Hva slags økonomiske rettigheter?skal gå i fra hverandre.

[Gjest Anonymous]

Jeg er midt i et brudd og nå bekymrer jeg meg for det økonomiske aspektet.

Jeg er student og vi tenkte vi skulle dele 50/50 på omsorgen for barnet vårt.

Jeg aner ikke hvilke rettigheter jeg har, om jeg f.eks kan få overgangstøtte så lenge vi skal dele 50/50, om jeg kan få støtte til utdannelse så lenge den allerede er påbegynt etc.

Jeg skal dra til trygdekontoret etterhvert når dette er mer endelig, men for nå lurer jeg bare på om det er noen som har vært i denne situasjonen selv som kan komme med råd?

[Gjest Far til 2]

Jeg er midt i et brudd og nå bekymrer jeg meg for det økonomiske aspektet.

Jeg er student og vi tenkte vi skulle dele 50/50 på omsorgen for barnet vårt.

Jeg aner ikke hvilke rettigheter jeg har, om jeg f.eks kan få overgangstøtte så lenge vi skal dele 50/50, om jeg kan få støtte til utdannelse så lenge den allerede er påbegynt etc.

Jeg skal dra til trygdekontoret etterhvert når dette er mer endelig, men for nå lurer jeg bare på om det er noen som har vært i denne situasjonen selv som kan komme med råd?

Forhør deg hos Foreningen 2 Foreldre (http://www.f2f.no).

Det er en organisasjon som arbeider for at barn skal ha rett til begge foreldrene etter samlivsbrudd, gjerne med felles omsorg (felles omsorg behøver foresten ikke være nøyaktig 50/50 fordeling).

Jeg tror det er flere i foreningen som praktiserer felles omsorg i dag (selv om hovedmengden er foreldre som ønsker en slik ordning, men ikke får det til fordi samværsforelder eller bostedsforelder trener det).

Far til 2

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Hvis dere skal ha delt bosted for ungen (som er det det i realiteten er snakk om) så har du/dere følgende rettigheter:

- en ekstra barnetrygd (som dere deler på, dvs. får annethvert år)

- skatteklasse 2 (også annethvert år)

- den som tjener mest betaler ant noe bidrag til den andre.

Overgangsstønad samt evt. støtte til barnepass faller bort. Er du under utdannelse får du vel studielån? Såvidt jeg vet er det da også noe ekstra i forsørgertillegg.

Uansett - snakk med trygdekontoret, de skal vite hvordan ting er.

Tenk på barnet - det er ikke sikkert det er like enkelt å dele et barn likt mellom dere voksne som det er å dele inventaret....

[Gjest Anonymous]

Når faller overgangstønaden og støtte til barnepass etc bort?

Og kan man som sagt få støtte til utdanning fordi om man allerede er i utdannelse?

Bekymret for at ting ikke skal gå rundt jeg nå

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Overgansstønad og stønad til barnetilsyn er stønader til enslig forsørger. Ingen av foreldrene regnes som enslig forsørger dersom barnet har delt bosted - ergo faller disse stønadene bort.

Men igjen - dette skal trygdekontoret ha informasjon om, så du/dere burde absolutt snakke med dem.

[Marpessa]

Se på denne linken :

http://www.dinside.no/php/art.php?id=109390

[Gjest Anonymous]

I linken over som Marpessa har gitt finnes det en god del informasjon.

Desverre fremelsker myndighetene fortsatt løsninger som skaper konflikter mellom foreldrene. I hovedsak ved å gi økonomiske fordeler eller skjevdeling av "makten" etter et samlivsbrudd.

Om dere klarer å prioritere barnets behov for to likeverdige foreldre vil dere se at mulig konfliktnivå vil bli mer eler mindre borte. I motsatt fall kan det ende med at bostedsforelder eller samværsforelder flytter og dermed skaper et stort savn hos barnet. Altfor ofte skapes det også sosiale problemer når skjevdelingen medfører konflikter, gjerne kombinert med flytting.

