Singel

[Lestat]

Utdyp, da?  

Okey, tydelig at man ikke kan starte dagen i det lett reflekterende/filosoferende hjørne for så å gå "ustraffet" til en lang lunsj

Egentlig så summerte Fiona det ganske greit opp

Jeg tror - og dette er bare med bakgrunn i at jeg har feilet i forhold og ut fra de feilene jeg gjorde selv; det er jo på ingen måte universelt - at den største faren er å miste seg selv.  

Det er vel akkurat den biten som skremmer vannet av meg. Jeg har aldri helt klart å akseptere idealet om å "vokse sammen og bli til en" jeg. I mine ører høres det ut som man undergraver sin egen eksistens, evntuelt dominerer noen slik at de blir lik en selv.

Jeg har vel innsett etter hvert at frihetstrangen min nok er større enn trygghetskravet mitt. Ikke det at ansvaret i forhold økonomi, husarbeid, barn osv skremmer meg nevneverdig. Det er mer forventningene som stilles fra mennesker rundt en i forhold til hvordan man ("i følge boka") skal leve som jeg ikke er sikker på at jeg har lyst til å innfri

Tror det blir lenge til noen ser meg gå søndagstur med en dame i matchende grilldress for å si det sånn.

For øvrig synes jeg det blir prinsipielt feil å betrakte et menneske som en eiendom. Menneske er FRITT (og kanskje av og til litt ensom men det går som regel over...)

Høres jeg fortsatt like schizofren ut ?

[Gjest *Fiona*]

Tror det blir lenge til noen ser meg gå søndagstur med en dame i matchende grilldress for å si det sånn.

Og takk for det :-)

Dette med forventninger er jo skumle greier - man har en tendens til å gli inn i dem.

Fordelen med å være godt voksen når man finner en partner er jo at man har "funnet seg selv" og vet hva man står for, hva man trenger osv. Ulempen er kanskje at man kan bli FOR sær da.

Jeg sette ruavhengigheten min høyt. En fyr som ber meg være hjemme fra en jentefest fordi han synes jeg har vært mye ute i det siste - vel, han scorer ikke akkurat noen ekstra poeng der. Ikke at fest er det viktigste i livet; men prinsippet om at jeg som individ må få fortsette å praktisere MEG på flere arenaer enn ved kjøkkenbenken og i senga... Han må se meg som MENNESKE, ikke som "dama mi".

Uff... kravstor jeg...

Men som jeg refererte i den msn samtalen på forrige side; han presenterer meg for nevrosene sine for å se om han "skremmer meg" vekk - jeg tror hele cluet er å finne noen som har de negative egenskapene du KAN leve med. Dvs som ikke irriterer eller sårer deg så mye at det trekker minus på følelseskontoen.

[Lestat]

Jeg sette ruavhengigheten min høyt. En fyr som ber meg være hjemme fra en jentefest fordi han synes jeg har vært mye ute i det siste - vel, han scorer ikke akkurat noen ekstra poeng der. Ikke at fest er det viktigste i livet; men prinsippet om at jeg som individ må få fortsette å praktisere MEG på flere arenaer enn ved kjøkkenbenken og i senga... Han må se meg som MENNESKE, ikke som "dama mi".  

Og det var akkurat det jeg mente med at jeg ikke likte tanken på at et menneske skal "eie" et annet menneske.

Neste gang noen ber meg utdype noe jeg sier så peker jeg bare på deg med en gang, ok ? :-)

[hyggeligfyr]

Tror vi alle er enige her jeg.

Da gjelder det bare for oss single å finne noen andre som synes det samme...

[Gjest *Fiona*]

Ja - ett ord: Mauritius...??

[Gjest Anonymous]

Det er vel akkurat den biten som skremmer vannet av meg. Jeg har aldri helt klart å akseptere idealet om å "vokse sammen og bli til en" jeg. I mine ører høres det ut som man undergraver sin egen eksistens, evntuelt dominerer noen slik at de blir lik en selv.

Jeg har vel innsett etter hvert at frihetstrangen min nok er større enn trygghetskravet mitt. Ikke det at ansvaret i forhold økonomi, husarbeid, barn osv skremmer meg nevneverdig. Det er mer forventningene som stilles fra mennesker rundt en i forhold til hvordan man ("i følge boka") skal leve som jeg ikke er sikker på at jeg har lyst til å innfri

Tror det blir lenge til noen ser meg gå søndagstur med en dame i matchende grilldress for å si det sånn.

