Har lyst på kjæledyr, men har ikke tid...

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er en jente på 17 som har ufattelig lyst på et kjæledyr. Dyr er det eneste i hele verden som faktisk får meg til å føle glede, og som får meg til å føle at jeg er verdt noe.

Jeg hadde kanin for noen år tilbake, men kaninen døde etter 4 år, og siden da har jeg hatt et tomt hull i hjertet mitt. Jeg skaffet meg valp i sommer etter å ha tenkt på det i flere år, men etterhvert skjønte jeg at å ha valp og i tillegg gå på skole og jobb er en dårlig kombinasjon. I tillegg må jeg flytte hjemmefra og studere videre neste år, og siden valpen var min og familien ikke kan noe om hund, så jeg måtte selge valpen. Der og da tenkte jeg det var det beste, spesielt for valpen, for jeg solgte henne til en familie med tre andre hunder, som jeg stoler 100% på. Jeg vet med sikkerhet at de ikke kommer til å selge valpen videre, så der har valpen fått et fast og trygt hjem for resten av livet. 

Problemet nå er bare at jeg savner valpen min så veldig. Jeg har tenkt mye på det, og det har gått opp for meg hvor glad og lykkelig jeg faktisk var i sommer, tross alt stresset, det morsomme jeg gikk glipp av med venner, og all søvnen jeg mistet. Jeg savner valpen så utrolig mye! Savner dagen jeg hentet den, når den lå i senga mi og sov og når den fulgte etter meg uansett hvor jeg gikk. 

Jeg spurte foreldrene mine om jeg kunne kjøpe en kanin, for å fylle tomrommet, men det nekter de meg, fordi jeg neste år må ut å studere og de må ta vare på kaninen (forståelig nok). Jeg har også tenkt mye på å skaffe en hest jeg kan ha på for en gang eller to uka, men jeg har ikke råd til å betale 1000 i måneden for å passe på en hest, i tillegg til å kjøre frem og tilbake, siden jeg ikke har lappen. 

Føler livet mitt uten dyr er helt meningsløst og kjedelig. Jeg begynner å gråte hver gang jeg ser en hund ute på tur, og i går så jeg på filmen ''Max'' og herregud jeg gråt under hele familien - Og jeg gråter aldri når jeg ser på film'' (Filmen handler om en hund). Jeg gråter hver gang jeg tenker på kaninen jeg hadde, eller valpen jeg hadde, og lengter så forferdelig etter et kjæledyr jeg kan ta vare på. Tomrommet dreper meg, og spesielt om høsten og vinteren, hvor jeg ofte blir veldig ''deprimert''. Gruer meg ufattelig mye til uti november og desember og januar og februar, fordi jeg føler meg alltid så ufattelig alene i de månedene. 

Dyr er altså uaktuelt pga. skole og videre studier neste år. Det er egoistisk av meg å skaffe et dyr når jeg vet jeg ikke kan ta vare på dyret neste år på denne tiden, men jeg er så utrolig frustrert og alene. Hver enste dag, og jeg sverger, hver eneste dag, tenker jeg på hvor mye jeg gleder meg til å bli ferdig utdanna, skaffe et eget sted og bo, for så å skaffe et kjæledyr. Det er det eneste som faktisk gir meg motivasjon til å gjøre det bra på skolen, og det eneste jeg ser frem til i livet akkurat nå. 

Vet ikke hva ejg ville med dette, bare få ut frustrasjonen kanskje... Dere tenker sikkert det verste om meg, men måtte få det ut på en eller annen måte. Beklager om det ble veldig rotete.

Anonymkode: 4f0e4...bfc

[AnonymBruker]

Kanskje du kan ha delansvar for en hund, altså en hund du eier/låner noen dager i uka over en bestemt tid. Eventuelt et dyr som ikke lever så skrekkelig lenge, som hetterotter/hamster eller noe slikt.