Jeg har stor forståelse for valget om felles omsorg ettersom det viser vilje til å sette fokus på barnet. Og det er stadig flere som velger løsningen dere vurderer.

Selv opplevde jeg felles omsorg som barn, og har BARE positive erfaringer. Ikke minst når jeg ser hvilke konflikter foreldrene til mine venner hadde, som også opplevde samlivsbrudd men som valgte tradisjonelle, konfliktskapende løsninger.

Fortsatt er det desverre fedre som velger å fjerne seg fra barnet, omsorgen og ansvaret ved å ha barn. Og fortsatt er det mødre som fjerner barnet og skaper savn og manglende forståelse for barnets behov. Begge deler skaper konflikter der minst en av foreldrene ønsker å ivareta barnet.

Jeg håper dere lykkes med å finne en mulig løsning som gir nødvendig økonomisk grunnlag for at du fortsatt kan studere for senere å opparbeide nødvendig inntekt. Løsningen vil som en tilleggs gode også gi deg mer personlig fritid.

Lykke til.

Far til 2

[Gjest *Fiona*]

Bla bla. Du fornekter deg ikke, Far til 2. Hun ba ikke om din eviggnagende moralisering over temaet, hun spurte kort og greit om det økonomiske. La det være hennes privatsak hvordan de ordner seg.

Overgangsstønad i inntil tre år, du må være student eller arbeidssøker. Barnetilsyn får du til nødvendig tilsyn av barn, 64% av utgiften kan du få dekket.

Husk at den tiden du har rett til overgangsstønad er uavhengig av om du har 100% eller mindre - slik at, litt avhengig av andre økonomiske ting, vil det lønne seg å enten ha 100% eller ingenting - i tilfelle du blir arbeidsledig en periode og trenger stønad da, eller så står du på bar bakke, særlig etter de nye, latterlige bidragsreglene.

Avhengig av hvor langt fra hverandre dere vil bo, er det flere momenter inne i bildet. Og om ingen, en eller begge har ny partner osv. Men som nevnt her har Din Side en del om dette.

[Marpessa]

Til Fiona.

Hva mener du med at de nye bidragsreglene er latterlige?? :klø:

[Gjest *Fiona*]

At uansett hvilke fine ord man velger å bruke for å få dem til å høres bra ut, så er det mange som har fått det ganske mye verre. Det finnes enslige foreldre (av begge kjønn) som er det av gode grunner, og da sitter man i suppa.

Glem det, jeg vil ikke gjøre trådstarters tråd til enda en utartet tråd om penger og samvær.

[Gjest Far til 2]

...

Glem det, jeg vil ikke gjøre trådstarters tråd til enda en utartet tråd om penger og samvær.

Det er viktig å se litt lenger enn de første tusenlappene om det er mulig for de involverte.

Jeg har stor forståelse for ønsket om å praktisere felles omsorg. Og synes det er synd på barnet (og foreldrene) om dette ikke lar seg gjennomføre pga økonomiske årsaker de første 2-3 årene.

En tradisjonell løsning vil sansynligvis skape massevis av konflikter og krig som aldri vil kunne rettes opp igjen om begge foreldrene ønsker å ta del i ansvaret ved å ha barn.

Men du har rett i at hun ikke spurte om konsekvenser. Sansynligvis er hun langt mer forutseende enn mange andre foreldre som opplever samlivsbrudd. Ihvertfall iforhold til mange av som tidligere slett ikke vurderte fremtiden utover neste lønningspose eller barnets ønsker.

Far til 2

[Gjest gjesta]

Nå må du gi deg med dine problemstillinger om at alt annet enn delt omsorg er/eller skaper en problemstilling, Far til 2.

Verdens svar på fred er da ikke delt omsorg :-?