For øvrig synes jeg det blir prinsipielt feil å betrakte et menneske som en eiendom. Menneske er FRITT (og kanskje av og til litt ensom men det går som regel over...)

Høres jeg fortsatt like schizofren ut ?

Men er dette fordi folk rundt deg (familie?) forventer hus, barn, bryllup, ni til fire-jobb og eget hjem? DET skjønner jeg godt at man har problemer med. Men hvis du trives med noe annet, og vet hva dette er, bør det da ikke være så vanskelig å forsvare det ovenfor andre?

Selv har jeg kanskje opplevd det motsatte fra MIN familie; rett nok er vi kjernefamilie, men mine foreldres forventninger i forhold til meg og søsken har nok vært at vi skal realisere oss selv enda mer enn hva de gjorde (kunstnerne... som bare gikk i frø, helt frivillig). Mamma hadde sikkert gått i bakken om hun visste at svigermor min ønsker seg barnebarn. Jeg er 27 år.(og ønsker meg ikke barn ennå, nei)

Derfor føler jeg kanskje at ingenting blir bra nok, fritt nok eller meg selv nok. Innimellom. Jeg realiserer meg selv, men er egentlig ganske redd. Jeg lytter til stemmen inni meg som liksom skal be meg folde meg ut (og jeg har faktisk j**la mye å komme med), men hører vel egentlig ingenting - eller, på gode dager, da kan jeg si til meg selv at du er søren meg ganske dyktig. Bare ganske blakk og veldig pysete.

Sånn sett tror jeg tryggheten et relativt etablert forhold kan by på er en bra ting. Selvsagt ikke et forhold hvor den andre forventer kjempehøy økonomisk levestandard (vi bor slik at vi kan klare oss uten to fulle inntekter, heldigvis), eller hvor man er fornøyd med søndagstur (men gjerne det OGSÅ, liker skogen, jeg..) og ikke gidder å gjøre noe annet. Og jeg synes det er pes å forholde seg til egen familie og svigerfamilie, nettopp på grunn av forventninger. Men sånn blir det vel uansett hvor a4 man er (det dreier seg tross alt om TO familier).

Hvor fritt de to partene i forholdet skal stå vet jeg ikke. Jeg synes det er selvsagt at man må ta ansvar selv for det som skal til for at en skal være lykkelig (interesser, gjøre ting man har lyst til selv om den andre kanskje ikke orker eller vil), samtidig vet jeg at min lykke også er avhengig av oppmerksomheten partneren vier forholdet. Ikke så lett det der, også vil man ha i pose og sekk uten å jekke seg ned så mye selv..?

Synes ikke du høres schizofren ut, men jeg tror heller ikke de målene du har satt deg skulle være så umulige å innfri. Husk at du lever i en tid hvor veldig mange av oss ikke har tenkt å nærme oss voksne før vi er førti (patetisk egentlig), og hvor ansvar er noe man overlater til... til... hvilket ansvar, egentlig?

[Gjest GreenSky]

Det er vel akkurat den biten som skremmer vannet av meg. Jeg har aldri helt klart å akseptere idealet om å "vokse sammen og bli til en" jeg. I mine ører høres det ut som man undergraver sin egen eksistens, evntuelt dominerer noen slik at de blir lik en selv.

Jeg har vel innsett etter hvert at frihetstrangen min nok er større enn trygghetskravet mitt. Ikke det at ansvaret i forhold økonomi, husarbeid, barn osv skremmer meg nevneverdig. Det er mer forventningene som stilles fra mennesker rundt en i forhold til hvordan man ("i følge boka") skal leve som jeg ikke er sikker på at jeg har lyst til å innfri

Tror det blir lenge til noen ser meg gå søndagstur med en dame i matchende grilldress for å si det sånn.

For øvrig synes jeg det blir prinsipielt feil å betrakte et menneske som en eiendom. Menneske er FRITT (og kanskje av og til litt ensom men det går som regel over...)

Høres jeg fortsatt like schizofren ut ?

