Singel

[hyggeligfyr]

Jojo. Jeg er vel bare bitter. Hehe. Ble dumpa da jeg flytta fra Oslo og plutselig hadde hun ny type og var gravid (har tre nå...)...! :o Har ikke helt kommet meg over det der ennå tror jeg. Men som du da har opplevd i ditt forhold, så er det fantastisk å ha et solid og velfungerende forhold - og da vet du jo hva du vil ha av kvalitet i ditt neste seriøse forhold også, om dette mot formodning skulle skje. Det er satt en "standard". Jeg sliter med å finne jenter som i det hele tatt kommer opp i samme liga min hittil store kjærlighet - noe jeg tror er et lite problem for meg. Man vil liksom ikke "fire på krava", om du skjønner.

[hyggeligfyr]

Du finner iallfall ikke ut av det hvis du bare sitter og ser på dem.

Det er sant!

[Gjest Litjmæ]

Opp fra soffan og ut og lete

Nei du skal ikke "fire på krava", men pass deg så du ikke driver og sammenligner med eksen hele tida... Kommer ikke mye ut av det. Bli kjent med nye jenter i stedet og hvordan DE er Masse fine damer der ut som bare venter på å finne en hyggelig fyr :-D

[hyggeligfyr]

Å jada, jeg er der ute jeg. Tross alt leeenge siden det ble slutt, så jeg sitter jo ikke der med et utslitt bilde av eksen og sammenligner nei...hehe.

[Gjest TomKrus]

Å jada' date=' jeg er der ute jeg. Tross alt leeenge siden det ble slutt, så jeg sitter jo ikke der med et utslitt bilde av eksen og sammenligner nei...hehe. [/quote']

Ikke i ditt stille sinn en gang..?

Men som benchmark tror jeg tidligere forhold kan funke. Ikke sammenligne damene/typene, men følelsene og hva det hele gir deg.

[hyggeligfyr]

Nettopp. Man må jo bruke de erfaringer man faktisk har skaffet seg.

Og ok - man tenker jo at hvis jeg kunne ha sjans på den lekre dama, så kan jeg jo klare å fatte hos interesse hos en viss del av de pene jentene nå også...

[Gjest Litjmæ]

Yes, tror nok det blir riktig "approach" det der :-D

[Gjest *Fiona*]

slettet

[hyggeligfyr]

Hmm...Fiona. Du har så sannelig ikke møtt meg nei!

Jeg vil så absolutt kalle meg en leken 31-åring med livsglede, masse humor, energi og annerledes tenkende hode - men med en seriøs og voksen side. Er en klassisk steinbukk i så måte - jeg var et voksent barn, og er en barnlig voksen!

Men det er klart...jeg er ikke så ung og vakker lenger (bare vakker - hehe).

[Gjest *Fiona*]

Ja - kult! Sånn er jeg også. Ganske erketypisk Steinbukken på mage måter. Blir seff bare bedre og bedre med årene.

Ha ha - det du sa der minnet meg om et par episoder med misforståelser jeg har hatt med Loverboy... skal skrive om det i dagboken. Må bare kjøre hjemover først.

Det er storm her, så jeg synes det er litt skummelt å gå helt ned til bilen med masse papirer og sånt. 4 biler hadde kræsjet på Varoddbrua i Krsand idag! Glad jeg ikke har poden i bilen denne uka.

Sorry, glemmer meg, skal holde meg til dagboken :oops:

[Gjest Gjesten]

Siden Fi har sin egen dagbok nå da - Attegløyma - jeg har ikke fått meg helt historien rundt din avstandskjærlighet? Har du lyst til å fortelle litt eller? Loover at vi har masse gode råd å komme med her hvis du skulle trenge det altså  

Okay, sidan eg ikkje har ein jobb der eg kan sitte og skrive på KG heile dagen, så har sjølvsagt dagens einaste oppfordring til meg kome inn for mange timar sidan... Så dette vil jo virke som om det kjem dalande ned i sjul, men det gjer det altså ikkje. (Er berre litt misunneleg på dåkke andre ja... )

Okay. Eg møtte han under ein ferietur. Etter fire veker måtte eg heim for å jobbe, så eg reiste frå han, og det var det trudde eg. Vi skreiv brev og e- post fram til 2002. Den våren flytta eg frå han eg hadde vore ilag med omtrent sidan eg kom heim frå turen min, så då var eg såpass langt nede at eg ikkje orka bry meg med Kavaleren. Jula 2003 sende eg ein mail med god jul og sånn. Han svarte med ein gong, og eg fortalde at eg var singel igjen. Då spurde han om eg ville ha besøk, så vi avtalte at han skulle komme sommaren 2004, og det gjorde han og. Og vi hadde det heilt greit, men ikkje heilt topp tykte eg. Han hadde det visst heilt topp då... Og så fortsatte vi å skrive heile hausten, og eg var altså hos han i jula, på feil side av kloden.

