville synes det var mindre slitsomt å passe andres barn nå enn før jeg fikk barn selv.

I tillegg skal jeg helt ærlig si at det spiller inn at jeg kan irritere meg mer over andres barn enn egne, og at jeg syns egne barn er søtere og mer sjarmerende enn andres. Og jeg tror det spiller inn for hvor slitsomt jeg syns det er å være sammen med andres vs. egne barn.

[Minlillesky]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har foreløpig ikke egne barn, men er tante til flere og har gode venner med barn. Jeg synes det er veldig kos å leke, spise sammen, ta kveldsstellet osv, men jeg kjenner at jeg er helt utkjørt etterpå! Hvis jeg feks er noen dager hos min søster og passer toåringen i en dag eller to, blir jeg så sliten at jeg er veldig lettet når jeg kan dra hjem til meg selv for å sove ut 😂

Hvordan er det å passe/leke med andres barn for dere? Jeg lurer på om jeg kanskje ikke passer til å blir mor ettersom jeg blir så sliten av dette? Eller oppleves det annerledes med egne barn i eget hjem og egne rutiner? Noe av det som tar på er jo å roe barnet hvis det blir knall og fall eller trassanfall i løpet av dagen, sånt er kanskje enklere med egne barn ettersom man kjenner dem godt og også er den som har laget regler og grenser? Har lyst på egne barn, men vet ikke om jeg har nok energi?

Anonymkode: 457e5...769

Det er noe helt annet å passe andre sine barn altså!  
Jeg er selv mor, til ei jente på 4,5 år. For noen uker siden var min datter hos pappa sin, og jeg var med tantebarnet mitt som blir 2 i år. Da jeg kom hjem var jeg helt utkjørt, helt gåen. Sov i mange timer etter den dagen. Var utrolig koselig og alt det der, men uansett så blir man helt gåen...

Gruer meg litt til min datters første bursdagsselskap i år. Mange barn å passe på...Går nok fint, men jeg kommer til å bli helt ødelagt etter festen. Men morro når det først står på  

Det er ikke så lett å roe ned eget barn hele tiden,selv om man kjenner barnet godt og man har sine rutiner osv. MEn det er lettere med egne barn sånn sett da..

Du får en helt annen energi til ditt eget barn

[AnonymBruker]

Vil tro at du også blir sliten av barnepass fordi du ikke er vant til det daglig.

Anonymkode: ae4d8...304

[AnonymBruker]

Jeg har aldri likt barn, blir helt utslitt av dem. Har 3 tantebarn som er på besøk hos svigers (og dermed oss, bor på gård) av og til - og jeg blir helt uslitt av dem. Klarer bare et par timer sammen med dem før jeg må hvile på sofaen. 

Men jeg elsker mine egne barn! Blir selvsagt sliten av å leke hele dagen, men det går helt fint. Langt i fra like sliten som av andres barn  i tillegg kan jeg be mine barn roe seg ned, bruke innestemme eller leke alene fordi jeg er sliten. Det "kan" jeg ikke med andres barn, og spesielt tantebarna mine er veldig viltre av seg. Mens mine barn er veldig rolige! (Dette er ikke en sånn "mine barn er perfekte"- greie, men både jeg og mannen min er veldig stille og introverte - og det ser ut som barna blir lik på oss. De er 5 og 8 og vil helst, ofte, være alene. Antar tantebarna mine har andre gener). 

Som sagt: heelt annerledes med egne barn  man er vandt til rutinene, og ikke minst kan jeg be dem roe seg ned og være stille hvis det blir for mye. 

Anonymkode: 457fa...d5b