Det er ikke snakk om å undergrave sin eksistens i det hele tatt. Heller ikke dominere noen, eller miste sin frihet. Da har en nok vært i feil type forhold. Betrakte noen som sin eiendom? :o Aldri!

Å vokse samen med, og bli samkjørt med et annet menneske er en ære og en helt utrolig fin og opplevelsesrik ting.

[Gjest GreenSky]

Jeg sette ruavhengigheten min høyt. En fyr som ber meg være hjemme fra en jentefest fordi han synes jeg har vært mye ute i det siste - vel, han scorer ikke akkurat noen ekstra poeng der. Ikke at fest er det viktigste i livet; men prinsippet om at jeg som individ må få fortsette å praktisere MEG på flere arenaer enn ved kjøkkenbenken og i senga... Han må se meg som MENNESKE, ikke som "dama mi".

Men kanskje han har et poeng? Hvis han ber deg om å være hjemme fra jentefesten fordi du har vært mye ute i det siste, så har du kanskje vært nettopp det. Det å finne balansen mellom 'jeg' og 'vi' det er det som er cluet.

[Gjest *Fiona*]

Om jeg har vært mye ute i det siste skal han bare drite i, faktisk. Og om han har en hobby som gjør at han er mye borte hjemmefra - så flott for ham da! Herregud, det er NETTOPP sånt jeg får frysninger av...

[Gjest GreenSky]

Om jeg har vært mye ute i det siste skal han bare drite i' date=' faktisk. Og om han har en hobby som gjør at han er mye borte hjemmefra - så flott for ham da! Herregud, det er NETTOPP sånt jeg får frysninger av...[/quote']

Når en er i et forhold, så er en det, fordi h*n spiller en viss rolle i livet ditt. Som et par så trenger en å investere i kvalitetstid sammen for at forholdet skal fungere, men samtidig også tid til seg og sitt.

Det går fint an å være 'singel' i forholdet også. Tilbringe mer tid med venner enn hjemme... Feste hver helg. Men da blir også forholdet dårligere.

[Gjest *Fiona*]

Sprøyt... Det finnes forhold som fungerer i 30 år FORDI man har hatt space, fordi man er to som respekterer den andres rom til å være seg. TID er en ubrukelig indikasjon på om et forhold er bra eller ei!

[Gjest GreenSky]

Sprøyt... Det finnes forhold som fungerer i 30 år FORDI man har hatt space' date=' fordi man er to som respekterer den andres rom til å være seg. TID er en ubrukelig indikasjon på om et forhold er bra eller ei![/quote']

Nope, ikke sprøyt. Jeg sier jo at en trenger tid til seg selv. Det er viktig. Men ikke bare kjøre sin egen linje. Et forhold består av å gi og ta. Fordeler og ulempler.

[Lestat]

Ikke skrem vekk Greensky før vi har fått diskutert ferdig turen til Mauritius nå da Fiona

Og ja, skillelinja mellom 'vi' og 'meg' er ikke helt enkel den. Hvor mye 'vi' kan man være uten at det går på bekostning av 'meg' og visa versa. Det jeg forsøkte å drodle litt over her tidligere er hvorvidt 'vi' egentlig er 'vi' eller et kunstig skapt rom mellom to 'meg'. Hvordan er det praktisk mulig å vokse som et 'vi' uten at det går på bekostning av 'meg'.

God morgen, Greensky

[Gjest Anonymous]

[Gjest GreenSky]

Ikke skrem vekk Greensky for vi har fått diskutert ferdig turen til Mauritius nå da Fiona

Og ja, skillelinja mellom 'vi' og 'meg' er ikke helt enkel den. Hvor mye 'vi' kan man være uten at det går på bekostning av 'meg' og visa versa. Det jeg forsøkte å drodle litt over her tidligere er hvorvidt 'vi' egentlig er 'vi' eller et kunstig skapt rom med to 'meg'. Hvordan er det praktisk mulig å vokse som et 'vi' uten at det går på bekostning av 'meg'.

God morgen, Greensky

Tror ikke noen på KG har klart å skremme meg bort i løpet av tiden jeg har vært her. Bortsett fra... Men glem det.

Det gjelder så klart å finne balansen. Og i et bra forhold har en funnet balansen mellom 'vi' og 'jeg' Tror jeg, da.