Anonymkode: f830a...2da

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg er en jente på 17 som har ufattelig lyst på et kjæledyr. Dyr er det eneste i hele verden som faktisk får meg til å føle glede, og som får meg til å føle at jeg er verdt noe.

Jeg hadde kanin for noen år tilbake, men kaninen døde etter 4 år, og siden da har jeg hatt et tomt hull i hjertet mitt. Jeg skaffet meg valp i sommer etter å ha tenkt på det i flere år, men etterhvert skjønte jeg at å ha valp og i tillegg gå på skole og jobb er en dårlig kombinasjon. I tillegg må jeg flytte hjemmefra og studere videre neste år, og siden valpen var min og familien ikke kan noe om hund, så jeg måtte selge valpen. Der og da tenkte jeg det var det beste, spesielt for valpen, for jeg solgte henne til en familie med tre andre hunder, som jeg stoler 100% på. Jeg vet med sikkerhet at de ikke kommer til å selge valpen videre, så der har valpen fått et fast og trygt hjem for resten av livet. 

Problemet nå er bare at jeg savner valpen min så veldig. Jeg har tenkt mye på det, og det har gått opp for meg hvor glad og lykkelig jeg faktisk var i sommer, tross alt stresset, det morsomme jeg gikk glipp av med venner, og all søvnen jeg mistet. Jeg savner valpen så utrolig mye! Savner dagen jeg hentet den, når den lå i senga mi og sov og når den fulgte etter meg uansett hvor jeg gikk. 

Jeg spurte foreldrene mine om jeg kunne kjøpe en kanin, for å fylle tomrommet, men det nekter de meg, fordi jeg neste år må ut å studere og de må ta vare på kaninen (forståelig nok). Jeg har også tenkt mye på å skaffe en hest jeg kan ha på for en gang eller to uka, men jeg har ikke råd til å betale 1000 i måneden for å passe på en hest, i tillegg til å kjøre frem og tilbake, siden jeg ikke har lappen. 

Føler livet mitt uten dyr er helt meningsløst og kjedelig. Jeg begynner å gråte hver gang jeg ser en hund ute på tur, og i går så jeg på filmen ''Max'' og herregud jeg gråt under hele familien - Og jeg gråter aldri når jeg ser på film'' (Filmen handler om en hund). Jeg gråter hver gang jeg tenker på kaninen jeg hadde, eller valpen jeg hadde, og lengter så forferdelig etter et kjæledyr jeg kan ta vare på. Tomrommet dreper meg, og spesielt om høsten og vinteren, hvor jeg ofte blir veldig ''deprimert''. Gruer meg ufattelig mye til uti november og desember og januar og februar, fordi jeg føler meg alltid så ufattelig alene i de månedene. 

Dyr er altså uaktuelt pga. skole og videre studier neste år. Det er egoistisk av meg å skaffe et dyr når jeg vet jeg ikke kan ta vare på dyret neste år på denne tiden, men jeg er så utrolig frustrert og alene. Hver enste dag, og jeg sverger, hver eneste dag, tenker jeg på hvor mye jeg gleder meg til å bli ferdig utdanna, skaffe et eget sted og bo, for så å skaffe et kjæledyr. Det er det eneste som faktisk gir meg motivasjon til å gjøre det bra på skolen, og det eneste jeg ser frem til i livet akkurat nå. 

Vet ikke hva ejg ville med dette, bare få ut frustrasjonen kanskje... Dere tenker sikkert det verste om meg, men måtte få det ut på en eller annen måte. Beklager om det ble veldig rotete.

Anonymkode: 4f0e4...bfc

Kanskje du kan være fosterhjem for en hund eller katt? Dette er bare for en periode til de finner noen som kan adoptere dyret

Anonymkode: 41e06...c67

[AnonymBruker]

Å gråte hver gang du ser en hund virker ganske ekstremt for meg. Er du sikker på at du ikke har andre underliggende problemer? Depresjon? Kanskje en psykolog hadde vært et bedre alternativ enn et dyr?