Far til 2 skriver:

"Jeg har stor forståelse for ønsket om å praktisere felles omsorg. Og synes det er synd på barnet (og foreldrene) om dette ikke lar seg gjennomføre pga økonomiske årsaker de første 2-3 årene. "

Svar:

Du overdramatiserer. En kan fint gå inn på 60/40 deling, derav en foreldre være omsorgshavende og med litt fleksibilitet i tillegg.......... problemet løst. Ting lar seg ordne. Det er heller ikke gitt at en slik fordeling 60/40 eller 50/50 passer barnet - akkurat som om "vanlig samvær" heller ikke passer andre barn. Det fins ikke en mal som passer alle.

Far til 2 skriver:

"En tradisjonell løsning vil sansynligvis skape massevis av konflikter og krig som aldri vil kunne rettes opp igjen om begge foreldrene ønsker å ta del i ansvaret ved å ha barn. "

Svar:

Det er ingen gitt at en delt løsning vil være en måte og unngå konflikter. Konflikter ved delt omsorg vil jeg tro vil skade barnet mer enn ved en annen løsning. En kan ikke generalisere at alle andre løsninger vil skape massevis av konflikter og krig som aldri vil rettes opp igjen. Men jeg har også sett at du ved en anledning skrev at det er mange som skriver under på samværsavtaler og som ikke er enige i avtalen og derav skaper konflikter.......... vel, Far til 2, vi er vel voksne og foreldre og må stå for våre valg i livet..... Da virker det som en ansvarsfraskrivelse og ha den holdningen. Er du voksen og inngår en avtale - så forhold deg til den og ikke furt over hva du har skrevet under og skap problemer ut av det.

[Gjest gjesta]

Nå må du gi deg med dine problemstillinger om at alt annet enn delt omsorg er/eller skaper en problemstilling, Far til 2.

Verdens svar på fred er da ikke delt omsorg :-?

Far til 2 skriver:

"Jeg har stor forståelse for ønsket om å praktisere felles omsorg. Og synes det er synd på barnet (og foreldrene) om dette ikke lar seg gjennomføre pga økonomiske årsaker de første 2-3 årene. "

Svar:

Du overdramatiserer. En kan fint gå inn på 60/40 deling, derav en foreldre være omsorgshavende og med litt fleksibilitet i tillegg.......... problemet løst. Ting lar seg ordne. Det er heller ikke gitt at en slik fordeling 60/40 eller 50/50 passer barnet - akkurat som om "vanlig samvær" heller ikke passer andre barn. Det fins ikke en mal som passer alle.

Far til 2 skriver:

"En tradisjonell løsning vil sansynligvis skape massevis av konflikter og krig som aldri vil kunne rettes opp igjen om begge foreldrene ønsker å ta del i ansvaret ved å ha barn. "

Svar:

Det er ingen gitt at en delt løsning vil være en måte og unngå konflikter. Konflikter ved delt omsorg vil jeg tro vil skade barnet mer enn ved en annen løsning. En kan ikke generalisere at alle andre løsninger vil skape massevis av konflikter og krig som aldri vil rettes opp igjen. Men jeg har også sett at du ved en anledning skrev at det er mange som skriver under på samværsavtaler og som ikke er enige i avtalen og derav skaper konflikter.......... vel, Far til 2, vi er vel voksne og foreldre og må stå for våre valg i livet..... Da virker det som en ansvarsfraskrivelse og ha den holdningen. Er du voksen og inngår en avtale - så forhold deg til den og ikke furt over hva du har skrevet under og skap problemer ut av det.

[Gjest tja]

Nå må du gi deg med dine problemstillinger om at alt annet enn delt omsorg er/eller skaper en problemstilling, Far til 2.

Verdens svar på fred er da ikke delt omsorg :-?

Far til 2 skriver:

"Jeg har stor forståelse for ønsket om å praktisere felles omsorg. Og synes det er synd på barnet (og foreldrene) om dette ikke lar seg gjennomføre pga økonomiske årsaker de første 2-3 årene. "

Svar:

Du overdramatiserer. En kan fint gå inn på 60/40 deling, derav en foreldre være omsorgshavende og med litt fleksibilitet i tillegg.......... problemet løst. Ting lar seg ordne. Det er heller ikke gitt at en slik fordeling 60/40 eller 50/50 passer barnet - akkurat som om "vanlig samvær" heller ikke passer andre barn. Det fins ikke en mal som passer alle.

