Problemer med sjefen

[Gjest *Fiona*]

Eller jeg vet ikke helt hva som er problemet, sant og si.

Etter et spetakkel av en ansettelsesprosess fant han meg allernådigst verdig til å bli innleid. Det var iallfall sånn jeg følte det. Han har en merkelig holdning, han er perfeksjonist og har flere ganger fått kommentarre på sin tendens til å detaljstyre. I intervjuet sa han til og med at "det hender kona mi også føler seg dum", på grunn av måten han legger ting frem på.

Det skal jeg hilse og si...

Jeg har aldri aldri hatt et læringsproblem. Jeg har mestret all ejobber jeg har hatt, lært fort, kommet lett i kontakt med folk, og følt meg i en trygg setting.

Her føles det som om jeg må gå som på nåler, og jeg har allerede begynt å grue meg til å gå på jobb.

Nå er dette en jobb som virket som drømmejobben - bedriften lønner bra, og stillingen er nyopprettet, hvilket gir masse muligheter.

Eller kunne gjort... Ikke noe opplegg for å ta meg i mot da jeg begynte. Det var hilserunden, og vi har gått igjennom et par ting selvsagt.

Men denne uken, for eksempel, har jeg ikke gjort en dritt. Prøvd å stikk einnom de andre på avdelingen, orientere meg litt. Men det ser ikke ut til at de vet hva de skal bruke meg til i det hele tatt, alt henger i løse luften.

Etter en måned her, da det var snakk om fornyelse, fikk jeg beskjed om at jeg måtte huske at jeg fortsatt var i en "overbevisningsfase"... Jeg holdt på å spytte fyren i trynet, men lot være - bare fordi referansene mine har skrytt hemningsløst (har jeg fått høre i ettertid) har han hatt ekstremt høye forventninger. Men hvor mye er det forventet at man skal prestere på de tre første opplæringsukene?

Er skikkelig frustrert.

Var på et intervju forrige uke, med en som var stikk motsatt. Fra det sekundet jeg kom inn, snakket vi på samme bølgelengde, det var et avslappende (!) stimulerende intervju, som minnet meg om hvordan en arbeidsplass KAN være. At man forventer at folk kan det de sier de kan, til det motsatte eventuelt blir tilfelle.

Nå er det omvendt - sjefen er skeptisk i utgangspunktet, til jeg har bevist tilstrekkelig antall ganger at jeg er god nok. Men god nok til HVA?? Det er ikk engang oppgaver jeg kan gjøre for å VISE noe. Hvordan har han tenkt til å måle meg da?

MAKAN.

Uff. Noen som har vært borti liknende udugelig lederskap?

[Snuppelure]

Uff. Udugelige leder er det desverre mange av.

En annen sa her forrige dagen: Man blir forfremmet il sitt udugelighets nivå, og der blir man.

Kan ikke annet en å ønske deg lykke til med intervjuet du hadde vært på. Noen ganger havner man bare på feil hylle og da er det lov å ta konsekvensen av det.

[Gjest Anonymous]

Minner meg sterkt om en type jeg jobbet for en gang i et vikariat som skulle gå mot fast jobb. Masse flotte ord om jobben og mulighetene...

Ingen ting levde opp til forventningene. Fyren viste seg å være psykopat :evil: , og det var ingen andre som dugde enn han i hans øyne! Han skulle ha kontrollen på ALT, innviet meg ikke i en dritt på tross av masse purringer fra meg. Satt der som en dritt og var intet annet enn en "løpegutt", mens alle interessante oppgaver uteble... Prøvde jeg å sosialisere med de andre i firmaet (jeg delte kontor med maniac'en!!), prøvde han det han kunne å hindre meg!!

Etter hvert fikk jeg greie på at han hadde "slitt ut" 3 andre vikarer før meg, og ingen hadde holdt ut lenger enn 3 uker i jobben (jeg holdt ut 4 mnd., da hadde jeg ikke sjans mer...). Han gikk også tydeligvis lei meg, og begynte å forhøre seg hos vikarbyrået om andre vikarer...

Har aldri vært borti verre type i arbeidslivet noen gang!! Kanskje samme mann???!!!