Anonymkode: 71ef3...242

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje du kan ha delansvar for en hund, altså en hund du eier/låner noen dager i uka over en bestemt tid. Eventuelt et dyr som ikke lever så skrekkelig lenge, som hetterotter/hamster eller noe slikt.

Anonymkode: f830a...2da

Jeg føler ikke at tomrommet fyller seg når jeg passer på andres hunder. Har prøvd det, og føler i grunn ingenting. Blir aldri glad i hundene uansett hvor nydelige de måtte være. Hamster og slikt er uaktuelt siden moren min er livredd for dem. 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje du kan være fosterhjem for en hund eller katt? Dette er bare for en periode til de finner noen som kan adoptere dyret

Anonymkode: 41e06...c67

Fosterhjem har jeg også tenkt på, men har ikke funnet noen hunder fra dyrebeskyttelsen eller lignende, og foreldrene mine liker ikke katter dessverre

Anonymkode: 4f0e4...bfc

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også tenkt mye på å skaffe en hest jeg kan ha på for en gang eller to uka, men jeg har ikke råd til å betale 1000 i måneden for å passe på en hest, i tillegg til å kjøre frem og tilbake, siden jeg ikke har lappen. 

Anonymkode: 4f0e4...bfc

Har du erfaring med hest? Det er absolutt mulig å finne hester som man kan få stelle med uten å betale så mye, særlig om du er fornøyd med å ri på rolige turer og pusle i stallen. Kanskje lettere å finne noen hvis man kikker utenfor de store ridesentrene. Noen er mer opptatt av å finne rett person til å ta seg av hesten en dag eller to i uka, enn om de får betalt for det.

Det kommer jo litt an på hva du kan bidra med for hesteeier og om det er mange om beinet i akkurat ditt område. Noen tenker at man ikke vil finansiere andres hobby og tilby dem å låne hesten gratis, mens andre er i en situasjon hvor de bare er glade for å få en håndsrekning. 

Men klart, har du ikke særlig erfaring med hest er det nok vanskeligere, for de fleste ønsker seg jo noen som kan stelle hesten uten at man trenger å stå ved siden av å passe på at alt blir gjort riktig. 

 

Anonymkode: 2b71f...8b6

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du erfaring med hest? Det er absolutt mulig å finne hester som man kan få stelle med uten å betale så mye, særlig om du er fornøyd med å ri på rolige turer og pusle i stallen. Kanskje lettere å finne noen hvis man kikker utenfor de store ridesentrene. Noen er mer opptatt av å finne rett person til å ta seg av hesten en dag eller to i uka, enn om de får betalt for det.

Det kommer jo litt an på hva du kan bidra med for hesteeier og om det er mange om beinet i akkurat ditt område. Noen tenker at man ikke vil finansiere andres hobby og tilby dem å låne hesten gratis, mens andre er i en situasjon hvor de bare er glade for å få en håndsrekning. 

Men klart, har du ikke særlig erfaring med hest er det nok vanskeligere, for de fleste ønsker seg jo noen som kan stelle hesten uten at man trenger å stå ved siden av å passe på at alt blir gjort riktig. 

 

Anonymkode: 2b71f...8b6

Jeg har erfaring med hest og hat gått på flere ridekurs. Er vel omtrent 3-4 år siden jeg måtte slutte pga. Skole og at det blefor dyrt, men har ikke glemt det viktigste. Har sett på finn.no om folk som leter etter forrytter, men enten er hestene for høye (jeg er ganske lav), ellers ønsker de en utrolig erfaren rytter, ellers må jeg betale mye. 

Anonymkode: 4f0e4...bfc

[Ruccula]

Jeg sybes det er bra at du selv innser at du ikke kan ha noe dyr nå i din livssituasjon. Og jeg forstår veldig godt at livet føles tomt uten dyr. For meg er dyr den største gleden i livet <3

Hva med å passe hunder for andre? Det finnes mange triste hunder der ute som bor i familier som egentlig ikke hsr tid til dem.  så kan du komme og gå tur, ta med hunden på hundetrening, ha den en helg osv