Far til 2 skriver:

"En tradisjonell løsning vil sansynligvis skape massevis av konflikter og krig som aldri vil kunne rettes opp igjen om begge foreldrene ønsker å ta del i ansvaret ved å ha barn. "

Svar:

Det er ingen gitt at en delt løsning vil være en måte og unngå konflikter. Konflikter ved delt omsorg vil jeg tro vil skade barnet mer enn ved en annen løsning. En kan ikke generalisere at alle andre løsninger vil skape massevis av konflikter og krig som aldri vil rettes opp igjen. Men jeg har også sett at du ved en anledning skrev at det er mange som skriver under på samværsavtaler og som ikke er enige i avtalen og derav skaper konflikter.......... vel, Far til 2, vi er vel voksne og foreldre og må stå for våre valg i livet..... Da virker det som en ansvarsfraskrivelse og ha den holdningen. Er du voksen og inngår en avtale - så forhold deg til den og ikke furt over hva du har skrevet under og skap problemer ut av det.

[Gjest ledig navn]

Nå må du gi deg med dine problemstillinger om at alt annet enn delt omsorg er/eller skaper en problemstilling, Far til 2.

Verdens svar på fred er da ikke delt omsorg :-?

Far til 2 skriver:

"Jeg har stor forståelse for ønsket om å praktisere felles omsorg. Og synes det er synd på barnet (og foreldrene) om dette ikke lar seg gjennomføre pga økonomiske årsaker de første 2-3 årene. "

Svar:

Du overdramatiserer. En kan fint gå inn på 60/40 deling, derav en foreldre være omsorgshavende og med litt fleksibilitet i tillegg.......... problemet løst. Ting lar seg ordne. Det er heller ikke gitt at en slik fordeling 60/40 eller 50/50 passer barnet - akkurat som om "vanlig samvær" heller ikke passer andre barn. Det fins ikke en mal som passer alle.

Far til 2 skriver:

"En tradisjonell løsning vil sansynligvis skape massevis av konflikter og krig som aldri vil kunne rettes opp igjen om begge foreldrene ønsker å ta del i ansvaret ved å ha barn. "

Svar:

Det er ingen gitt at en delt løsning vil være en måte og unngå konflikter. Konflikter ved delt omsorg vil jeg tro vil skade barnet mer enn ved en annen løsning. En kan ikke generalisere at alle andre løsninger vil skape massevis av konflikter og krig som aldri vil rettes opp igjen. Men jeg har også sett at du ved en anledning skrev at det er mange som skriver under på samværsavtaler og som ikke er enige i avtalen og derav skaper konflikter.......... vel, Far til 2, vi er vel voksne og foreldre og må stå for våre valg i livet..... Da virker det som en ansvarsfraskrivelse og ha den holdningen. Er du voksen og inngår en avtale - så forhold deg til den og ikke furt over hva du har skrevet under og skap problemer ut av det.

[Gjest gjesta/ledignavn]

Her prøvde jeg nok litt for mye og litt for fort :oops:

[Gjest Anonymous]

Til siste gjest og: takk

Til far til 2, en ting jeg er helt sikker på, er om en av oss og da f.eks jeg kommer til å slite veldig økonomisk, da vil det ihvertfall være grobunn for krangling, misnøye og uenigheter!

Selvfølgelig velger man ikke penger fremfor barnets ve og vel, men faktum er at man må sikre seg såpass økonomisk at det går rundt.

Jeg vet ihvertfall at i vår situasjon vil dette bli en stor ekstra belastning om vi ikke har nok penger til å 'overleve'.

Dette må bli en avveing mellom alle aspekter.

Men vår plan er så langt det er mulig å dele på omsorgen så begge kan forsette å være tilnærmet det vi er for barnet vårt i dag.