AnonymBruker Skrevet 26. september 2016 #1 Skrevet 26. september 2016 Vi har en gutt på 7 år, han er en veldig snill gutt. Aldri i noe klammeri med noen, slossing eller noe tull sånnsett. Han er veldig kreativ og kan sitte med ting han interesserer seg for i timesvis. Når han derimot må gjøre lekser og andre ting han ikke er interresert i så går det fort sjeis. Da setter han seg skikkelig på bakbeina, begynner å tulle og fjase og kan bruke 1 time på noe som fint kunne vært unnagjort på 15 min. Å kle på seg på morran er det også visse utfordringer med, jeg legger frem klær og han kler på seg halvparten, glemmer sokker, kler på seg feil vei. Han glemmer å spise og begynner med andre ting under frokosten. Han mister til stadighet tingene sine som blyanter, viskelær, fargeblyanter etc. På skolen hører han på lærerene til en viss grad, men fikler mye med ting, penalet bøker etc. På sfo hører han ikke på de ansatte. Beskjeder må gjentas og gjentas. Når han får et nei og han har bestemt seg for noe går det ofte helt i ball og han setter seg skikkelig på bakbeina. Er dette "normal" oppførsel av en gutt på 7-8 år? Eller er det grunn for bekymring. Jeg har selv mine tanker,men vil høre andres. Anonymkode: 94f92...8f7
AnonymBruker Skrevet 26. september 2016 #2 Skrevet 26. september 2016 Datteren min var sånn og det ble ikke bedre før hun som 11-åring omsider etter mye mas fra meg ble utredet for ADHD. Hun begynte på medisiner og da først greide hun å motta beskjeder og å sitte rolig å gjøre lekser. Jeg ble stemplet som en litt hysterisk mor fordi skolen ikke så noe problematisk i oppførselen hennes fordi hun var så skoleflink men det er mulig å ha lett for det faglige og fremdeles være fullstendig ustrukturert og litt i sin egen boble. Anonymkode: 15c9b...c30
Epiphany Skrevet 26. september 2016 #3 Skrevet 26. september 2016 Er ikke helt sikker på hva som er og ikke er normal atferd hos 7-åringer, så kan hende du ikke trenger å bekymre deg, men dette minnet meg svær mye om meg selv og en av mine brødre, og vi har begge fått diagnosen ADHD. Har du snakket med lærere på skole og SFO, og har de noen tanker om dette? Jeg tenker at det ikke skader å få en utredning om dette er noe du anser som et problem. Medisiner har hjulpet utrolig mye.
AnonymBruker Skrevet 26. september 2016 #4 Skrevet 26. september 2016 Høres ut som min 8 åring med Adhd,mange tror di med adhd er noen utagerende bøller,det stemmer ikke! Min gutt er godt likt,mange venner,aldri noe pøbelstreker,slossing osv.MEN problemet er at han umedisinert har null konsentrasjon eller impulskontroll,helt umulig for han å ta imot beskjeder.Fikk en ny gutt når han begynte med medisiner,sitter stille på skolen å får faktisk med seg ting.Måtte nesten le av det du skreiv om påkledning,helt likt her,en umulig ting for han er å gå på badet å ordne seg selv,lillebroren på 5 mestrer det,men for han virker det helt umulig! Anonymkode: 23f5f...de2
Vera Vinge Skrevet 26. september 2016 #5 Skrevet 26. september 2016 Jeg tro du får mange svar om at dette høres ut som Adhd. Og det kan det jo være, men det er mye atferd blant særlig gutter i 1. og 2. klasse som ligner på Adhd, men som bare er litt umodenhet, kanskje kombinert med temperament. Så jeg ville hørt hva skolen sier, om dette er mer enn hva de er vant til. Og så bedt om at PPT kunne komme og observere i klassen, dersom skolen også er bekymra. 1
