Familie-gjenforening, spørsmål.

[AnonymBruker]

Dersom ett barn / ungdom fra for eksempel Midtøsten eller Afrika, søker om oppholdstillatelse i Norge - og får innvilget dette. Deretter søker foreldre og søsken til denne personen om familie-gjenforening - slik at heile familien kommer til Norge. Finnes det noen grense for hvor mange personer som kan få innvilget familie-gjenforening gjennom en person? Gjelder ein slik forening bare for søsken og foreldre? Eller kan blant annet onkler og tanter, søskenbarn, besteforeldre og så videre få familie-gjenforening de også?

Blir det gjennomført noen DNA-tester eller lignende, for å fastslå hvorvidt alle sammen faktisk er i slekt?
Eller går norske myndigheter ut ifra at alle sammen snakker sant, om at de er i familie med hverandre?

Anonymkode: 80c30...f6f

[AnonymBruker]

De går ut i fra at de snakker sant, norske myndigheter er veldig naive. Og jeg tror ikke det er noen grenser.

Anonymkode: 65a78...de8

[AnonymBruker]

Generelle vilkår

Familiemedlemmet i Norge (referansepersonen) som søkeren ønsker å gjenforenes med, må være norsk eller nordisk statsborger eller ha en oppholdstillatelse som danner grunnlag for familieinnvandring (jf. utlendingsloven § 40 første ledd og henvisninger til denne fra §§ 41 flg.).

De som i følge utlendingsloven har rett til tillatelse for familieinnvandring, forutsatt at de øvrige vilkårene er oppfylt, er bl.a. ektefelle, samboer der partene har bodd sammen i 2 år eller har felles barn, mindreårig barn og i visse tilfelle forelder/foreldre (jf. lovens kap. 6).

Enkelte andre familiemedlemmer kan få, men har ikke rett til, tillatelse for familieinnvandring. Dette gjelder bl.a. person som skal inngå ekteskap med en som er bosatt i Norge (forlovede), samboere som venter barn, fosterbarn, helsøsken uten omsorgsperson i hjemlandet og i enkelte tilfeller barn over 18 år (jf. lovens §§ 41, 48 og 49 siste ledd jf. forskriftens kapittel 9).

Når sterke menneskelige hensyn taler for det kan tillatelse for familieinnvandring også gis til person som ikke faller inn under de to ovennevnte hovedkategoriene (jf. lovens § 49 første ledd). Bestemmelsen er ment som en snever unntaksbestemmelse. Om tillatelse skal gis i medhold av denne bestemmelsen vurderes konkret i hver enkelt sak. Det må i utgangspunktet foreligge helt spesielle og tungtveiende individuelle omstendigheter som med styrke taler for at tillatelse for familieinnvandring innvilges. I avveiningen må det også ses hen til likebehandling, hvilken betydning et vedtak kan få for andre saker, samt innvandringsregulerende hensyn (jf. lovens § 49 annet ledd).

Oppholdstillatelse i inntil ni måneder kan gis til forelder/foreldre som skal besøke herboende barn. Det er en forutsetning at herboende fyller kravene til hovedperson ved familieinnvandring (jf. lovens § 40 første ledd). Videre er det et vilkår at forelderen/foreldrene må returnere til hjemlandet ved tillatelsens utløp (jf. lovens § 47). 

Tillatelse kan nektes dersom referansepersonen etter forespørsel ikke samtykker i at søkeren gis tillatelse, eller dersom det er sannsynlig at ekteskapet er inngått mot en av partenes vilje (jf. lovens § 51 annet ledd).

Oppholdstillatelse til ektefelle kan også nektes dersom det fremstår som mest sannsynlig at hovedformålet med inngåelsen av ekteskapet har vært å etablere et grunnlag for opphold i riket for søkeren (jf. lovens § 40 fjerde ledd). Videre kan oppholdstillatelse til ektefelle og forlovede nektes dersom det er mest sannsynlig at søkeren eller dennes særkullsbarn vil bli mishandlet eller grovt utnyttet (jf. lovens § 40 femte ledd). Dersom referansepersonen tidligere har vært gift med en annen, og det fremstår som mest sannsynlig at de tidligere ektefellene akter å fortsette samlivet, kan oppholdstillatelse nektes (jf. lovens § 40 siste ledd).

I henhold til lovens § 56 og forskriftens § 10-5 kan oppholdstillatelse til ektefelle og samboer i enkelte tilfelle ikke gis før referansepersonen har vendt tilbake til Norge og har vært til intervju hos utlendingsmyndighetene.

Som hovedregel gjelder det et krav om at søkeren er sikret tilstrekkelig underhold (midler til forsørgelse) for den perioden søknaden gjelder. Underholdskravet og unntak fra dette er regulert i lovens § 58 og forskriftens §§ 10-8 til 10-11. I saker etter lovens §§ 46-49 og forskriftens kapittel 9 er det i tillegg et krav om bolig (jf. forskriftens § 10-12 fjerde ledd). For søknader som er fremmet etter 1.1.2010 som gjelder familieetablering er det også et vilkår at referansepersonen har arbeidet eller tatt utdanning i Norge i fire år i visse saker som omfatter ektefeller, samboere eller forloveder (jf lovens § 40a).

På nærmere vilkår gjøres det unntak fra underholdskravet bl.a. der søkeren er ektefelle, samboer eller barn av referanseperson som har oppholdstillatelse som flyktning (lovens § 28). For ektefeller kreves at ekteskapet ble inngått før referansepersonen reiste inn i Norge. Unntak fra underholdskravet krever at søknaden om familieinnvandring fremsettes innen ett år etter at referansepersonen fikk oppholdstillatelse i Norge.

I tillegg er det en forutsetning at identiteten er dokumentert (jf. bl.a. lovens § 83 annet ledd, jf. forskriftens § 17-7).

Fornyelse og tilbakekall

For at en tillatelse skal bli fornyet, må i utgangspunktet grunnlaget for den fortsatt være til stede. For eksempel kreves det for ektefeller at ekteskapet består, at ektefellene fortsatt bor sammen og at ekteskapet er reelt (jf. lovens § 61 første ledd).

En tillatelse kan tilbakekalles dersom grunnlaget for den opphører i den perioden tillatelsen er gitt for, f. eks dersom ekteskapet opphører før tillatelse utløper (jf. lovens § 63). En tillatelse kan også tilbakekalles dersom den er gitt på bakgrunn av uriktige opplysninger eller det følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler. Det skal foretas en forholdsmessighetsvurdering. Før et eventuelt tilbakekall skal klageren forhåndsvarsles og gis anledning til å uttale seg.

Fortsatt oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag

En utlending som har oppholdstillatelse som ektefelle eller samboer etter lovens §§ 40 eller 41, skal etter søknad gis ny oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag dersom a) samlivet er opphørt på grunn av referansepersonens død, med mindre særlige grunner taler imot det, eller b) samlivet er opphørt, og det er grunn til å anta at utlendingen eller eventuelle barn har blitt mishandlet i samlivsforholdet (jf. lovens § 53 første ledd). For mer informasjon, se UDIs nettsider.

Ny oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag kan etter søknad også gis til en utlending som har oppholdstillatelse etter §§ 40 eller 41, dersom utlendingen som følge av samlivsbruddet vil få urimelige vanskeligheter i hjemlandet grunnet de sosiale og kulturelle forholdene der.
(jf. lovens § 53 annet ledd).

Anonymkode: 77f80...3ef