Han snakkar om gifting og ungar og sånn, har planlagt navna på ungane til og med!! Problemet er at eg av og til trur det er eggstokkane mine han vil ha... Altså, han er innmari verpesjuk, det er ikkje eg. Og han vil at vi skal starte produksjonen med ein gong.

Han er veldig kunnskapsrik uten å vere ein intellektuell snobb, pluss at han spelar fleire instrument, og det er jo ganske så lekkert!! Men eg lurer av og til på om han vil ha meg fordi han trur eg blir ei god mor og han vil ha gena mine, ikkje at han vil ha MEG om de forstår. Men det bør eg vel ta som eit kompliment?? Eller?? :-?

Før eg kom til jul sa han til einaste syster si at han trudde kanskje eg vart verande etter jul, men då ho fortalde meg det sa ho: He, he, det tok meg ikkje lang tid å sjå at han har møtt sin match i deg!! Trur nok du bestemmer slikt sjølv ja. Og det har ho jo heilt rett i... Far hans ringde han medan eg var der, og han spurde om Kavaleren hadde fridd endå... Og så fortalde venene hans at han hadde vist bilder frå i sommar og sagt: Her ser de mor til mine barn. Eg med mi etableringsangst får jo heilt panikk då!! Men så er han så smart og sånn at eg blir jo veldig fascinert...

Og så er jo litt av problemet at eg ikkje set så innmari pris på alle verdiane han har fått heimafrå... I min familie så snakkar vi ikkje nedsettande om partnerane til kvarandre, slikt er illojalt tykkjer vi. Hans familie hadde ikkje nett same hemningane, og det taklar ikkje eg. Hadde blitt provosert om nokon i familien sa noko gale om kona til broder'n. Ikkje fordi ho er feilfri, men fordi ho er hans valg, og eg stoler på hans vurderingsevne.

Men uansett så er no Kavaleren ein eg vil ha gitt... Så får vi no sjå kva som skjer. Såpass sjelden at eg vil ha nokon at eg trur eg vil sjå kva som skjer, mest sannsynleg skjer no ingenting, og alt renn ut i sanden.

Uff, dette var utruleg dårleg formulert, beklager. :oops:

[Gjest *Fiona*]

*rister oppgitt på hodet*

Har du sett Attegløyma?

Det er hun som pleier å kjefte på meg når jeg er teit og sånn, og gi meg et spark bak når jeg er negativ...

:o

Hvis dette føles rett, må du hoppe i det. Hvis du har tvil, vill ejeg droppet det - fordi du har kanskje ikke MANGE mulige issues her, men de issues'ene som er, er såpass alvorlige at det er ikke sånt jeg ville ha tatt noen sjanser med når det er såpass tung satsing - avstand osv.

Men det er jo bare du som vet hva du føler her!!

:blomst_opp:

[Champagne]

Jeg tror modenhet har med personligheten til personen å gjøre, ikke hvor gammel den personen er. Jeg er 24 år, og er vel sånn passe moden for alderen, ganske gjennomsnittlig vil jeg si.

I sommer møtte jeg en gutt på 28 år, og han pratet mye og stort om hvor moden han var, at han hadde opplevd så mye, visste hva han ville ha og var blitt så voksen osv osv osv. Jeg følte meg som den lille drittungen da han la ut om hvor moden han var, og om at exen hans som var like ung som meg var sååå barnslig osv osv. Men fyren er den mest barnslige jeg noensinne har møtt!!

Da han ble lei av meg, sluttet han plutselig å ta kontakt, men om jeg tok kontakt, ja da var han så hyggelig og sa så mye pent til meg. Etterhvert ble jeg lei av å ringe han, og ventet på livstegn fra han. Og da gikk dager og uker. Så en dag pratet vi på msn etter vi ikke hadde pratet på en uke, og jeg spurte han om han ikke ville treffe meg lengre. Da svarte han at joooo, det ville han gjerne, han likte meg så godt osv osv osv. jaja, tenkte jeg, det er vel bare jeg som overreagerer...

Det gikk to uker, jeg hørte ikke et kvekk. Snakket med han igjen, fortalte at han godt kunne si fra om at det var slutt, ingen grunn til å gi meg taushetbehandlingen, sa jeg var en stor jente som taklet å bli forsmådd, igjen; du er sååå søt, jeg vil gjerne møte deg mer osv osv, kunne ikke forstå at jeg trodde noe annet... Og det er nå et halvt år siden, har ikke hørt eller sett noe av fyren siden den dagen...