AnonymBruker Skrevet 26. september 2016 #6 Skrevet 26. september 2016 1 time siden, AnonymBruker skrev: Høres ut som min 8 åring med Adhd,mange tror di med adhd er noen utagerende bøller,det stemmer ikke! Min gutt er godt likt,mange venner,aldri noe pøbelstreker,slossing osv.MEN problemet er at han umedisinert har null konsentrasjon eller impulskontroll,helt umulig for han å ta imot beskjeder.Fikk en ny gutt når han begynte med medisiner,sitter stille på skolen å får faktisk med seg ting.Måtte nesten le av det du skreiv om påkledning,helt likt her,en umulig ting for han er å gå på badet å ordne seg selv,lillebroren på 5 mestrer det,men for han virker det helt umulig! Anonymkode: 23f5f...de2 TS her: Ja det er jo det inntrykket man har at de er umulige og "uoppdragne" min er ikke hyperaktiv, men han sliter en del med konsentrasjonen. Om dette er adhd eller ikke vet vi jo ikke enda, vi venter på møte med PPT. Dette med påkledningen er jo egentlig en "bagatell", men man bruker så mye tid på det. Vi prøver å si gang på gang se etter hvor lappen er. Lappen skal bak,men neida samme skjer gang på gang. Han er jo så stor nå at jeg føler jo ikke at jeg kan stå og se på at han kler på seg eller, man har jo annet å gjøre om morran. Anonymkode: 94f92...8f7
AnonymBruker Skrevet 26. september 2016 #7 Skrevet 26. september 2016 1 time siden, Vera Vinge skrev: Jeg tro du får mange svar om at dette høres ut som Adhd. Og det kan det jo være, men det er mye atferd blant særlig gutter i 1. og 2. klasse som ligner på Adhd, men som bare er litt umodenhet, kanskje kombinert med temperament. Så jeg ville hørt hva skolen sier, om dette er mer enn hva de er vant til. Og så bedt om at PPT kunne komme og observere i klassen, dersom skolen også er bekymra. TS her: Ja altså det er disse alternativene som jeg tenker på også, enten er han bare umoden eller så har han adhd. Jeg ønsker jo ikke at han skal ha noen diagnose, men jeg vil få et svar slik at jeg vet hva vi evt skal jobbe mot og med. Han er den han er uansett og vi er like glade i han uansett,men vi vil jo så gjerne hjelpe og forstå. Anonymkode: 94f92...8f7
Mammabamma Skrevet 26. september 2016 #8 Skrevet 26. september 2016 6-åringer uten diagnose kan innimellom komme med buksa bak fram og sokkene opp ned for de kan ha det veldig veldig travelt noen ganger. Men det er forskjell på at noe skjer innimellom ( 2 ganger i sommer) og ukentlig eller hver dag.
AnonymBruker Skrevet 27. september 2016 #9 Skrevet 27. september 2016 (Vår har Asperger og skal utredes for ADHD) Har de prøvd å ta hånden på han, si navnet hans, få oppmerksomheten hans før de gir beskjeden personlig til han om han ikke får det med seg når det sies felles ut i gruppen? Har de prøvd at han kan kle på seg litt før eller etter de andre har gjort det for å bli mindre distrahert av alle de andre? Hjemme kan en gjerne prøve å ta bort ting som distraherer (leker e.l.) Lekser må vi gjøre med det samme han kommer hjem fra skolen. Jo senere på kveld det er, jo lengre tid tar ting. Rutiner og det at han vet hva som skal skje fører til økt fokus og mindre forvirring og usikkerhet og uroligheter. Mye bråk/folk er gøy, men resulterer også i uroligheter. Klær bak frem er en kjent sak. Det skjer såpass ofte at vi har forstått at det ikke er uhell. Ser andre på skolen også synes det er skrekkelig gøy med klærne bak frem, så akkurat det er ikke en krise om jeg ikke oppdager før vi fyker ut dørene :D Hva sier de på skolen? Klarer han å få med seg undervisningen? Forstyrrer han de andre? Mener de at han kunne hatt godt av hjelp? Selv om han ikke får diagnose, så kan han fortsatt få hjelp til det han har vansker med (spesialpedagog, assistent). Vår tas av og til ut i et grupperom for å få ro til å ta inn nytt stoff han skal lære. Han blir fort distrahert av bråk rundt seg, og reagerer med å bli urolig selv. Mange tror at utredning bare er for å få medisiner, men vår gutt har fått utrolig mye hjelp for vanskene sine i skolen, og det uten medisiner (han har kun Asperger-diagnose) Anonymkode: 18834...4d4