[Gjest GreenSky]

Jeg vil tro at hvis man er i et forhold med en man trives med og interesserer seg for nedprioriteres NOEN av "singleaktivitetene" av seg selv til fordel for tid sammen med den andre. Men å forvente at den andre "skal" være så og så mye hjemme/lite ute o.l blir fort feil. Hvis man synes den man er sammen med retter seg for lite etter hva man selv mener må til i et forhold må man selv sørge for å gå sin vei, ikke kreve. Men jeg mener jo at man skal snakke om slike ting, OG bli oppmerksom på at "ey, du, det hadde vært fint om jeg også så deg litt av og til, og at du ikke var full hver gang", det er kanskje et ganske fornuftig hint.

(og synes man IKKE det er fornuftig vet man vel kanskje også at man ikke er skapt for lange og seriøse forhold...)

Er litt usikker på hva folk mener med frihet, jeg. Og jeg KAN skjønne klaus-følelsen man kan få når noen begynner å sitte ved siden av en i sofaen framfor å fyke rundt og gjøre andre ting (og jeg lurer litt når kjæresten gir meg rett i ting jeg sier i sterk affekt og som egentlig er helt på bærtur...). Men dette er ikke ALLTID et tegn på uselvstendighet - det kan faktisk være et valg man tar.

Enig.

[Gjest *Fiona*]

OK - tenkt scenario ø- jeg bor sammen med noen, står opp sammen med ham, legge rmeg sammen med ham, 6 av 7 dager i uken. Vi ferierer sammen osv.

Så skal det være så skrekkelig galt om jeg bruker en kveld i uka på venninner? Det blir for dumt, vettu... høres ut som om det betyr at han kun ser meg full :o og da får jeg litt sånn *oppgitt* for det forskjell på fest og fest også; ikke alle er på rølpefylla når de fester...

Om han vil se meg MER enn at han ser meg hver eneste dag i hverdagen... vel, eh... hvor stor dose trenger man av EN person for at det skal bli NOK liksom? Man har jo familie, venner, kolleger, hobbyer...

Synes den avhengigheten mange får er litt slitsom jeg.

[Gjest GreenSky]

OK - tenkt scenario ø- jeg bor sammen med noen, står opp sammen med ham, legge rmeg sammen med ham, 6 av 7 dager i uken. Vi ferierer sammen osv.

Så skal det være så skrekkelig galt om jeg bruker en kveld i uka på venninner? Det blir for dumt, vettu... høres ut som om det betyr at han kun ser meg full :o og da får jeg litt sånn *oppgitt* for det forskjell på fest og fest også; ikke alle er på rølpefylla når de fester...

Om han vil se meg MER enn at han ser meg hver eneste dag i hverdagen... vel, eh... hvor stor dose trenger man av EN person for at det skal bli NOK liksom? Man har jo familie, venner, kolleger, hobbyer...

Synes den avhengigheten mange får er litt slitsom jeg.

Det jeg snakker om her er balansen. Forskjellige forhold -forskjellige spilleregler. Mulig du ikke skjønner helt hva jeg mente?

Dersom partneren føler at du prioriterer for lite tid på h*n... Er han da eiendomssyk, eller kanskje det er et poeng?

Jeg kunne uansett ikke vært sammen med en person som jeg hadde følt hadde 'slukt' meg. Så hvis partneren hadde sagt noe slikt, ville jeg tatt det alvorlig.

[Gjest GreenSky]

I hverdagen blir det forresten en del overtid på jobben, trening, kanskje et cafebesøk. Han har også sine greier. (snakker om tidligere forhold, nå) Når begge kommer hjem så er det å spise, slappe litt av, legge seg. Det er hverdagen. Ikke alltid en får like mye tid til hverandre i hverdagen, heller.

[Gjest *Fiona*]

Dersom partneren føler at du prioriterer for lite tid på h*n... Er han da eiendomssyk, eller kanskje det er et poeng?

Nei - det må man jo se an da. Og det er da jeg mener; hvis han mener at det å gå ut av og til er noe som tilhører singellivet, så har vi kanskje feil ståsted. Altså, bruk et annet eksempel enn fest da, for mange forbinder jo det med sjekking. Jeg mener hvilken som helst annen aktivitet man har holdt på med som singel; å kutte ut slike ting for å føye partneren har jeg ingen tro på.

Balanse er fint!!