[Gjest *Fiona*]

Forutsatt at du er jente, er jo dette helt naturlig... Å oppleve gutter som mer umodne liksom...

Men jeg er enig, det er jo ikke antall år du har tusla rundt som sier mest om hvem du er nødvendigvis. Det er jo hva du har opplevd, og hva du gjør med livet ditt, hvor bevisst du er, som teller.

[hyggeligfyr]

Nå skal ikke jeg definere hva som er modent eller ikke. Man kan ha forskjellige opplevelser av slikt, det bør vi ha klart. Skjønner dog at du kanskje synes det er litt umodent ja, samtidig så kan det være at han er umoden på damefronten, men kanskje moden på andre ting...

[Champagne]

Synes ikke han var så moden på andre områder heller jeg da men Ikke noe stort tap for meg, men jeg er ikke vant til å bli dumpa så stoltheten min fikk seg et kraftig knekk. Tenker fortsatt på hvorfor og sånn, og at hvis jeg møter han igjen skal han jammen få se hva han "dumpa"! Vi var vel ikke kjærester da men..

[hyggeligfyr]

Synes ikke han var så moden på andre områder heller jeg da men Ikke noe stort tap for meg' date=' men jeg er ikke vant til å bli dumpa så stoltheten min fikk seg et kraftig knekk. Tenker fortsatt på hvorfor og sånn, og at hvis jeg møter han igjen skal han jammen få se hva han "dumpa"! Vi var vel ikke kjærester da men..[/quote']

You go girl!!! (har alltid ønsket å si det! )

[Champagne]

Yeah!!

[Gjest Litjmæ]

*Pust* Det var jammen mye som skjedde her mens jeg hadde KG-fri kveld i går! :oops:

Fii: Helt enig angående at det er ikke antall år som har noe å si (Ref dagbok: HALLO - DU SA DET JO SELV BARE LITT TIDLIGERE PÅ DAGEN) men erfaringene man har med seg på veien. Av en eller annen grunn så har jeg opplevd at mange gutter ligger litt etter jenter angående "modenhet" på samme alder, men jeg vil poengtere at det absolutt ikke gjelder alle. Har jo også opplevd å møte gutter som man tror er mye eldre enn de er sånn sett. :-D

Attegløyma! Oj! Det var litt av en historie. Jeg har noen spørsmål til deg jeg. Er du forelska i fyren? Synes du han er attraktiv? Kunne DU tenke deg å ha han som far til dine eventuelle barn en dag? Jeg synes nemlig det virker som fokus ligger litt mye på hva han mener, og ikke hva du selv føler...? Selvfølgelig er det et kompliment at han vil ha deg som mor til sine barn, men det kan vel ikke være det eneste liksom? Hvordan har dere det når dere er sammen?

Og Champagne: For en rar fyr! Overutviklet redsel for å si noe "galt", eller hva er egentlig problemet? Jaja, uansett så fortjener du jo tusen millioner ganger bedre! Og ja: you go girl Den gjelder dere alle sammen!

[Gjest *Fiona*]

Enig med Litjmæ; det gjelder litt å holde hodet kaldt her tror jeg... Nå er det alltid vanskelig å vite ting i detalj, vi har jo ikke vært der og sett fyren, hvordan dere er rundt hverandre osv. Kroppsspråk, stemmebruk osv. Hvor reellt det er, i forhold til begges behov for å høre sin biologiske klokke tikke.

Jeg ville uansett ha tenkt meg om en femten ganger før jeg fikk barn med en fyr fra andre siden av kloden. Hvis et forhold ryker da, innfører du liksom ikke 50-50 sånn uten videre... da har vi en temmelig kompleks og sår situasjon for ALLE involverte parter. Klart, man blir jo ikke sammen med det for øyet at det blir slutt, men å lukke øynene for at det KAN skje blir liksom også feil.

I sånne matters of the heart er jeg visst best på teorien, som dere skjønner. Jeg vet bare at når man klarer å høre på magefølelsen, så er det oftest riktig. Dersom det beveger seg mye tvil omkring de store spørsmålene som et forhold innebærer, så er det verdt å tenke en ekstra runde tror jeg.

*sukk*

Det skal liksom ikke være lett...

Litjmæ, KG fri kveld...?

Som Rema reklamen - "hvorfor det?"

Neida, jeg skjønner det for dem som har et liv utenfor jobben