AnonymBruker Skrevet 27. september 2016 #10 Skrevet 27. september 2016 1 time siden, AnonymBruker skrev: (Vår har Asperger og skal utredes for ADHD) Har de prøvd å ta hånden på han, si navnet hans, få oppmerksomheten hans før de gir beskjeden personlig til han om han ikke får det med seg når det sies felles ut i gruppen? Har de prøvd at han kan kle på seg litt før eller etter de andre har gjort det for å bli mindre distrahert av alle de andre? Hjemme kan en gjerne prøve å ta bort ting som distraherer (leker e.l.) Lekser må vi gjøre med det samme han kommer hjem fra skolen. Jo senere på kveld det er, jo lengre tid tar ting. Rutiner og det at han vet hva som skal skje fører til økt fokus og mindre forvirring og usikkerhet og uroligheter. Mye bråk/folk er gøy, men resulterer også i uroligheter. Klær bak frem er en kjent sak. Det skjer såpass ofte at vi har forstått at det ikke er uhell. Ser andre på skolen også synes det er skrekkelig gøy med klærne bak frem, så akkurat det er ikke en krise om jeg ikke oppdager før vi fyker ut dørene :D Hva sier de på skolen? Klarer han å få med seg undervisningen? Forstyrrer han de andre? Mener de at han kunne hatt godt av hjelp? Selv om han ikke får diagnose, så kan han fortsatt få hjelp til det han har vansker med (spesialpedagog, assistent). Vår tas av og til ut i et grupperom for å få ro til å ta inn nytt stoff han skal lære. Han blir fort distrahert av bråk rundt seg, og reagerer med å bli urolig selv. Mange tror at utredning bare er for å få medisiner, men vår gutt har fått utrolig mye hjelp for vanskene sine i skolen, og det uten medisiner (han har kun Asperger-diagnose) Anonymkode: 18834...4d4 Påkledning på skolen går bra. Da er det jo som regel kun jakke/dress,sko som skal på , noe som er vanskelig å kle på feil vei. Så der går det greit. Tror ikke de har prøvd å se på han ellerta hånda på skuldra når de snakker til han på sfo ihvertfall. Får liksom ikke snakka noe særlig med de som jobber der, men vi får ofte tilbakemelding derfra om ting som ikke fungerer. At beskjeder ikke tas i mot og at han går sine egene veier. Klærne bakfrem er heller ikke uhell her. Og han kler ikke på seg for fort til at han ikke får det med seg ihvertfall, det er klart uoppmerksomhet. Han bare tar på seg genseren, ser ikke etter hva som er bak og frem. Samme med sokkene, de tas på med hælen opp hverdag så og si. Han klarer jo å kle på seg, det er ikke det, så det er liksom ikke evnen det går på eller. Det er konsentrasjonen om det han gjør. Han får ihvertfall med seg noe av undervisningen, men hvor mye vet jeg ikke. Han sliter også en del med å lese noe som også skaper en del uro og vanskeligheter. Vi venter på samtale med skolen så er spent på å høre hva de sier om han nå. Og det er avtalt at PPT skal komme utover høsten. Vi er som sagt ikke ute etter å få medisiner eller lignende, vi vil ha et svar på hva dette kan være og hvordan vi på best mulig måte kan tilrettelegge og hjelpe han. Og veldig greit å høre andres erfaringer og tanker rundt det jeg forteller om han. Dette er jo selvfølgelig bare et utdrag av hvordan hverdagen er,men det gir jo en pekepinn. Anonymkode: 94f92...8f7
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå